Jamie Oliver, Rasmus Kofoed, Rene Redzepi ... Det er langt mellom kvinnene blant verdens mesterkokker. Faktisk utgjør de bare om lag én prosent blant de kokkene som har tatt imot en eller flere Michelin-stjerner.

Hvorfor er så mange mesterkokker menn?

SPØR EN FORSKER: Kjønnsfordelingen er skjev i den gastronomiske verden. De aller fleste anerkjente kokker er menn. Hvorfor er det egentlig slik?

Brian Mark Hansen er til daglig kjøkkensjef ved Søllerød Kro. Han er også Europas beste kokk. Han har nemlig vunnet gull i Bocuse d'Or, den kanskje mest prestisjetunge prisen i kokkeverdenen – i hvert fall i Europa – og kvalifiserer seg dermed til verdensmesterskapet i januar 2023.

Sju dansker har vunnet enten første-, andre- eller tredjeplassen siden konkurransen begynte i 1987. Rasmus Kofoed vant gull i 2011, Kenneth Toft-Hansen i 2019. Kofoed er dessuten den mestvinnende danske kokken i konkurransen. Han vant bronse, sølv og til slutt gull i henholdsvis 2005, 2006 og 2011.

Mange nordmenn har også vunnet. Bent Stiansen, Terje Ness, Charles Tjessem, Geir Skeie og Ørjan Johannessen har alle vunnet gull.

Er det en tilfeldighet at alle de som er nevnt, er menn? Egentlig ikke. For kjønnsfordelingen er skjev i den gastronomiske verden.

Kjøkkensjefene er ofte menn, og bare omkring 1 prosent av Michelin-kjøkkensjefene er kvinner.

Kanskje er det derfor Morgen, en av videnskab.dks lesere, har skrevet:

– Selv om både menn og kvinner jobber i de fleste forhold, er det fortsatt ofte kvinnen som står for og har kjennskap til matlaging. Likevel ser de aller fleste mesterkokker ut til å være menn. Hvordan kan det henge sammen? Finnes det en vitenskapelig forklaring?

Fortsatt flest kvinner i private kjøkken

– Forskningen bekrefter at det er en enorm forskjell på om matlaging er profesjonell eller privat. I løpet av de siste 20 årene har det blitt betydelig flere menn som lager mat hjemme. Spesielt i de nordiske landene er det slående, sier Jonatan Leer, forsker ved Institut for Kultur og Læring ved Aalborg universitet i Danmark.

Det gjelder ikke bare middelklassen. Nei, det gjelder også arbeiderklassen. Men det er fortsatt kvinnene som lager mest mat.

– Det er annerledes på de profesjonelle kjøkkenene. Det er 27 restauranter med en Michelin-stjerne i Danmark. Bare én har en kvinnelig kjøkkensjef (Ti Trin Ned, red.). Det er helt absurd. Ingen andre fag har den ulikheten. Det er en gigantisk kjønnsforskjell, sier Leer.

Men innen noen typer profesjonelle kjøkken, som kantiner og i barnehager, er det flest kvinner.

– Det er ikke prestisje i det offentlige, så der er det mye kvinner. Det det er prestisje, forsøker mennene å overta, sier Leer.

Mannlig dominert arbeidsmarked

Det er vanskelig å forklare hvorfor det er slik.

– Det er et globalt problem. Man har snakket om det i restaurantbransjen i en del år, men det er vanskelig å gjøre noe med.

Jonatan Leer forteller om studier der kvinner forteller at de må handle på bestemte måter hvis de skal ha lederposisjoner, enten ekstremt autoritært eller ekstremt omsorgsfullt, og det har de som regel ikke lyst til.

– Det er bestemte roller de får. Det er også en del som framhever barsel. Det er vanskelig å ha en familie i en bransje der man jobber om kvelden, sier Leer.

Bent Greve, professor i samfunnsvitenskap ved Roskilde Universitet, er enig i at kokkefaget er dominert av menn.

– Kokker har ugunstige arbeidstider, og mange kvinner mener det passer dårlig med å ha et familieliv, sier Greve.

– Det er ikke familievennlig.

– Arbeidskulturen er ekstremt maskulin. Den er styrt av patriarkalske, nesten militaristiske idealer som mange kvinner ikke trives med, sier Jonatan Leer.

Tar tid

Og det tar lang tid å endre kjønnsbalansen.

Men det vil skje til slutt, mener Bent Greve. Det er allerede flere eksempler på at fagfelt har blitt mer likestilt; det gjelder blant annet leger og økonomer.

– På noen områder har vi sett en endring. Men på kokkeområdet har det ikke virket attraktivt. Ja, mesterkokker får anerkjennelse, men det er et stort arbeidsmarked, både offentlig og privat, der vilkårene er helt annerledes, sier Greve.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS