Har du satt deg ned for å lese et lovverk og snublet i vanskelige ord som er laget av og brukt av jurister?

Jurist Jon Christian Fløysvik Nordrum anerkjenner at det kan være et problem. Det sier han i en artikkel på Språkrådets nettsider.

Nordrum er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo (UiO). Han har jobbet lenge med lovgivning, lovskriving og lovkvalitet.

Nå leder han prosjektet «Klarspråk i juridisk forskning og undervisning». Det skal lære studenter å skrive så folk flest forstår.

– Det vi lærer på jusstudiet, er å tolke rettskilder som andre har skrevet. Men vi lærer egentlig ikke å skrive det selv, sier Nordrum til forskning.no.

– Litt tabloid kan man si at jusstudentene lærer å lese, men ikke å skrive.

LES OGSÅ

Takk og merci: Hvorfor høres noen språk vakrere ut enn andre?

Misforsto reglene

For 15-20 år siden satt han i Justisdepartementets lovavdeling og skrev lover og vurderte hva som er gode lover og godt lovspråk.

På samme tid ble han far for første gang, og snart var tiden kommet for å søke barnehageplass.

For å gjøre det i Oslo kommune i 2010, skulle man i søknaden sette opp en viktig prioritering av hvilke barnehager man ønsket plass i, forklarer Nordrum.

Juristen misforsto imidlertid reglene for prioriterte barnehage-valg.

– Fikk tid til å reflektere over klart lovspråk

– Resultatet ble at vi fikk barnehageplass i en helt annen bydel enn der vi bodde.

Han og familien bodde på St. Hanshaugen, mens barnehagen lå i bydel Gamle Oslo.

– I ett år brukte jeg halvannen time hver dag til og fra for å levere barnet. Jeg fikk tid til å reflektere litt over klart lovspråk i den perioden, for å si det sånn.

På samme tid som misforståelsen oppsto, tok Kunnskapsdepartementet kontakt med Nordrum og ønsket ham tilfeldigvis inn i barnehagelovutvalget.

De mente åpenbart at han var blant landets fremste eksperter på barnehagerett.

– Det var forutsetningen for å spørre meg. Ikke bare var jeg jurist, men jeg hadde arbeidet litt med undervisningslovgivning i lovavdelingen og hadde ellers en del erfaring med lovgivningsarbeid.

Like fullt misforstod han reglene. Det fikk ham til å fundere på hvordan folk som har langt mindre erfaring med juridisk språk enn ham selv, klarer å orientere seg i landskapet.

Svaret er ganske enkelt at folk ikke alltid klarer det.

NAV-skandalen: Når mange misforstår viktig ordlyd

Han mener NAV-skandalen i 2019 er et godt eksempel på at det fort kan gå galt.

En del av sakene handlet om at nordmenn misforsto skjemaer fra NAV og dermed fylte ut feil. Nettopp utforming av skjemaer er en utfordring.

– Feil utforming kan lede til at man mister rettigheter eller i verste fall blir straffet for å ha gitt feil opplysninger, sier Nordrum.

Selv om det er helt uten overlegg.

– Og det har skjedd mange flere ganger at jeg opplever regler som vanskelige å forstå.

– Et maktspråk

Klart og forståelig språk er spesielt viktig på områder der jussen er viktig, mener Nordrum.

– Jussen er et maktspråk. Derfor må heller ikke jussen som fagspråk ligge langt fra jussens allmennspråk.

Han forklarer det med at jussens fagspråk påvirker lovspråket, og lovspråket påvirker forvaltningsspråket. Det påvirker til syvende og sist det språket som møter folk som skal søke om barnehageplass, trygd, sosialstønad eller byggetillatelse.

– Derfor spiller det større rolle om juristenes språk er uklart enn om økonomenes språk er uklart – selv om det også er et problem, argumenterer Nordrum.

Språket skal tilpasses ulike sjangre

Språksatsingen skal gjøre juss-språket klarere fra bunnen av gjennom forskning, formidling og undervisning. Det er etter hvert mange ansatte som er involvert i å bygge det inn i jussutdanningen.

De har etablert Senter for erfaringsbasert juridisk læring. Senteret skal lære studentene å ikke bare skrive akademiske tekster, men også sjangre som brukes i det virkelige liv. Som utredninger, prosesskrifter eller kontrakter.

– Man må ha en oppfatning av klarspråk som er tilpasset sjangrene det er snakk om. En tekst skal gjøre en jobb og har en funksjon, og ulike tekster har ulike funksjoner.

En lovtekst må bygges opp og skrives til en viss grad annerledes enn et brev, som i mye større grad kan tilpasses den enkelte person og som gjelder der og da. En lov skal derimot stå over lang tid, forklarer Nordrum.

Skal brukes på hele juss-studiet, og ikke bare på UiO

Nordrum og kollegene samarbeider med humanistisk fakultet på UiO, som nå har en egen bachelor i klart språk, og Universitetet i Bergen.

Selv har Nordrum ansvaret for Lovlab, der studentene lærer å skrive forståelige lover.

Det handler om rettssikkerhet for deg og meg, mener Nordrum.

les også

Forskere har sett på hva som gjør at folk blir værende på en nettside

– Ulike faggrupper har vanskelig for å forstå hverandre

Men fagfolk kan også ha problemer med kommunikasjonen seg imellom, forteller Nordrum i artikkelen fra Språkrådet.

– Ulike faggrupper har vanskelig for å forstå hverandre. Teknologene, juristene og samfunnsviterne har alle ulik fagterminologi.

Det kan gjøre det vanskelig for folk når budskapet kommer ut i offentligheten. Det samme ordet kan noen ganger bety ulike ting i forskjellige offentlige tjenester.

Det er et problem, mener Språkrådet.

– Aller helst bør ordene bety det samme for folk, både når de møter Nav, skatteetaten og Lånekassen, sier direktøren i Språkrådet, Åse Wetås, i artikkelen.

Hun understreker også hvor viktig det er med forståelige lovtekster.

Forskere synes selv at faguttrykk er vanskelig

I 2021 skrev forskning.no om en studie som viste at forskere selv sliter med det akademiske språket.

Italienske forskere undersøkte sjargong-situasjonen i akademia og tok for seg 21 486 vitenskapelige artikler om huleforskning. I huleforskningen møtes forskere fra mange ulike fagfelt – fra geologi til arkeologi og zoologi.

Forskerne bak studien fant mange spesielle faguttrykk, og forskerne fra ulike fagfelt var uenige om bruken av de forskjellige.

De fant også ut at artiklene med flest spesielle faguttrykk ble minst sitert. Antallet siteringer handler om hvor ofte andre forskere trekker inn studien i sin forskning.

Universiteter med lav status brukte unødvendige faguttrykk

En annen studie viste at forskere og studenter fra universitetet med lav status bruker flest unødvendige fagord.

Samtidig er ikke alle faguttrykk unødvendige, sa professor i leksikografi ved UiO, Ruth Vatvedt Fjeld til forskning.no i 2018.

– Du trenger et visst vokabular for å formidle forskning. For å relatere funnene dine til en teori, trenger du disse begrepene og det abstrakte språket. Kompliserte sammenhenger kan ikke formidles på en veldig enkel måte. Men det betyr ikke at du skal jåle deg til med vanskelige ord og uttrykk.

les også

Nytt verktøy kan gi oss mer nynorsk, tror eksperter

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.