Fransk er vakkert, og dansk er stygt. Slik lyder de utbredte fordommene om ulike språk. Hvorfor har vi det slik?(Foto: nito / Shutterstock / NTB)
Takk og merci: Hvorfor høres noen språk vakrere ut enn andre?
SPØR EN FORSKER:Vakre språk har noen kjennetegn, men det handler mer om makt og prestisje, mener språkforskerne.
Frederik Guy HoffSonneJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
«Mesdames et Messieurs, soyez les bienvenus.»
Flott, eller hva? Hvem vil ikke snakke flytende fransk?
Albert Mose fra København lurer på om hvorfor noen språk høres vakrere ut enn andre. Han mener at dansk ikke blir oppfattet som et pent språk.
Er det helt subjektivt hva vi oppfatter som et vakkert språk, eller har folk samme oppfatning? spør Mose.
– Det er et vanlig spørsmål, sier den pensjonerte språkforskeren Hans Götzsche.
Det er to veier å lete etter en god forklaring.
Man kan lete etter et rent lingvistisk svar: Er noen språk mer behagelige for øret enn andre?
Eller man kan se i kulturen. Er det det vi lærer i skolen, ser på film, og hører fra foreldrene våre, som bestemmer om vi oppfatter et språk som vakkert?
Snakker tysk til hesten og italiensk til kvinner
Men hvilke språk oppfatter vi som vakrere enn andre?
Det finnes ingen studier av dette. Men det er en utbredt forestilling.
«Jeg snakker spansk til Gud, italiensk til kvinner, fransk til menn og tysk til hesten min», skal Karl 5. ha sagt. Han var konge av Spania fra 1516 og tysk-romersk keiser fra 1519.
På 1700-tallet snakket de fransk ved europeiske hoff. Og fransk er kjent for å være et pent språk.
Lita Sander Lundquist, språkforsker og professor emeritus ved Copenhagen Business School, husker godt da hun hørte fransk for første gang.
– Jeg var ti år og skulle leie ski et sted i Sveits, og det var en familie der som fascinerte meg. Så spurte jeg faren min hva det var for et språk de snakket, og han sa at det var fransk. Det ville jeg lære, og det gjorde jeg, forteller Lundquist, som er utdannet i fransk og har forsket på det franske språket.
Svensk har også et godt rykte
Når Hans Götzsche skal svare på hvorfor noen språk er vakrere enn andre, pleier han å henvise til en undersøkelse som tidligere professor Erik Hansen gjorde på sine studenter ved Københavns Universitet:
– Han spurte studentene hvilket språk de syntes var vakrest. Fransk kom alltid ganske høyt opp, men det som scoret høyst, var svensk, sier Götzsche.
Det blir underbygget av en studie fra 2016, der en gruppe nederlandske forskere ba tyskere og kinesere vurdere dansk og svensk. Her scoret svensk klart høyere enn dansk.
Annonse
Bred enighet om at dansk er stygt og vanskelig
Selv om det er vanskelig å påvise at noen språk er vakrere enn andre, er det mye som tyder på at dansk scorer dårlig i de fleste utlendingers ører.
En nordisk studie fra 2005, som undersøkte unge skandinavers forhold til dansk, norsk og svensk, viste tydelig at finner, nordmenn og svensker mente dansk var både styggest og vanskeligst å forstå.
– Andre i Norden har store problemer med dansk, påpeker Hans Basbøll, språkforsker og professor emeritus ved Syddansk Universitet. Det underbygges i et hav av historiske kilder, legger han til.
Den irske forfatteren Robert Molesworth (1656–1725), skriver for eksempel om sitt ubehag over det danske språket:
«Språket er veldig stygt, ikke ulikt irsk ved sin pipende, jamrende tone. Kongen, hele adelen og mange borgere snakker tysk innbyrdes og fransk med utlendinger. Jeg har hørt mange høye embetsmenn skryte av at de ikke kan dansk.»
På midten av 1500-tallet ble dansk beskrevet slik av en svenske – sannsynligvis biskopen Hemming Gadh (1450–1520):
«Dessuten nedverdiger danskene seg ikke til å snakke som andre folk, men presser fram ordene som om de skal til å hoste, og det ser ut som om de – delvis med vilje – vender ordene i strupen før de kommer ut.»
Han fortsetter:
«Og de fordreier munnen når de snakker, de vrir og vrenger den ved å trekke overleppen til venstre og underleppen til høyre, ettersom de mener at det er en spesiell pryd og glede å gjøre det.»
Sitatet illustrerer «det danske støt»: at man på en måte kaster ordene ned i strupen og hoster dem opp igjen, ifølge Basbøll.
Vakre språk er musikalske og tydelige
Annonse
Men hvorfor er noen språk, for eksempel fransk og svensk, vakrere enn andre, for eksempel dansk?
La oss begynne med den rent lingvistiske forklaringen.
Noe av det som kjennetegner de tradisjonelt vakre språkene, er at de har en viss musikalitet, påpeker Lita Lundquist:
– Mer teknisk heter det prosodien. Det er forklaringen på hvordan talestrømmen er organisert i et språk. Det er veldig ulikt fra språk til språk.
– Når jeg snakker, organiserer jeg det jeg sier, i rytmeenheter. Rytmen i et språk hjelpes på vei av intonasjon. Et språk som italiensk har en intonasjon og setningsmelodi som et sangspråk, og det er jo også operaens språk, legger Lundquist til.
I «vakre språk» er prosodien musikalsk. De går mer opp og ned i tonene, noe som gir en god rytme.
– Svensk har musikalske aksenter i uttalen. Så i det ene hjørnet har vi danskene, som mumler, og i det andre har vi noe som lyder som sang, forklarer Hans Götzsche.
NRKs satire på det danske språket gir innblikk i hvordan dansk oppfattes av utlendinger. (Video: NRK / Uti Vår Hage)
– Tenk på «gata», som de sier på svensk, sammenlignet med danske «gade». Det svenske er svært artikulert, mens det danske er mer utflytende, supplerer Lita Lundquist.
Avatar og Star Trek hjelper oss på vei
En annen måte å undersøke hva som kjennetegner vakre og stygge språk, er oppdiktede språk fra film og TV. Det forteller Peter Bakker, førsteamanuensis i lingvistikk ved Aarhus Universitet.
Han nevner språkene hos de krigerske romvesenene i Star Trek, klingonene, som snakker språket «klingon», og det oppdiktede språket blant vesenene, na’vi’ene, i filmen Avatar.
– I Avatar er språket laget for å lyde veldig vakkert. De har noen flotte vokaler og er svært artikulerte. Det er ingen stygge lyder, som det er hos klingonene, som snakker veldig hakkete, forklarer Bakker.
Annonse
– Det viser hva man, ut fra et vestlig perspektiv, anser som vakre og stygge språk, legger han til.
Derfor er dansk så stygt: Hakking og lukkelyder
Det leder oss videre til det danske språket. For hva er det som er så stygt med dansk?
Som nevnt er den utydelige mumlingen noe som mange merker seg.
– Jeg husker at min franske lærer på første år på universitetet spurte om jeg hadde en halssykdom. Dansker uttaler ofte lyder langt nede i halsen, mens franskmenn har lydene lenger fram i munnen. Det kan bidra til at dansk ikke lyder vakkert, forteller Hans Basbøll.
– Jeg tror at svekkelsene av både vokaler og konsonanter gjør at dansk virker mer slapt, legger han til.
Hans Götzsche er enig:
– Vi mumler faktisk rent objektivt, sier han og legger til at dansk også har et problem med r-lyden. R uttales veldig langt tilbake i munnen, som når dansker for eksempel sier «rød». Igjen lyder det som om de sluker ordet.
Også Lita Lundquist mener at r-lyden er en svakhet ved dansk. Hun kaller den en «drøvel-r».
– Når dansker sier «skrik», blir det en slags strupelyd, sier hun.
– En annen ting er støt, som gjør at dansk kan lyde hardt og opphakket. Fransk har ikke dette. I fransk har derimot en intonasjon som en melodi som går opp ved hver rytmegruppe og ned ved slutten av setningen.
Men dette er bare gjetning, understreker forskerne. Dette er det ikke forsket på.
Handler om prestisje og stereotyper
Annonse
En annen forklaring på at vi synes at noen språk er vakrere enn andre, finnes i kulturen.
– Hva vi synes om et språk, dialekt eller en sosiolekt, handler mer om hva vi forbinder med de som snakker språket eller dialekten, sier Thomas Olander, førsteamanuensis i indoeuropeiske språk ved Københavns Universitet.
– Hvis mange synes at fransk er vakkert, skyldes det at Frankrike har hatt høy prestisje i flere hundre år, sier han.
Også Peter Bakker merker seg at vurderingene våre av språk er subjektive. Det er forbundet med prestisje og det vi har lært på skolen, sier han.
I studien spiller forskerne av korte opptak med setninger på fransk og engelsk, snakket av samme person. Deltakerne i studien blir bedt om å beskrive personen som snakker.
– Blant kanadierne, som er tospråklige, hadde fransk lav prestisje den gangen, og det viste seg i vurderingene. Personen ble vurderte som upålitelig og mindre velkledd når vedkommende snakket fransk, forteller Bakker.
Det understreker at fransk ikke har samme høye status alle steder i verden og at språk henger sammen med våre sosiale og kulturelle holdninger.
Hva synes språkforskerne?
Det finnes altså ikke ett svar på hvorfor noen språk blir sett på som vakrere enn andre.
Men hva synes språkforskerne selv?
Nysgjerrig på klingon? I denne videoen kan du få en liten leksjon. (Video: CNET).
– Alle språk kan være vakre. Som språkforsker setter jeg mer pris på at man behersker et språk. Skuespiller Jørgen Reenberg behersker dansk, og når han snakker og synger det, er det et veldig vakkert språk, sier Hans Götzsche.
Peter Bakker, som opprinnelig er fra Nederland, forteller at han vurderer om språk er vakre ut fra et grammatisk synspunkt.
– Jeg liker for eksempel tok pisin, som de snakker på Papua Ny-Guinea.
Språket tok pisin er kreolsk, det vil si et språk som var en blanding av flere språk, men som har blitt morsmålet til en befolkning, og det er delvis basert på engelsk.
– På tok pisin hadde de ikke et ord for «hår», men da de fikk bruk for det, ble det gras bilong head, fra grass belong head. Det synes jeg er en flott nyskapning, sier Bakker.
