Pepperkaker, ribbe, juleøl – og en jevn strøm av julegodterier.

Det er oppskriften på en typisk julemåned. Og etter jul følger nyttårsfest med enda flere gode måltider.

Men når festlighetene har lagt seg, hodepinen er borte, og den gode maten synker til bunns, må beltet kanskje spennes litt ut.

Det viser en stor europeisk studie kalt NoHoW, som har fulgt over 1600 menneskers vekttap over 18 måneder i Danmark, Storbritannia og Portugal.

Da jule- og nyttårsstrabasene var overstått, hadde vekten i gjennomsnitt steget blant deltakerne i studien, viser resultatene som er publisert i tidsskriftet PLOS ONE.

– De holdt et stabilt vekttap fram til desember og januar, men da la de på seg, sier Berit Lilienthal Heitmann, som er professor ved Københavns Universitet og leder av NoHow-studien.

Deltakerne hadde gått ned elleve kilo i gjennomsnitt før studien. De har altså jobbet med å få til vekttap over tid.

En halv kilo kan bli til mange ekstra

Deltakerne i studien la på seg omkring halvannen kilo fra begynnelsen av desember til begynnelsen av januar, men gikk senere bare ned én kilo.

Dette mønsteret gjaldt alle de tre landene.

– Vi kan se at høytidene har konsekvenser. Hvis tendensen fortsetter i flere år, blir det ekstra halve kiloet til en del kilo. Vi ser det er vanskelig å reversere dette senere, fortsetter Heitmann, som også er forskningssjef på Parker Instituttet ved Frederiksberg Hospital.

Et av de største studiene av sitt slag

Studien er del av et stort EU-prosjekt der forskerne blant annet har forsøkt å hjelpe over 1600 deltakere med å holde på et vekttap over 18 måneder.

Deltakerne ble delt inn i ulike grupper:

• En gruppe som bare veide seg.
• Tre grupper som fikk motivasjonshjelp fra en app.

Hvordan deltakerne valgte å håndtere vekten, var opp til dem selv.

Dessuten fikk deltakerne utlevert en vekt og en skritteller. Minst to ganger i uken – ofte mer – gikk deltakerne på vekten, og dataene har blitt sendt rett til forskerne.

– Det er det største vitenskapelige datamaterialet med ukentlige vektmålinger og bevegelsesmønstre minutt for minutt. Det har blant annet gjort det mulig å studere hva som skjer i ulike årstider og høytider, sier Berit Lilienthal Heitmann.

– For meg er det mest overraskende hvor stabilt vekttapet var på hverdager, med systematisk stigning over helgen. Det ble etterfulgt av tilsvarende fall i løpet av uken, helt til julesesongen. Da økte kroppsvekten, fortsetter professoren.

Det er et kjent fenomen

Resultatene overrasker ikke førsteamanuensis Christoffer Clemmesen, som påpeker at de nye resultatene stemmer godt med tidligere forskning.

I forskningsverdenen kalles det «Holiday weight gain».

Både Berit Lilienthal Heitmann og Christoffer Clemmesen framhever et kjent ordtak som kanskje bør revideres:

– Det er en kjent floskel som lyder: Det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår som er viktig. Det er det du spiser mellom nyttår og jul. Men her kan vi jo faktisk se at det ikke stemmer, sier Clemmesen, som er førsteamanuensis ved Københavns Universitet, Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research. Han har ikke vært med på studien.

– Vi skal ikke stå med en hevet pekefinger. Men det viser at vi bør være spesielt oppmerksomme i høytidene, fortsetter han.

Resultatene vitner om behovet for å rette ekstra oppmerksomhet mot høytidene, for det er vanskelig å kvitte seg med julefettet igjen på lang sikt, påpeker Berit Lilienthal Heitmann.

Gjelder flere land

Ifølge de to forskerne gjelder fenomenet flere land.

Mediet Livescience har tidligere omtalt en studie i tidsskriftet The New Journal of Medicine, der forskerne undersøkte vektøkning i Tyskland, Japan og USA.

Resultatene viser, ifølge Livescience, at:

• Tyskerne la på seg 1 kilo gjennom jul og nyttår.
• Amerikanerne la på seg 0,6 kilo.
• Japanerne la på seg 0,5 kilo. Japanerne la også litt på seg i mai, i en ukes ferie i forbindelse med «den gylne uken». Da hyller japanerne tidligere ledere og feirer grunnloven sin.
  

Deltakerne i denne studien slanket seg ikke. Men de fikk også utfordringer med å kvitte seg med de ekstra kiloene etter høytidene.

Christoffer Clemmesen mener det viser at høytider er en vektutfordring i mange land.

Han mener det kan være interessant å forske mer på om en del av fedmeepidemien kan tilskrives høytider.

Referanse:

Jake Turicchi mfl.: Weekly, seasonal and holiday body weight fluctuation patterns among individuals engaged in a European multi-centre behavioural weight loss maintenance intervention, PLOS ONE, 2020. Doi.org/10.1371/journal.pone.0232152

Elina E. Helander mfl.: Weight Gain over the Holidays in Three Countries, N Engl J Med, 2016. Sammendrag DOI: 10.1056/NEJMc1602012, New England Journal of Medicine

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.