En fjøsnisse og en nissekone drikker juleøl og danser mens en gris står på taket. Eller en nisse sitter med en tom flaske i fanget og ser ut som om han har vondt i hodet, mens en annen ligger døddrukken på magen.

Slik kunne gjerne julekort se ut på slutten av 1800-tallet og frem til 1950-tallet.

− Nissekort er de tidligste norske julekortene vi vet om, sier Guro Tangvald, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, som har et stort arkiv med gamle julekort.

Det fantes to forskjellig typer nisser. Noen kort hadde illustrasjoner av den amerikanske nissen eller rettere sagt den tyske, før Coca-Cola-reklamene kom.

Men de fleste viste norske fjøsnisser, som slett ikke bare var snille og greie.

Koselig, grotesk eller vemodig

Motivene kan for eksempel være nisser som fester og slåss, forteller Tangvald.

− En del av disse fulle nissene er ganske snille og koselige, mens andre tegnere lagde litt groteske motiver. Det finnes for eksempel flere kort i serie med nisser som henter grisen, deler den opp og får den på fat, sier hun.

Andre motiver var kanskje litt vemodige, som julekortet med en fjøsnisse som har sovnet ved siden av grøtbollen.

− Jeg synes han ser så ensom ut. En del av de tidlige julekortene er litt mørkere enn det vi er vant til i dag, sier Tangvald

Men fjøsnisser er slett ikke det eneste motivet som var populært på julekort før i tiden.

Folk hadde egne postkortalbum

De første julekortene var såkalte overrekkelseskort.

Kortene var trykket på kartong, som var cirka dobbelt så tykke som dagens postkort. Hvis de skulle sendes i posten måtte de legges i en konvolutt.

Det tynne postkortet, hvor frimerket og adressen kunne være på selve kortet, kom rundt 1900. Og dette ble starten på postkortenes gullalder, som varte til rundt 1920.

− Da eksploderte bruken over hele Europa. Postkort ble samleobjekt og folk hadde egne postkortalbum, sier forskningsbibliotekaren.

Dette gjaldt også for julekort.

Glamorøse bilder av tilfeldige barn og voksne

Mange julekort fra denne tiden gjenspeiler datidens postkorttrend. Nemlig glamorøse fotografier av tilfeldige folk.

− De kalles glamourkort og viser bilder av kvinner eller barn i dus belysning. Disse var ofte importerte tyske, franske og britiske kort, sier Tangvald.

Julekortvarianten av disse vakre bildene var typisk pent kledde voksne eller barn ved et juletre eller en vakker familie som åpner gaver.

Istedenfor å sende julekort med fine bilder av seg selv eller barna sine, som mange av oss gjør i dag, sendte altså mange julekort med glamorøse bilder av ukjente folk.

Storhetstid for norske illustratører

Etter hvert tok de norske julekortene over. Fra 1920 til 1960 var det minst et par hundre forskjellige norske illustratører som lagde julekort, ifølge forskningsbibliotekaren.

Det resulterte i et stort mangfold av motiver.

Ett som gikk igjen på mange julekort, var barn som forbereder seg til jul.

− Det var en stor gruppe illustratører som brukte barn i motivene, som er veldig søte og koselige. For eksempel barn som baker eller titter spent inn på juletreet, forteller Tangvald.

Nasjonalromantiske motiver var også populære.

Det kunne være folk i bunad, snødekte landskap og dompaper i julenek.

Røde nisseluer som politisk budskap

Og noen julekort var politisk ladede.

Denne trenden ble spesielt synlig under andre verdenskrig. Tyskerne forbød nemlig røde nisseluer fordi de ble et symbol på norsk motstandskamp.

Fra disse årene finnes det julekort med nisser med luer i andre farger, som for eksempel grønn. Et annet julekort viser en kråke som stjeler den røde luen til en nisse. Kråken symboliserer tyskerne.

Thorbjørn Egner lagde også politisk ladede julekort under krigen. Ett av disse er en tegning av en barhodet nisse som klør seg i hodet og åpenbart ser etter luen sin.

Men også fotografier av kirker i et snødekt landskap kunne ha en politisk symbolverdi.

− Det var ikke lett for tyskerne å forby dette, men for de som sendte og fikk disse kortene, visste de at kirken symboliserte tradisjonell norsk jul, sier Tangvald.

Lite religion, mye mat

Ellers er det ikke så mange julekort som viser det kristne julebudskapet i arkivet til Nasjonalbiblioteket.

− Julekort var nok en mer verdslig ting i Norge. Det er en del engler riktignok, men lite Jesus, Maria og Josef i krybben og andre typiske religiøse julemotiver, sier hun.

Derimot finnes det mange julekort med fotografier eller illustrasjoner av et etegilde.

− Mat var veldig viktig i julekortene. Det finnes mange bilder av familier eller enkeltpersoner som spiser, sier Tangvald.

På kortene med fjøsnisser var det jo også ofte mat og drikke. Både levende griser som skal bli til julemat, juleøl og akevitt gikk igjen på nissekortene.

Alkohol finnes også på flere av de gamle nyttårskortene. Da postkortene hadde sin storhetstid på starten av 1900-tallet, sendte folk nemlig gjerne både julekort og nyttårskort til hverandre.

Disse nyttårskortene kunne for eksempel vise bilder av barn, voksne, engler eller nisser som skåler i sjampanje.

Fortsatt store stativer i bokhandelen

I dag finnes det mange alternativer til de klassiske julekortene. Noen sender digitale julehilsener, andre sender julebrev.

Og mange av de som fortsatt sverger til julekort, kjøper dem ikke i butikken. Istedenfor lager de fotokort av egne barn eller familie.

Men selv om storhetstiden for de norske julekortillustratørene er forbi, lever tradisjonen i beste velgående, ifølge Tangvald.

− Det er bare å legge merke til de store stativene med julekort i bokhandelen. De norske illustratørene er der fortsatt, men markedet er ikke like stort.

les også:

Juletida var superskummel før i tiden