Vil påvirke og påvirkes

– Kommer forskning på minoriteter minoritetene selv til gode? spør Rita Kumar.

Hun er leder for KIM-utvalget. KIM står for Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene.

Utvalget er oppnevnt av regjeringen for å tilrettelegge for dialog mellom minoriteter og myndigheter, og for å gi myndighetene råd og innspill i saker som er av prinsipiell betydning for innvandrerbefolkningen.

– Innvandrere selv refererer lite til forskning når de diskuterer. Hva kommer det av, spør Kumar.

Hun mener noe av svaret ligger i at resultatene av forskningen ikke formidles til dem det faktisk forskes på.

I Forskningsrådet brukte man i 2007 46 millioner kroner på slik forskning, et solid hopp fra 24 millioner i 2004.

Vil spørre, og få svar

Dhayalan Velauthapillai er medlem i KIMs kontaktutvalg, og sitter i referansegruppen til IMER-programmet. Han mener innvandrere må få en plass ved bordet før, under og etter forskningsprosjekter som har med innvandrerbefolkningen å gjøre.

– Hva er vitsen med forskningen hvis vi ikke kan bruke resultatene av den, spør Dhayalan Velauthapillai, medlem i KIMs kontaktutvalg

Velauthapillai mener mange innvandrere ikke kjenner seg igjen i forskningen. De ønsker seg forskning som tar utgangspunkt i deres egen situasjon. 

– Vi vil ha kunnskap om temaer som rasisme og kvaliteten på den tospråklige utdanningen i skolen. Den typen prosjekter kan få innvandrere interessert, sier han. 

Han tar til orde for mer kvalitativ forskning, og for å se innvandrere som en ressurs, slik at man ikke bare tar tak i problemer. Og han mener det er viktig å hente perspektiver som går utover den norske offentligheten. 

– Ofte oppfattes avvik som et problem, og arrangerte ekteskap oppfattes som et avvik i et norsk perspektiv. Men globalt sett er det den vanligste formen for ekteskap. Jeg mener det er viktig å ha forskere med ulike bakgrunner for å få inn flere perspektiver, sier han.

Velauthapillai ønsker seg fora der innvandrerorganisasjoner kan treffe forskere, for å sitte sammen og diskutere. Målet er å skape påvirkningsmuligheter før et prosjekt settes i gang, og å sikre formidling tilbake til dem det angår i etterkant. 

Timing viktig

Bjørn Hvinden er professor og forskningssjef ved NOVA, og leder i IMERs programstyre. Han mener timing er et nøkkelord for dialogen mellom minoritetene og forskere eller forskningsråd.

– Det er viktig å komme inn i rett tid. Det gjelder først og fremst i forhold til nye satsninger, sier han.

– Jeg mener det er viktig med mer kontakt. Jeg har erfaring med forskning på tatere i Norge, og hadde vi ikke fått i gang en formalisert avtale med den viktigste av organisasjonene deres fra starten av, ville vi fått mye mindre ut av prosjektet.

– Kanskje hadde det ikke latt seg gjennomføre i det hele tatt, sier Hvinden.

– Dialogen var også viktig for tolkingen og formidlingen av funnene. Og resultatene vi kom fram til var viktige da Stortinget i neste runde avgjorde hva slags anerkjennelse, oppreisning og erstatninger taterne skulle få for den behandlingen de hadde vært utsatt for, sier han.

Hvinden mener deltakelse fra representanter for minoritetsmiljøene gir en kvalitetssikring av tolkning av funn, og at det gir god mulighet til å formidle resultatene videre innad i minoritetsmiljøene.

– Trenger nye blikk

Berit Berg fra NTNU har lang fartstid som forsker på minoritetsfeltet. Også hun mener minoritetsrepresentantene kan gjøre en viktig jobb under de fleste faser i forskningsprosjekter.

– Forskningen har mange roller. Den skal sette tema på dagsorden, og den skal skaffe ny kunnskap. En ting flertallet av de som driver med eller bestiller forskning har felles, er et ønske om forandring.

– Så må vi se hvilken rolle brukerne av forskning kan ha i forhold til det. KIM kan sette dagsorden med å nevne ting som er underforsket. Men kanskje viktigere: Å si hvordan man ønsker at dette skal forskes på.

– Vi trenger nye blikk, og noen som spør seg hva vi får ut av de ulike formene for forskning. Norge er godt dekket når det gjelder tall gjennom Statistisk sentralbyrå sine grundige registre.

– Men det er en stor fortolkningsjobb som gjenstår, og her må brukerrepresentantene få være med. Utfordringen her ligger i å finne arenaer for felles fortolkninger, sa Berg.

Lenker:

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, KIM

Forskningsrådet: Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER)