Boringen startet for litt over to uker siden i et område som kalles Tarimbekkenet, nordvest i Kina.

Utstyret veier over 2.000 tonn og i enden av hullet – så dypt de kommer – vil det være minst 200 grader celsius, skriver avisen The Guardian.

Hva skal kineserne der?

11 kilometer dypt

Planeten vår består nemlig av tre deler: jordskorpe, mantel og kjerne.

Det er bare det øverste laget, altså jordskorpen det er mulig å utforske. Dette er den øverste og tynneste delen av jordkloden.

Likevel kan den være opptil 70 kilometer tykk, avhengig av om vi måler under fjell, ørken eller vann.

Kineserne skal grave 11.100 meter eller rundt 11 kilometer, ned i jordskorpa.

Hull fra Kina til Norge

For å sette det hele i perspektiv: Hvor dypt må kineserne bore før de dukker opp hos oss?

Ganske mye dypere skal vi tro det forskere allerede vet om jordas indre. Fra jordskorpa og inn til jordas sentrum, er det nemlig til sammen 6.400 kilometer.

Ganger vi dette med to, for kineserne skal jo ut igjen på den andre siden, blir det 12.800 kilometer.

Det nye hullet er altså i grunneste laget.

Satse på vitenskapen og finne olje

Det nye hullet skal gi forskere ny geologisk innsikt og bidra til vitenskapen, skal vi tro det statlige nyhetsbyrået Xinhua.

– I media blir det fokusert på den vitenskapelige informasjonen som vil komme fra boringen. Dette er selvsagt viktig, og det kan komme mye som er av stor vitenskapelig interesse fra et slikt prosjekt, sier Øystein Nordgulen, geolog og forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

– I denne sammenhengen kan fokus på den vitenskapelige tilnærmingen og et 11 kilometer langt borehull være en måte å promotere Kinas satsing på vitenskapen.

Men det gir også kineserne tilgang til ultradype oljereserver, ifølge avisen New Scientist.

– På bakgrunn av det som har kommet fram i media, er det grunn til å tro at dette i utgangspunktet er et kommersielt boreprosjekt, sier Nordgulen, som følger med på boringen i Kina.

– Tarimbekkenet er en viktig petroleumsressurs for Kina med store reserver av olje og gass.

2.000 tonn med utstyr

Til selve boringen skal kineserne bruke utstyr som veier mer enn 2.000 tonn. Boret vil gå gjennom mer enn 10 kontinentalplater.

Dette vil bli vanskelig, ifølge Nordgulen. Sannsynligvis blir borehullet flatet ut og ender på rundt 9 kilometer.

– Dette er også et svært dypt, understreker Nordgulen.

Her vil det være minst 200 grader celsius.

– Under slike forhold er det ikke aktuelt med petroleum, sier han.

Det er i tillegg stor sannsynlighet for at det vil skje problemer med stabiliteten i borehullet. Det er nemlig svært teknisk utfordrende å styre boreoperasjoner på slike dyp.

– Dette var et kjent problem boring på store dyp, sier han.

Nest dypeste i verden

Som geolog, har Nordgulen fulgt med på boringen av flere dype hull i verden.

Faktisk besøkte han det dypeste hullet som noensinne er blitt laget i verden.

Det er på Kolahalvøya og ble boret av russere på 70- og 80-tallet.

Hullet er i dag over 12 kilometer og det dypeste menneskeskapte hullet, som nå er sveiset igjen.

Mens russerne brukte 20 år på å bore seg ned til 12 kilometer, skal Kina bruke 457 dager på sitt hull.

Over 500 millioner år gammelt

Kineserne er godt i gang med boringen. Men hva skjer når de kommer lenger og lenger ned i jorda?

– Jordskorpa i Tarimbekkenet er forholdsvis tykk, cirka 35 til 45 kilometer, sier Nordgulen.

– I dette området har sedimentære avleiringer pågått gjennom veldig lange tidsrom.

De eldste sedimentære lagene ble avsatt helt tilbake til en geologisk periode som kalles kambrium og som var for cirka 500 millioner år siden.

Kineserne skal ikke helt ned til disse lagene. De planlegger å bore seg gjennom de som går tilbake til kritt-tiden, som er en mye yngre periode enn kambrium.

– Dette er likevel et enormt tidsrom på 145 millioner år. Så ved å bore gjennom disse lagene kan prosjektet gi informasjon om hva som skjedde på denne delen av jorda gjennom en veldig lang tidsperiode, sier Nordgulen.

les fra Universitetet i Oslo

Derfor knuser forskerne småstein for å etterligne jordskjelv

les også

Hvor kommer vann fra? Dansk forskergruppe lanserer oppsiktsvekkende teori

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.