30 prosent av drikkevannet kommer aldri frem til kranen din. Lekkasjene kan også være helsefarlige.

Lekkasjer sløser bort rent drikkevann til 4,4 millioner nordmenn hver dag

Norske vannverk renser drikkevann nok til 4,4 millioner innbyggere – bare for å la det renne rett ut i bakken. Nye og smartere vannmålere skal finne ut hvor det lekker.

30 prosent, eller 220 millioner kubikkmeter. Så mye rent drikkevann lekker ut fra norske vannledninger hvert år.

Tallet er så stort at det er vanskelig å forstå. Det er 90 ganger volumet på all steinen som måtte fjernes for å bygge den 24,5 kilometer lange Lærdalstunnelen.

Se heller på det på denne måten: Hvert døgn bruker du 140 liter vann til drikke, mat og vask. Det ferdigrensede vannet som forsvinner ned i bakken i Norge, tilsvarer vannforbruket til 4,4 millioner mennesker.

Helsefarlig

Det er ikke bare sløsing. Det er helsefarlig, også. Der vannet renner ut, kan smitte og forurensning komme inn.

Folkehelseinstituttet registrerer fra 4.000 til 8.000 sykdomstilfeller i året som kan skyldes smitte fra drikkevann. Sannsynligvis er mørketallene store. I løpet av året planlegger FHI å ha ferdig en omfattende drikkevannsstudie som skal gi sikrere tall.

Vannsmart i Bodø

– Vi ligger ikke så langt unna gjennomsnittet på 30 prosent. Målet er å få ned lekkasjene, sier Rachelle Collette.

Hun er rådgiver i Bodø kommune. Der leder hun arbeidet med B-Watersmart. Det internasjonale forskningsprosjektet skal blant annet svare på hvordan Bodø kan få mer av drikkevannet helt frem til springen.

Horisont Europa og Horisont 2020

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.

– Nå monterer vi smarte vannmålere i noen pilotboliger, og vi monterer også målere i avløpssystemet. På den måten prøver vi å finne lekkasjer og forstå systemene bedre, sier hun.

Vann inn, vann ut

– For oss er hovedmålet å se om vi finner lekkasjene lettere, men vi hjelper også til med å utvikle ny teknologi, sier Collette til forskning.no.

Dagens målere oppdager det hvis det blir en stor lekkasje og vanntrykket plutselig faller. De smarte vannmålerne klarer mer enn som så:

– De lar oss se akkurat hvor mye vann som går inn i boligen og hvor mye som går ut, forklarer Collette.

Tips: Utett pakning!

I Trondheim betaler innbyggerne vannavgift ut ifra hvor mye vann husstandene bruker. Trondheim kommune har også prøvd ut smarte vannmålere. Det begynte på grunn av faktureringen: Med måler kan abonnentene slippe å betale for mer vann enn de faktisk bruker.

Det var ikke før etter at pilotprosjektet begynte, at kommunen så at kunnskapen fra de smarte målerne også kan brukes til å søke etter lekkasjer. Det forteller Trym Sandblost i Trondheim kommune til nyhetsportalen Vannfakta.

En smart vannmåler kan ikke bare finne lekkasjene på det kommunale nettet. Den kan også tipse deg om at «det ser ut som du har en lekkasje i boligen din. Kanskje du har en utett pakning?», forklarer Vannfakta.

Vanskelig å selge inn

Også Molde har testet smartere målere. – Med den nye teknologien kan boligeiere selv følge med på vannforbruket sitt og få varslinger dersom det oppdages feil eller lekkasjer, via for eksempel en app, sier daglig leder Bjarte Koppen i Molde Vann og Avløp på kommunens hjemmeside.

Vannlekkasjene kan gå ut over folks liv og helse, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

De smarte vannmålerne kan stoppe opp blant annet fordi folk flest ikke skjønner vitsen. – Så fort de er installert, må vi gå ut og snakke mer om hvorfor, sier Rachelle Collette i Bodø kommune.

– Vi har allerede smarte strømmålere. Men vannprisene går ikke opp og ned på samme måten som strømprisene. Derfor er det ikke like lett å skjønne hvorfor vi trenger smarte vannmålere, sier Collette.

Riksrevisjonen kritisk

Så sent som i februar i år kom Riksrevisjonen med en egen rapport om vannlekkasjene.

– Myndighetene har ikke gjort nok for å redusere lekkasjer og fornye ledningsnettet for drikkevann. Det er kritikkverdig og kan gå ut over folks liv og helse, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Ifølge bransjeorganisasjonen Norsk Vann vil det koste 167 milliarder kroner å fornye vannledningsnettet i tråd med målet.

– Jo lengre tid som går uten fornyelse, jo større blir risikoen for hendelser som kan gå ut over innbyggerne. Her må det tas grep, sier Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.

Referanse:

Riksrevisjonen: Myndighetenes arbeid med trygt drikkevann, dokument 3:8 (2022–2023)

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS