SI perioden forsker Øystein Skundberg har studert, ble det utgitt en mengde bøker, både oppdragelseshåndbøker, populærmedisinske håndbøker og annen rådgivningslitteratur for folk flest, om hvordan særlig foreldrene skulle holde et ekstra godt øye til de unges seksualdrifter.

- Dette var en blomstrende og til dels lukrativ sjanger for forfatterne, som kom fra forskjellige fagfelt. Mange var lærere, leger eller teologer. Deres råd om hvordan pubertet og kjønnsmodning skal håndteres av foreldre og de unge selv, gir et interessant bilde av sin tids grunnleggende oppfatning av seksualitetens funksjon og hensikt, sier Skundberg, som er forsker ved Høgskolen i Lillehammer.

Han har analysert tekstene i mange av bøkene, og sett på hvordan de konstruerte forestillinger om og idealer av barn og unge: Om sunt og usunt, naturlig og unaturlig og hvordan unges seksualitet passet inn i samfunnsordenen.

En lukrativ sjanger for forfatterne

Et eksempel på utgivelsene, som til dels ble utgitt i store opplag, var pedagogen Andreas Feragens bok Hjem og Skole: et Ord til Forældre om deres og Skolens fælles Gjerning: Børnenes Opdragelse og Undervisning fra 1875.

Her ble seksuelle impulser og tanker hos ungdom definert som én av mange drifter som det var oppdragerens oppgave å overvåke, begrense og styre i riktig retning, på linje med drifter til aggresjon, egoisme og andre følelser barnet selv ikke kunne beherske.

Fra forfattere som var eller som fremstilte seg som medisinske autoriteter, kom det mange bøker. Noen av dem var spekulative og advarende anti-onani-bøker, mens andre prøvde å forklare i medisinske vendinger de fenomenene som foreldre til alle tider har erfart med sine tenåringsgutter og –jenter.

Titler som Om Manddommens Igjenerholdelse: en Tilflugt for dem, som have udsvævet i Kjærlighed og Selvbesmittelse fra 1886 understreker oppfatningen om at barn og unges seksualitet ikke var noe man kunne overlate til de unge selv: Lærere og foreldre burde følge nøye med.

Som dagens cupcake-bøker

Skundberg har ikke undersøkt hvorvidt folk fulgte rådene som ble formidlet i bøkene.

- Men det ble utgitt så vidt mye populærlitteratur som enten omhandlet eller berørte temaet seksualitet, at det er åpenbart at det fantes et marked for dem. Hvis man om 100 år ser på mengden koke- eller bakebøker som blir gitt ut i våre dager, vil man også kunne anta at dette var noe mange kjøpte. På samme måte som det i seg selv ikke betyr at vi i 2014 baker så ekstremt mye cupcakes som boksalget skulle tilsi, betyr det ikke at folks handlinger i 1870 ble preget av det de leste, påpeker han.

Skudberg i imidlertid mest opptatt av hvilke ideer disse bøkene formidlet.

Han har blant annet analysert språket i kildene. Hvilke ord og formuleringer blir brukt og hva det sier om forfatterens ideologiske ståsted.

Lang holdbarhetstid

- Når forfattere bruker ord som prøvelser, fare og en mektig herre om kjønnsmodning, er det tydelig at de konstruerer et bestemt bilde av seksualitet. Én tradisjon kan fremstille nattlige sædutløsninger hos tenåringsgutter som sykelig, en annen som naturlig, men bekymringsverdig. Slik ser vi at de er innefor samme debattområde selv om argumentene er forskjellige. Gjennom språket bygger de sannheter, sier forskeren.

I mye av perioden han undersøker var ikke dette et tema som ble tatt opp i skolen. Derfor er mye av litteraturen beregnet på folk flest, på foreldre og andre som hadde med barn og unge å gjøre. Det var familiens egen oppgave å opplyse, informere eller advare barn mot det som skjedde med kroppen og følelsene deres.

Annen norsk forskning på dette feltet har gjerne hatt fokus på enten seksualopplysning i skolen som ideologi, på kortere tidsperioder eller på seksualitet som ett av flere temaer i psykologi eller pedagogikk.

- Jeg har hovedsaklig ønsket å se på lekmannstekster med allmenn utbredelse. Mange idéer hadde lang holdbarhetstid, og dukket opp i populæropplysningen lenge etter at forskning og vitenskap anså dem som avlegs, sier Skundberg.

Advarte mot onani

Onani var et svært aktuelt tema. Det har alltid vært problematisert.

Før opplysningstiden, før ca 1700-tallet, var onani et religiøst tabu, men frem til slutten av 1800-tallet ble det advart mot det av mange medisinske årsaker. Onani ble også sett på som en årsak til sinnssykdom, spesielt etter at psykiatrien fant form som vitenskap. Først med psykoanalysen forsvant de såkalte kvakksalverbøkene om onaniens farer, som helt fra slutten av 1700-tallet hadde vært en innbringende sjanger for forfattere og forlag.

- Selv om det i siste del av 1800-tallet var fritt frem for nye teorier om onani, var det gjerne tanken om at det svekket kroppen som var sentralt. Når kunnskap om nervene ble kjent, het det seg at onani opphisset og forstyrret nervene på usunt vis. Fremskritt i kunnskap om kroppen, og nye teorier om hvorfor onani var farlig, gikk gjerne hånd i hånd. At fenomenet hadde eksistert til alle tider rokket ikke disse teoriene: En ensom og privat seksuell handling var alltid mistenkelig, sier Skundberg.

Skulle sørge for at de kjedet seg

Litteraturen så også på hvordan ungdom skulle navigere gjennom tenårene til de endelig kunne gifte seg. Ekteskapet ble sett på som hensikten til seksualiteten, og fra de årene seksualiteten dukket opp og fram til ekteskapet, måtte den underkastes en ytre kontroll fra lærere, foreldre og leger, og en indre kontroll fra barnet eller ungdommen selv. Kontrollen bar preg av overvåking.

Mange av oppdragelseshåndbøkene, spesielt de som rettet seg mot foreldre, oppfordrer til at man skal holde øye med barnet, at man skulle sørge for at de ikke kjedet seg, ble liggende lenger i senga enn nødvendig, at de ikke skulle oppholde seg lenge på do og lignende. Hensikten var at de ikke skulle få sjansen til å utforske sin egen kropp. Flere forfattere satte også likhetstegn ved alder for seksuell debut, alder for inngåelse av ekteskap og alder for å få barn, siden idealet var å være avholdende til ekteskapet.

Men det fantes også forfattere som forsto at det ikke skjedde. De gav råd i spenningsfeltet om hva ungdom gjorde og hva de burde gjøre.

Teologen Fredrik Klaveness sa i et foredrag i 1892:

«Forføres du af nogen, eller vover du af dig selv under de stygge tanker ogsaa skamløst at pirre dit legeme, om ogsaa kun lidt, saa ved du ikke ord af, før du pludselig synker i masturbationens kvælende last».

Det var allerede en lang tradisjon for at menn skulle utsette ekteskap til de hadde en trygg økonomi, noe som økte sjansen for at unge menn levde «usedelig», altså hadde sex før ekteskapet. Å styre seksualiteten inn i ekteskapet ble altså begrunnet både moralsk, medisinsk og psykologisk.

Seksualiteten som samlende kraft og vekst

Seksualiteten skulle dessuten være samfunnsnyttig, altså at den hadde sin funksjon som reproduksjon og for å holde ekteskapet lykkelig.

- Dette var ikke nødvendigvis en ideologi basert på kristendommen, men på ønsket om stabilitet for befolkningen. En ideologisk styring som fokuserte på individets kropp, helse og derunder seksualiteten skulle styrke statens samlede kraft og vekst, sier Skudberg.

Sier noe om hva folk burde

Forskeren henter kildene fra forskjellige sjangre, men utfra premisset om at dette var noe folk flest hadde tilgang til, enten ved at det var skrevet for dem, eller at idéene var allment kjent.

De typiske doktorbøkene kunne ha vidløftige titler som Mennesket og dets Kjøn og om Undgangelse, Svangerskab og Afholdenhed.

Inn på 1920-30-tallet ble stadig flere bøker preget av nye tanker om oppdragelse og kropp fra psykoanalysen, fra liberal pedagogikk og et nytt syn på barndommen, som freudianeren Max Hodanns Hvor småbarna kommer fra: En lærebok som barna kan lese, fra 1929.

Spilte på foreldrenes engstelse

I perioden Skundberg henter sine kilder fra, mener han det 19. århundre er den mest interessante og varierte.

Medisinen gjorde store fremskritt på denne tiden. Samtidig økte folketallet i byene i Norge parallelt med industrialiseringen.

Både i politikk, pedagogikk og samfunnsmedisin engasjerte forfattere seg i de utfordringene dette medførte. En regulering av seksualitet var avgjørende for folketall, folkehelse og folkemoral.

Barn og unge var fremtiden, så deres kjønnsliv kunne ikke overlates til tilfeldighetene. Seksualitet og kjønn var et felt som fremdeles var et Klondyke for kreative skribenter, og mange spilte på foreldres tidløse engstelse og bekymring for sine barn.

- Pubertet og kjønnsmodning er stadig noe vi har fokus på som foreldre, men det gravalvoret som preget mye av diskursen frem til 1920 er borte, mener Skundberg.