Det voldsomme vulkanutbruddet gikk inn i historiebøkene, og ikke bare fordi oldtidsforfatteren Plinius etterlot seg en dramatisk førstehåndsbeskrivelse til ettertiden.
På 1700-tallet oppdaget forskere nemlig at hele bysamfunn lå fryst i tiden under bakken, bevart og begravet under askelagene fra vulkanen.
Det hurtige og voldsomme utbruddet i år 79 slukte travle byer som Pompeii og Herculaneum brått, og med dem unike detaljer fra hverdagen i romertiden.
Mange uheldige skjebner er funnet, fryst i sine siste positurer. De nye funnene er gjort i hodeskallen til en mann forskerne mener var omtrent 25 år dagen Vesuv smalt.
Levningene av mannen ble funnet i Herculaneum på 60-tallet, liggende på magen på en seng, i en bygning ekspertene antar ble brukt til å tilbe Romerrikets første keiser, Augustus.
Glassaktig
Til CNN sier studiens hovedforfatter, Pier Paolo Petrone ved University of Naples, at oppdagelsen begynte da han skimtet noe glassaktig inni hodeskallen til mannen i 2018.
Det glassaktige Petrone så, var rester av en prosess som kalles vitrifisering. Gjennom rask nedkjøling, omdannes celler til en glassaktig form.
I dette tilfellet tror forskerne asken varmet opp rommet til over 500 grader, før en rask nedkjøling fant sted.
– Hjernen som ble utsatt for den varme vulkanske asken må først ha blitt til væske, og deretter umiddelbart omgjort til et glassaktig materiale av den raske avkjølingen, sier Petrone til CNN.
Funnene av glass-hjernen ble publisert i en studie alt tidligere i år. Det forskerne nå kunngjør, er noe enda mer utrolig.
Hjerneceller
Da forskerne så nærmere på glassmaterialet under et kraftig mikroskop, kunne de faktisk se hjerneceller. Ekstremt godt bevarte hjerneceller.
Også i ryggmargen fant forskerne intakte nerveceller, også vitrifisert av utbruddet, og temperaturene som nådde over 500 grader.
De nyeste funnene er publisert i tidsskriftet PLOS One.
En annen av forskerne sier til CNN at bevaringen er helt enestående.
– Dette åpner opp muligheter for undersøkelser av disse oldtidsfolkene som aldri har vært mulig, sier vulkanolog Guido Giordado.
Annonse
Forskningsteamet fortsetter nå arbeidet for å finne ut nøyaktig hvilke temperaturer som var involvert, og hvor fort nedkjølingen fant sted.
– Det er helt essensielt for at myndighetene skal komme med risikovurderinger av fremtidige Vesuv-utbrudd, sier Petrone, som henviser til at vulkanen i dag ruver over Napoli, med sine tre millioner innbyggere.
Forskerne håper også at de kan identifisere ulike gener, ved hjelp av proteinrester.