Hjerne uten filter
Mens vanlige hjerner kutter ned på inntrykk fra omgivelsene, er kreative hoder åpne for nye impulser hele tiden, viser en psykologisk studie. Men altfor lave barrierer mot inntrykksflommen kan også føre til psykiske lidelser.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
For å slippe å måtte forholde oss til en uavbrutt flom av inntrykk og stimuli, har de fleste av oss en evne til å sortere bort uvesentlige inntrykk. Gjennom “latent inhibering” bestemmer hjernen hvilke inntrykk som er irrelevante ved hjelp av erfaring.
- Vanlige personer klassifiserer et objekt og glemmer det - selv om objektet er mer sammensatt og interessant enn han eller hun tror, sier psykologiprofessor Jordan Peterson ved University of Toronto i Canada.
Psykotisk eller kreativ
Å mangle et slikt filter mot unødvendig tilleggsinformasjon har tidligere gjerne blitt knyttet til psykiske lidelser. Men Peterson og kollegene Shelley Carson og Daniel Higgins ved Harvard University har en teori om at lav inhibering kan bidra til kreative evner, særlig i kombinasjon med høy intelligens.
Nå viser undersøkelser utført på Harvard-studenter at de spesielt kreative hadde syv ganger så stor sannsynlighet for å ha en lav barriere mot inntrykk.
- Åpen for muligheter
- Kreative personer beholder tilleggsinformasjonen som stadig strømmer inn fra omgivelsene, sier Peterson.
- De er alltid åpne for nye muligheter.
Men denne stadige nedlastingen av inntrykk kan fort bli en påkjenning. Man blir nødt til å velge og vrake.
- Hvis du får 50 ideer, er det sannsynligvis bare to eller tre som er gode. Du må plukke ut noe, ellers blir du dynget ned, påpeker Jordan Peterson.
Mentale sykdommer
Hvis det blir umulig å bremse flommen av inntrykk, kan det derimot gå galt.
- Det virker sannsynlig at lave nivåer av latent inhibering sammen med evne til fleksibel tenkning noen ganger kan føre til mentale lidelser og andre ganger til kreative evner, sier psykolog Shelley Carson ved Harvard University.
Symptomer ved sykdommer som schizofreni kan tyde på at det er en sammenheng mellom mentale sykdommer og hjernens evne til å sile inntrykk. Kjemiske endringer i tidlige stadier av schizofreni får latent inhibering til å forsvinne. Senere kan personen få opplevelser av dyp innsikt, kunnskap og religiøse åpenbaringer.
Gammelt mysterium
Men hvor går grensen mellom kreative kunstnere og syke genier? Kanskje hjernens evne til å sile inntrykk er avgjørende. Jordan Peterson tror forskerne i hvert fall er på sporet.
- Med disse resultateme er vi på vei til å løse et gammelt mysterium: Sammenhengen mellom genialitet, galskap og måten vi oppfatter omgivelsene, mener han.
