Beregnende babyer
Når våkner sansen for matematiske sammenhenger og logiske brister? Forsøk med bamser, babyer og hjernesensorer peker mot "tidlig".
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det spiller ingen rolle hvor mattehemmet man er. De aller fleste av oss skjønner kjapt at to og to ikke blir fem, og at du har tre øl igjen når du har drukket halve 6-packen. Men når våkner denne sansen for aritmetisk rett og galt?
Noen forskere har ment at selv småbarn på noen få måneder kjenner igjen riktige og gale svar på praktiske mattenøtter, fordi podene stirrer ekstra lenge når de får presentert feil løsning. Andre forskere tror derimot at de lange blikkene kan ha andre årsaker.
For å komme til bunns i saken, undersøkte forskere ved Ben-Gurion University of the Negev og University of Oregon både hvor lenge babyer kikket, og hva som samtidig skjedde oppe i knotten, da de fikk se praktiske regnestykker basert på bamser.
Resultatet tydet på at selv smårollinger på bare seks måneder faktisk skjønte tegninga. For ikke å si regninga.
Bamsematematikk
Forsøket gikk ut på at 24 barn mellom seks og ni måneder fikk hodet fullt av små sensorer som registrerte aktiviteten inne i hjernen. Så ble babyene nøye observert mens de fikk kikke på korte filmer med praktiske regnestykker.
Filmen viste for eksempel to bamser som satt på et bord. Så gikk en liten lem opp foran figurene, før ei hånd helt tydelig fjernet én av dem. Når lemmen falt igjen, satt enten én eller to bamser på bordet.
Enhver voksen hjerne ville oppfatte én bamse som riktig, mens det definitivt ville være noe muffens på ferde hvis de to figurene fortsatt satt der etter at en av dem var blitt fjernet.
Denne vurderinga ville også dukke opp som spesielle mønster i hjerneaktiviteten. Men hva foregikk inne i knotten på småtten?
Riktig reaksjon
Helt i tråd med tidligere observasjoner, viste det seg at ungene stirret lenger på filmene hvor løsningen var gal. Samtidig fyrte barnehjernene også opp omtrent de samme områdene som voksne hjerner som kjenner igjen lignende feil eller konflikter.
Dette kan altså tyde på at mekanismen som jobber med å kjenne igjen lureri og brister i aritmetikken, utvikles forbausende tidlig i livet.
Referanse:
A. Berger, G. Tzur & M. I. Posner, Infant brains detect arithmetic errors, Proceedings of the National Academy of the Sciences, Online Early Edition, 7. August 2006.
