Studier har vist at de som har mye plakk i blodårene, har dobbelt så høy risiko for å få hjerteinfarkt og hjerneslag som dem som har lite.
Studier har vist at de som har mye plakk i blodårene, har dobbelt så høy risiko for å få hjerteinfarkt og hjerneslag som dem som har lite.

Nesten alle har plakk i blodårene

Nå har en forsker funnet en metode som han mener raskere kan finne ut hvor farlig dette plakket er for hjertet og hjernen vår. 

Vi kaller det ofte for åreforkalkninger når klumper av fett avleires på innsiden av åreveggene våre. 

– Det kan høres skummelt ut, men det er veldig vanlig, kan Gunnar Austad slå fast. Han er radiolog og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.

I en studie har han og kollegene funnet plakk i blodårene til hele 97 prosent av alle friske personer som ble undersøkt.

Deltakerne, 24 kvinner og 36 menn, hadde ikke kjent hjerte- og karsykdom fra før. De var i gjennomsnitt 59 år. 

Kan være farlig

For mye av dette plakket kan være livsfarlig om det ikke blir oppdaget i tide.

Studier har vist at de som har mye plakk, har dobbelt så høy risiko for å få hjerteinfarkt og hjerneslag som dem som har lite plakk.

– Tidligere har man trodd at det var bare noen få av oss som har synlig plakk. Men vår og andre studier de siste årene har vist at hvis man gjør en grundig undersøkelse, så finner man plakk hos nesten alle, forteller Austad. 

Det betyr ikke at alle har økt risiko for få hjerte- og karsykdom. 

Men det har manglet god og objektiv metode for å vurdere med ultralyd hvem som kan ha nytte av medisiner som senker kolesterolet. 

For mye kolesterol kan nemlig føre til åreforkalkning.

Fant mye mer av plakket

Det er dette forskerne nå forsøker å gjøre noe med. De mener at de har funnet en bedre metode enn den som blir brukt i dag. 

Til nå har det vært vanlig å undersøke halspulsårene når spesialister ser etter plakk hos pasienter. 

Men denne og andre studier antyder at det ikke er nok. 

– Vi oppdaget at gjennom å undersøke både pulsårene på halsen og i lysken fant vi mye mer plakk hos mange av studiedeltakerne, sier Austad.

Forskere har ikke vært så opptatt av blodårene i lysken tidligere, mener han.

– De få studiene som finnes på dette området, antyder derimot at plakk i lysken øker risikoen for hjerteinfarkt mer enn plakk i halspulsårene. Vi ser også i vår studie at mengden plakk er mye større i lysken. Derfor er det viktig å få dette med.

Har bygget en database

Dette er en studie som er del av et større forskningsprosjekt. Den er finansiert av det private firmaet Austad Diagnostikk, som forskeren selv eier og driver, i samarbeid med Oslo universitetssykehus.

Hvis plakk i blodårene oppdages tidlig, er det mye vi selv kan gjøre for å forebygge sykdom, sier Gunnar Austad. Men forskning har vist at informasjon ikke er nok.
Hvis plakk i blodårene oppdages tidlig, er det mye vi selv kan gjøre for å forebygge sykdom, sier Gunnar Austad. Men forskning har vist at informasjon ikke er nok.

I denne første delen av forskningsprosjektet har forskerne sett på hvor nøyaktig denne metoden er på et lite antall deltakere. 

Nå skal de samle informasjon fra rundt 20.000 deltakere og blant annet vurdere hvor god metoden er til å forutsi hvem som blir rammet av hjerte- og karsykdom. 

Men allerede nå har de en database på over 20.000 pasienter, som gjør at de kan sammenligne resultatene fra en ultralydundersøkelse på en enkelt pasient med hele databasen. 

– Dette gjør at vi kan beregne hvor mye plakk pasienten har i forhold til andre på samme alder og kjønn. Derfor blir beregningen av plakkmengden mer objektiv og nøyaktig, sier forskeren. 

Krever erfaring

– Det gjenstår en del forskning før vi kan si hvor godt metoden kan forutsi hvem som blir syke, sier han.

Selve ultralydundersøkelsen tar bare fem minutter og gir mye informasjon om den biologiske alderen til blodårene til pasienten. Men det krever en del opplæring og erfaring for å få til undersøkelsen på en god nok måte, mener Austad. 

– Legene som utførte undersøkelsene i studien, benyttet den nye metoden, men var begge spesialister og hadde gjennomført tusenvis av slike undersøkelser tidligere. 

Blir tykkere og tykkere

Håkon Ihle-Hansen er overlege ved Bærum sykehus og har også tatt doktorgrad på bruk av ultralyd for å finne plakk i blodårene. 

Også han fant ut at overraskende mange, hele ni av ti i alderen 63 til 65 år, har synlige åreforkalkninger.

Vi blir født med tynne og slanke vegger i blodårene, men de blir tykkere og tykkere med økende alder og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, forklarer Ihle-Hansen.

– Vi har lenge visst at pasienter som har en fortykket årevegg, har økt risiko for å få hjerte- og karsykdommer. Men veldig mange av pasientene som er over 60 år, har ikke bare en fortykket vegg. De har også synlig plakk på innsiden av åreveggene. Disse kan vokse og gjøre at blodåren blir trangere og mindre elastisk.

Vanskelig og tidkrevende

Studier har vist at mengden plakk er forbundet med risiko for hjerte- og karlidelser. Derfor er man blitt mer opptatt av å måle hvor mye plakk det er, forteller han. 

– Men dette er vanskelig og tidkrevende. Det er derfor ikke egnet for klinisk bruk i dag. 

I dag er det anbefalt at leger bruker et skåringsverktøy kalt NORRISK 2 for å beregne risiko for hjerte- og karsykdom. Dette baserer seg på å måle blodtrykk, kolesterol, røykevaner, alder, kjønn og familiehistorikk.

Han mener det er uklart om bruk av ultralyd har noen tilleggsverdi til verktøyet som brukes i dag. Leger må ha mer erfaring for å kunne ha glede av dette, ifølge overlegen. 

Leter fortsatt etter den beste metoden

Ihle-Hansen har lest den nye studien. Han sier at forskerne heller ikke her sier at denne metoden er vist å være nyttig i klinisk praksis, selv om den kan være en nyttig måte å beskrive åreforkalkninger på.

Vi trenger flere studier, mener han. 

– Vi leter fortsatt etter den beste og enkleste måten å si noe om mengden av åreforkalkning på. Fremtiden vil vise om forskerens hypotese stemmer om at denne modellen kan være bedre og raskere enn dagens teknikker. Dette må undersøkes nærmere i andre studier. Jeg ønsker all forskning på dette området velkommen, sier Ihle-Hansen.

Vi kan gjøre mye selv

Hvis plakk i blodårene oppdages tidlig, er det mye vi selv kan gjøre for å forebygge sykdom, sier Gunnar Austad.

Forskerne vet at regelmessig mosjon og sunt kosthold beskytter mot sykdom. 

Det er også viktig å unngå røyking og stress. Vi bør også passe på at blodtrykket og kolesterolet er fint. 

– Ved spesielt mye plakk, kan det også være fornuftig å redusere kolesterolet til lavere nivå enn normalt, sier han. 

Informasjon er ikke nok

Austad viser til en studie fra Sverige som viste at informasjon alene gir lite atferdsendring og at råd om kosthold og fysisk aktivitet gir mindre endring enn medisinering.

Pasienter som fikk se ultralydbilder av plakkdannelse i sine egne blodårer, hadde  tydelig lavere risiko for å få hjerte- og karlidelser ett år etterpå enn pasienter som bare ble informert om resultatene. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Kilde: 

Gunnar Austad m.fl: Validation and Reproducibility of Total Plaque Thickness in Carotid and Femoral Arteries Using Ultrasound, Ultrasound in medicine and biology, November 2023

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS