Spiraler lenge før Arkimedes
Kjente folk fra den minoiske kultur i bronsealderen til avanserte geometriske figurer som Arkimedes' spiral? Nye undersøkelser av funn på Santorini gjør at forskere stiller spørsmålet.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Spiraler på veggmalerier i det som står igjen av bygningen Xeste 3 i oldtidsbyen Akrotiri overrasker forskerne.
Var det virkelig slik at folk som levde rundt år 1 650 f. kr. kunne ha betydelig kunnskap om geometri, lenge før Arkimedes (287-212 f.kr) satte sitt preg på matematikken?
Xeste 3 antas å ha vært en offentlig bygning på den greske øya i Kykladene i Egeerhavet, som et tempel eller en annen type bygning for rituelle seremonier.
På det mest imponerende veggmaleriet finnes en serie spiraler, hver av dem på cirka 32 centimeter i diameter, pyntet med prikker, skriver tidsskriftet Nature.
Tilnærmet perfekte
Dataforsker Constantin Papaodysseus ved National Technical University i Aten og hans team har nå påvist at disse er tilnærmet perfekte Arkimedes’ spiraler.
I en slik spiral er formene strengt definert ut fra matematiske formler. Avstanden mellom ringene er, som du kan se på bildet, konstant.
Den minoiske kultur hadde sitt utspring i palasskulturen som ble dannet på Kreta rundt år 2 000 f. kr.
Før et meget stort vulkanutbrudd rundt 1500 f. kr blomstret denne kulturen også på Thera, som var oldstidens navn på Santorini.
- Følelse for geometri
Constantin Papaodysseus og hans medarbeidere innrømmer at de ikke kan vite hvor mye minoerne egentlig forstod om geometriske prinsipper. Men overfor Nature mener Papaodysseus:
- I det minste må eksperimentering med geometriske verktøy, i likhet med en imponerende følelse for geometri, ligge bak konstruksjonen av veggmaleriene.
Undersøkelsene peker nemlig mot at kurvene er for nøyaktige til å være tegnet for hånd. Og dessuten; selv om det lar seg gjøre å lage en ganske nøyaktig spiral uten å kjenne den matematiske formel, er heller ikke dét helt enkelt.
