Bilde av landsloven med gotisk skrift til høyre og et maleri av kongen på tronen og med krone som overrekker en bok til en annen person. Illustrasjonen har detaljer i gull.
Magnus Lagabøtes landslov fikk betydning for kvinners rettigheter og økonomi. Illustrasjonen viser at kongen overrekker lovboken, som han innførte i 1274. Illustrasjonen er fra innledningen til loven.

Denne loven ga kvinner rett til arv fra foreldrene sine

Magnus Lagabøtes landslov ga kvinner nye rettigheter i middelalderen.

‒ Kvinner hadde tilgang på økonomiske midler tidligere også, men det som skjedde med landsloven var at man fikk stadfestet kvinners rett på arv etter foreldre, sier historiker Randi Bjørshol Wærdahl.

‒ Dette hadde nok størst betydning for de med mest ressurser. Det er et veldig klart klasseperspektiv i alt som har med middelalderen å gjøre.

Da Magnus Lagabøtes landslov ble vedtatt i 1274, var det første gang Norge fikk en lov som gjaldt for hele landet. Dette markeres i år ved Nasjonalbiblioteket. Nylig avholdt de arrangementet «Kvinners makt i mellomalderen». Wærdahl deltok i panelsamtalen sammen med historiker Miriam Tveit og arkeolog Unn Pedersen.

Kvinne med brunt hår til rett over skuldrene ser alvorlig inn i kameraet.
‒ Allerede noen tiår etter at landsloven kom, altså tidlig 1300-tall, skjer det endringer i forbindelse med kvinner og eiendom, og deres tilgang til økonomiske ressurser, forteller Randi Bjørshol Wærdahl, professor i historie.

Tidligere praksis

Kvinner som hadde utsikt til å arve eiendom, den viktigste kapitalen i middelalderen, fikk nå altså stadfestet det med lov. Dette gjaldt også hvis de hadde brødre, selv om en bror ville ha krav på dobbelt så mye. Wærdahl forklarer at dette godt kan bygge på en praksis som allerede fantes, men først nå ble lovfestet.

‒ Hvis du levde i 1100, var det i deler av landet slik at hvis du ikke hadde brødre, arvet du alt, sier hun.

‒ Da fikk du en veldig spesiell status og posisjon i samfunnet. I Norden har man funnet mange runesteiner som tydelig viser at kvinner kunne få tilgang på ganske mye eiendom. Sverige har mange slike runesteiner, og de strekker seg helt tilbake i vikingtiden.

Wærdahl understreker at kildematerialet fra vikingtiden og opp til 1200-tallet hovedsakelig er sagalitteratur. De påberoper seg å forklare hvordan samfunnet var, selv om de ofte er skrevet opp mot flere hundre år etter at en hendelse skal ha funnet sted. Det gjør forskningen utfordrende. Derfor henter forskerne også informasjon fra arkeologiske funn.

Den store forskjellen fra 1274 og videre er at vi har et større skriftlig kildemateriale, som lovtekster og juridiske avtaler, såkalt diplommateriale. Det gjør det lettere å få et bilde av hvordan kvinners rolle i samfunnet endret seg.

‒ Allerede noen tiår etter at landsloven kom, altså tidlig 1300-tall, skjer det endringer i forbindelse med kvinner og eiendom og deres tilgang til økonomiske ressurser, sier Wærdahl.

‒ For eksempel begynte man å legge vekt på at kvinner som ble enker, skulle ha bedre muligheter til å sitte på ressursene til seg og ektemannen. Man blir altså mer opptatt av ekteparet og kjernefamilien.

Ekteskapet som ideal

Førsteamanuensis Karoline Kjesrud ved Kulturhistorisk museum mener landsloven i stor grad formaliserte strømninger som allerede fantes i samfunnet.

‒ Skriftkulturen spiller en viktig rolle i middelalderen, sier hun.

‒ Landsloven var med på å standardisere en del praksis, som handel og bøter, gjennom skriftfesting. Det er en tendens i tiden at man lovfester praksis. Det skjedde en del endringer, men det er ikke nødvendigvis loven som fremkalte dem. Kanskje skjedde de uavhengig av den.

Kvinne med brunt hår til nedenfor skuldrene ser i kameraet og smiler. Bak henne er det gress og et tre.
‒ Det blir en ny bevissthet rundt kvinnens rolle i ekteskapet, sier Karoline Kjesrud ved Kulturhistorisk museum.

Noen år før landsloven kom den andre tronfølgeloven, som igjen presiserer dronningens rolle ved å fremheve kongens ektefødte sønn som rettmessig arvtaker til tronen. Denne presiseringen skjedde første gang i 1163, forteller Kjesrud.

‒ Det blir en ny bevissthet rundt kvinnens rolle i ekteskapet, sier hun.

‒ Da Magnus Lagabøte giftet seg med Ingeborg Eriksdatter i 1261, var det et stort gilde som varte over tre dager og hvor gjester fra fjern og nær ble invitert. Etter bryllupsfesten ble Magnus og Ingeborg kronet til konge og dronning. Kroningen av Ingeborg som dronning er den første kjente skriftlige beskrivelsen av kroningen av en dronning.

‒ Med presiseringen av arveretten til den ektefødte, fremheves kvinnens rolle i ekteskapet. Dette kan vi blant annet se i ridderlitteraturen, hvor prinsesser og dronninger har aktive roller på lik linje med menn, men ofte på andre arenaer. Vi ser også at de har hatt innflytelse i samfunnet, blant annet innenfor mote, språk og religion.

Er kvinners makt undervurdert?

Om landsloven gir oss korrekt informasjon om alt som skjedde i samfunnet, er usikkert. Tidligere forskning kan blant annet ha undervurdert hvilken maktposisjon kvinner kunne besitte, mener Randi Bjørshol Wærdahl.

‒ Loven gir et idealisert bilde av hvordan ting skulle være, men i praksis var det mange unntak, sier hun.

‒ Hvis man leser sagaene, så ser vi at kvinner kunne ha tilgang på mye jordeiendom. Og vi vet fra alle samfunn at økonomiske ressurser i seg selv er en maktfaktor. Politisk makt reguleres ikke av lov på samme måte, og det er klart at det er en sammenheng mellom god økonomi og politisk makt.

Militær og politisk makt var menns arena i middelalderen. Selv om det finnes enkelte unntak, var dette i hovedsak praksis. Wærdahl understreker at unntakene igjen befant seg i det øverste økonomiske sjiktet.

‒ Hvis kvinner skulle utøve politisk makt, foregikk det ofte indirekte ved at man påvirket mennene i sin krets, forteller hun.

‒ Det finnes noen få unntak. For eksempel kunne kvinner være stedfortreder for mennene sine, og man kunne havne i en situasjon hvor borgen du bodde på, ble angrepet. Da måtte man jo organisere forsvaret selv, som den gifte kvinnen i hjemmet. Man har flere eksempler på at dette har skjedd. Kvinnen var den nærmeste stedfortrederen til mannen, siden han stolte på henne. 

Elitekultur

Økonomisk ansvar kunne også tilfalle kvinner hvis mannen var på reise eller i krig. I Norge gjaldt dette særlig fiskeri og jordbruk, men også organisering av politiske aktiviteter.

‒ Men det er viktig å huske at det var veldig sjelden kvinner kunne ha en formell maktposisjon, sier Wærdahl.

Hvis kvinnene hadde store ressurser, var det mange som så med grådige øyne på dem.

‒ Hvis det skjedde, var det enken til en mann som hadde hatt den posisjonen, og det var kun i de aller mektigste familiene i Danmark, Norge og Sverige. Dette er absolutt unntak. Det vi ser av regulering av politikk, og sosiale og etiske normer fra samtiden, er at dette er arenaer som er forbeholdt menn i utgangspunktet.

Wærdahl understreker at det her er snakk om politikk på et høyt plan og at den var forbeholdt en elite:

‒ Så det var også veldig få menn som deltok i politikken. De fleste menn måtte virke gjennom uformelle kanaler inn mot makteliten hvis man ville få besluttet noe. Så det handler om kjønn, men det handler også om andre strukturer i middelaldersamfunnet.

Enker fikk myndighet

Ifølge loven skulle husholdets overhode være en mann. Allikevel ser man ifølge Wærdahl at mann og kone nærmest opptrådte som partnere, med hver sine ansvarsområder. I byer hvor man drev med handel, var for eksempel kvinnene ofte dypt involvert.

‒ Vi ser også at kona kunne overta posisjoner når mannen dør, sier Wærdahl.

‒ I henhold til loven hadde enka mye større myndighet, på likere linje med den menn hadde. Så enkestatusen gjorde at du hadde flere rettigheter, som å rå over din og barnas økonomiske ressurser. Du kunne i utgangspunktet gifte deg igjen med den du ville, selv om familien skulle ha noe å si. Det var altså noe helt annet å være enke enn å være gift kvinne.

Men i praksis var det slik at særlig de yngre enkene hadde en tendens til å gifte seg igjen ganske kjapt, forteller Wærdahl.

‒ Hvis kvinnene hadde store ressurser, var det mange som så med grådige øyne på dem. Det er tydelig at man giftet seg på nytt, med mindre man hadde en far, onkel eller bror som kunne bistå, sier hun.

‒ Så har man jo også eksempler på kvinner som ble enke ganske tidlig og levde livet ut alene og styrte økonomien sin uten store problemer. Vi kjenner i hvert fall til tre‒fire tilfeller fra Norge. Men man har hovedsakelig kun studert aristokrati og adel, det er der vi har mest kildemateriale på enkeltpersoner.

Økonomiske begrensninger

En annen følge av landsloven, samt den såkalte «kjøpebolken» i byloven, var at det ble lagt begrensninger på hvor mye penger en gift kvinne kunne handle og kjøpe for. Det var begrenset ned til et beløp på noen øre.

‒ Dette er jo et veldig patriarkalsk samfunn, sier Wærdahl.

‒ Vi ser det på loven og begrensningene den legger på gifte kvinner. Men hvis du bodde i by, var det ikke helt det samme. Man antar at det hadde med at man drev med handel og annen type virksomhet enn på landsbygda, noe som gjorde at man måtte være smidige. Litt av drivkraften bak urbaniseringen i middelalderen var at «byluft gjør fri». Man kom unna en del normer som hørte jordbrukssamfunnet til.

Kilder viser også at de økonomiske begrensningene ikke var like reelle utover i middelalderen. Undersøkelser som er gjort av kvinner som kjøper og handler jord i middelalderen, viser at de stod langt friere til å kjøpe og selge etter noen år, forteller Wærdahl.

‒ Økonomien utviklet seg, og man tenkte praktisk, sier hun.

‒ Da lot det seg ikke gjøre å begrense alle muligheter for kvinner. Vi finner ikke brevkilder på at en mann har blitt dømt til å nullstille et kjøp gjort av kona. Vi henger oss opp i en del slike begrensninger, fordi det for oss virker veldig fremmed. Men i realiteten hadde de en mer praktisk tilnærming til det.

‒ Og begrensningene var kanskje enda større på 1800-tallet. Det går ikke alltid framover i historien.  

Ble straffet for utro mann

Hvis en mann var utro, eller bedrev «hor», i middelalderen, var det kvinnen som ble straffet etter landsloven. Den underliggende tanken var at kvinner skulle passe på æren sin. På den annen side var det tilsynelatende ikke like farlig hvis mennene var utro.

‒ Vi vet jo for eksempel at Bergen var full av prostituerte, sier Wærdahl.

‒ Men for en gift kvinne, eller en umyndig kvinne under farens vergemål, kunne dette få store konsekvenser. Der ser man tydelig av holdningene og normene i samfunnet. Det var viktig å ha kontroll på kvinnen i forbindelse med ekteskap.

Men heller ikke her levde alltid praksisen opp til lovens standard. Det juridiske systemet så an situasjonen når de skrev bøter eller felte dommer.

‒ Man må anta at de fleste vanlige folk møtte hverandre, forelsket seg og giftet seg av kjærlighet. Vi har en tendens til å tenke at alt var arrangerte ekteskap. Men de fleste hadde ikke midler de trengte å verne om og forholdt seg nok mer nøkternt til verden.

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS