Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
– En lege som selv har erfart sykdom og sorg, vet noe om lidelse og sårbarhet
Legers egne livserfaringer kan gi mer profesjonell pasientkontakt.
– Det eksisterer en del fordommer rundt medisinstudenter som en privilegert gruppe som ikke har opplevd motstand i livet, sier Eivind Alexander Valestrand.
Forskeren og den tidligere medisinstudenten ved Universitetet i Bergen har selv kjent på disse fordommene. Sammen med fire forskerkolleger har han undersøkt hvordan selvopplevde erfaringer kan forme unge personer som er på vei inn i legeyrket.
Forskerne har analysert 68 såkalte refleksjonsnotater fra medisinstudenter på første året. De har blitt undervist i pasientkontakt. I dette faget har studentene hatt over 20 treffpunkter med pasienter gjennom et halvt år.
På tampen av kurset ble studentene bedt om å reflektere rundt hvordan ulike livserfaringer de har fra tidligere, vil kunne forme dem som fremtidige leger.
– Noen har kanskje mistet en forelder, vært alvorlig syk selv eller har et søsken eller venn som har vært syk. Å trekke inn disse erfaringene i møte med pasienter kan være en styrke fremfor en svakhet, sier forskeren.
Stor bredde i erfaringene
Da forskerne leste gjennom studentenes refleksjoner, fant de en enorm bredde i livserfaringer. Det til tross for at enkelte studenter i utgangspunktet ikke trodde de hadde noe relevant å legge på bordet.
– Alle hadde erfaringer de kunne trekke ut viktig læring av når de ble utfordret til å gjøre det. En skrev «jeg har vel egentlig ingen erfaringer». Men så kommer det masse fram når en begynner å tenke og reflektere over ting.
I studien blir det gjort et poeng av at det å vise sårbarhet og følelser gjerne oppfattes som irrelevant i den profesjonelle yrkesutøvelsen som lege.
Forskningen ønsker å snu om på denne forestillingen.
– En lege som har erfart sykdom og sorg i eget liv, enten på egen kropp eller i nær familie, vet noe om lidelse og sårbarhet. Det kan skape forståelse i møte med andre som har alvorlige helseproblemer, sier Valestrand.
Å forstå sykdommen
Innen psykoterapien kalles dette for terapeutisk allianse. I praksis betyr det den tilknytningen man får mellom pasient og behandler.
Valestrand sier det i senere tid har blitt økt fokus på kommunikasjon og profesjonaliteten i det å forstå hva det innebærer å være et menneske med en sykdom.
– Fordelen er at man i større grad kan forstå hvordan sykdommen griper inn i personens liv. For eksempel kan en sykdom som diabetes oppleves veldig ulikt fra person til person. Å forstå mer av dette kan gjøre behandlingen mer skreddersydd og persontilpasset.
Også i Antwerpen i Belgia har man nå etablert kurs i pasientkontakt etter modell fra Universitetet i Bergen.
– Vi ser potensial for mer forskning på pasienters erfaringer og hvordan studenter utvikler seg videre som leger. Klarer de å beholde denne kunnskapen i praksis? Dette ønsker vi gjerne å finne mer ut av, sier Valestrand.
Referanse:
Eivind Alexander Valestrand mfl.: Transforming self-experienced vulnerability into professional strength: a dialogical narrative analysis of medical students' reflective writing. Adv Health Sci Educ Theory Pract., 2024. DOI: 10.1007/s10459-024-10317-3
Les også disse sakene fra UiB:
-
Gjennombrudd for varsling av El Niño-fenomen i Atlanterhavet
-
Overraskende funn om fødselsangst
-
Slik takler du mørkeredsel, sceneskrekk og bekymringer
-
Statistikk om hjemmefødsler kan gi falsk trygghet
-
Aktiv dødshjelp: – Oppsiktsvekkende at man straffes så mildt
-
Dypvannet i Grønlandshavet synker ikke lenger. Hva har skjedd?
