Studien bekrefter det forskerne lenge har trodd, nemlig at folk slutter å stamme hvis de tror at ingen lytter til dem.

Det har likevel vært vanskelig å slå dette fast. Det er naturlig nok vanskelig å studere folk som snakker uten lyttere.

Lurte deltakerne

Men dette har amerikanske forskere nå gjort. De har ved hjelp av video- og taleopptak studert talen til 24 personer som stammer.

Forskerne har tatt opptak i ulike sammenhenger.

Blant annet har de studert folk som skal lese høyt for andre eller snakker med andre.

De har også studert folk som har snakket høyt med seg selv mens de løste oppgaver på datamaskinene.

I det siste tilfellet fikk de beskjed om at ingen lyttet til dem.

Men dette var ikke riktig. Forskerne observerte dem faktisk.

Kravene senkes

Studien bekrefter at voksne ikke stammer når de snakker for seg selv.

Det var nemlig bare i det siste forsøket at deltakerne i studien ikke stammet.

Dette tolker forskerne som om at den som lytter spiller en stor rolle for stammingen.

Forskerne mener derfor at det må forskes videre på om stamming skyldes en bekymring for å bli vurdert av andre. Når kravene til kommunikasjon blir mindre, stammer man derfor mindre.

– Dette kjenner vi fra tidligere forskning, sier lektor og talepedagog ved VIA University College i Aarhus Helle Brandt til det danske nettstedet dr.dk.

Når barn som stammer snakker med seg selv eller til hunden, så stammer de ikke. Når de har en samtale foreldre, besteforeldre, eldre søsken eller lærere, endrer språklige krav seg. Da kan stamming oppstå, sier hun i intervjuet.

– Bekrefter det vi allerede vet

Den norske logopeden og forskeren Hilda Sønsterud har i sin doktorgrad fått konkret kunnskap om hva som virker i behandlingen av stamming. Disse resultatene skrev forskning.no om i 2020.

Hun har lest den nye studien og sier at hun synes den er interessant, selv om den egentlig bare bekrefter det de som jobber i dette feltet allerede vet.

– Vi logopeder får stadig høre av personer som stammer at de hverken stammer når de snakker med kun seg selv til stede, eller når de snakker til for eksempel hunden sin. Dette fenomenet gjelder de fleste og er ikke påvirket av alder, ser det ut som.

Noen unntak

Samtidig vet vi at det finnes enkelte unntak, forteller Sønsterud.

– For vel 15 år siden ble en tilsvarende studie gjennomført. Da var datakilden basert på selvrapporteringer. Resultater fra denne studien viste at rundt 95 prosent av deltakerne ikke stammet når de snakket til et kjæledyr eller når de snakket i et rom uten tilhørere.

Flere eldre studier fra 1930 og fram til 2000-tallet indikerer tilsvarende funn, men flere av disse studiene har store metodologiske svakheter, forteller hun.

Etisk betenkelig

Sønsterud mener at det ville vært krevende og kanskje umulig å gjennomføre en tilsvarende studie som amerikanerne nå har gjort her i Norge.

Forskerne har skjult hensikten med studien for deltakerne. De har tatt opptak i det skjulte uten forhåndsgodkjenning.

Deltakerne ble lurt til å tro at de gjennomførte oppgaver i en undersøkelse mens forskerne egentlig bare var ute etter å høre dem snakke med seg selv. De ble informert i etterkant av selve eksperimentet. Da var bare én av 24 deltakerne negativ til måten studien var gjennomført på. De andre 23 samtykket.

Dette ville Sønsterud ha vurdert som etisk betenkelig.

– Siden forskerne har fått personenes samtykke til å kunne bruke informasjonen, selv etter at forskerne avslørte den reelle hensikten med studien, så antar jeg at deltakerne selv har vurdert studien som meningsfull og relevant, sier hun.

Kilde:

Erik S. Jackson, m.fl: Adults who stutter do not stutter during private speech, Journal of Fluency Disorders, desember 2021