Dag Bruusgaard er leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM). Han reagerer kraftig på at de to forskerne har latt være å publisere resultater, at de har påberopt seg forskertilknytning de ikke har og at de har misbrukt Forskningsrådets troverdighet. 

• Les hele saken: LSD-forskere misbruker tillit for å skaffe seg troverdighet

Han betegner det ekteparet Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen har bedrevet som svært bekymringsfullt.

– Denne saken inneholder klare brudd på forskningsetiske prinsipper, sier Bruusgaard.

Vil følge opp

Han er også kritisk til det han mener er ekteparets sammenblanding av forskning og politikk.

– Det kan se ut til at de har en agenda. NEM har et overordnet ansvar for å holde et kritisk øye med det som foregår, så dette er en sak vi vil følge opp, sier Bruusgaard.

Til syvende og sist er det Helsetilsynet som har ansvar for tilsyn med at helseforskningsloven følges.

– Jeg syns det er merkelig at Forskningsrådet kan gi så mye penger til en gruppe som på forhånd har vært ute offentlig og markert at de jobber for å legalisere disse stoffene. Har ikke NFR vært klar over det? spør Bruusgaard.

Han mener derfor det er bra at det nå settes søkelys på denne saken.

Interessekonflikt

Han reagerer også på at Krebs og Johansen ikke har oppgitt at de har mottatt støtte fra den private interesseorganisasjonen Multidisiplinary Association for Psychedelic Studies (MAPS), en amerikansk interesseorganisasjon som sponser forskning for at LSD, MDMA og marihuana skal kunne brukes i behandlingen av psykiske lidelser.

– Interessekonflikter er noe tidsskriftene er veldig oppmerksomme på. Man skal oppgi alt av slike ting.  

Institusjonens ansvar

Forskningssystemet i stor grad er basert på tillit. Derfor er det veldig sårbart når noen vil utnytte det.

– Kan dette kalles forskningsjuks? Forskerne mener for eksempel at dataene var for dårlige, men ble rådet til å publisere av sin faglige prosjektleder. 

– Jeg skal være forsiktig med å kalle det juks. De kan sikkert hevde at dataene var for dårlige. Men hvis de har holdt tilbake resultater fordi det ikke passer inn i deres agenda, så er det ren svindel, sier Bruusgaard.

Helseforskningsloven som kom i 2009, understreker at det er institusjonens ansvar at forskningen som gjøres er forsvarlig. I dette tilfellet har NTNU et ansvar selv om forskerne ikke lenger har tilknytning dit.

Bruusgaard håper at denne loven og økt fokus på forskningsetikk ville gjort det vanskelig å gjøre slike ting i dag.