Unge og unge voksne i Norge opplever nå livet sitt som vesentlig dårligere enn det de godt voksne og eldre gjør. For noen år siden var det omvendt.(Illustrasjonsfoto: fizkes / Shutterstock / NTB)
Hvor lykkelig er du på en skala fra 0 til 10?
Hele 10.000 mennesker i Norge er blitt spurt om hvor fornøyde de er med livet sitt.
I gjennomsnitt sier folk 6,8 om de blir bedt om å svare på «hvor fornøyd er du med livet ditt alt i alt?» på en skala fra 0 til 10.
Men bak dette gjennomsnittstallet skjuler det seg oppsiktsvekkende store forskjeller.
Framfor alt er det blitt en stor skjevhet i livskvalitet mellom unge og eldre i Norge.
Mangler mening med livet
Tidligere var det de unge i samfunnet som svarte at de var mest fornøyde med livet sitt.
Det var de eldre som var mest misfornøyde.
– Nå er det blitt helt omvendt, forteller Ragnhild Bang Nes til forskning.no.
Forskeren hos Folkehelseinstituttet (FHI) advarer om at det er svært alvorlig når så mange unge og unge voksne i Norge i dag opplever lite mening med livet.
Dette svarer aldersgruppene
FHI-forskeren peker på at dette er en forholdsvis ny trend.
Når forskerne spør folk mer detaljert, så ser de at mye av problemene unge og unge voksne sliter med, er knyttet til ensomhet, økonomiske problemer og psykiske plager.
Mens altså de eldre i samfunnet vårt svarer helt motsatt når Statistisk sentralbyrå (SSB) spør dem: De er svært godt fornøyde, og det er de på de fleste områder i livet.
Unge i alderen 18 til 24 år svarer i gjennomsnitt 6,4 når blir bedt om å vurdere livskvaliteten sin på en skala fra 1 til 10.
Unge voksne i alderen 25 til 44 år svarer i gjennomsnitt 6,5. Altså nesten like lavt som de unge.
Nordmenn midt i livet på 45 til 66 år svarer 6,9.
Godt voksne i alderen 67 til 79 år svarer hele 7,5.
De aller eldste over 80 år svarer 7,4.
Godt voksne og eldre er i dag langt mer fornøyde med livet enn det unge og unge voksne er.(Illustrasjonsfoto: LightField Studios/Shutterstock)
Gjør det enkelt å sammenligne
Ragnhild Bang Nes har ledet arbeidet med å anbefale SSB hvilke måleverktøy de bør bruke i denne undersøkelsen.
– Å stille folk et enkelt spørsmål som «hvor fornøyd er du med livet ditt alt i alt?», gjør det lett å sammenligne.
– Dette spørsmålet er nå blitt benyttet i en lang rekke undersøkelser, forteller forskeren.
Slik kan forskerne sammenligne både over tid og mellom grupper i befolkningen.
Annonse
Hvem får det bedre i samfunnet? Hvem sakker akterut?
Livskvalitetsinformasjon som dette kan også brukes for å prioritere politisk innsats.
Skjevfordeling mellom eldre og unge
I den nye Nasjonal statistikk om livskvalitet som ble lagt fram av SSB i november, er det nesten ingen forskjell på kvinners og menns opplevelse av tilfredshet med livet.
I stedet ser vi altså en skjevfordeling mellom eldre og unge – som har blitt sterkere over tid.
Ungdom og unge voksne føler seg mindre trygge enn tidligere.
Mindre trygghet ser igjen ut til å henge sammen med mer psykiske plager og dårligere selvfølelse blant unge.
Eldre er lykkelige
– Er du et ungt menneske eller en ung voksen person i Norge i dag, så ser du mørkere på framtiden.
Nedgangen i livstilfredshet blant unge, setter forskeren i sammenheng med mer negative fremtidsforventninger til utdanningsmuligheter, arbeidsmarked og om du vil få et godt liv.
– Dersom du i stedet er eldre og bosatt i Norge, har god helse og forholdsvis god økonomi, så er du i dag sannsynligvis blant de aller lykkeligste menneskene i verden.
Ragnhild Bang Nes er forsker hos Folkehelseinstituttet.(Foto: FHI)
Enda mørkere i 2023
Annonse
Forskeren forteller at hun også har tall på dette som ennå ikke er publisert.
Men hun kan rapportere, med bakgrunn i disse aller siste tallene, at utviklingen ikke ser ut til å snu.
– Vi må vente at det psykososiale klimaet i befolkningen er dempet.
– Det er dyrtid. Det koster stadig mer å finne seg et sted å bo, minner hun om.
– Den økonomiske skjevfordelingen i samfunnet, og spesielt i byer som Oslo, vokser stadig mer. Og det er krig i verden.
Størst nedgang i Norge
Nedgangen i livstilfredshet i befolkningen sett under ett ser ut til å være større i Norge enn i mange andre land.
Dette til tross for at Norge – objektivt sett – er et land der folk har god grunn til å mene at de har det bra.
Mye forskning har vist at mennesker ofte har god evne til å tilpasse seg de livsbetingelsene de lever under, forteller Bang Nes.
Det innebærer at mennesker flest også har en tendens til å venne seg til forbedringer i levekår og velstandsutvikling. Det blir selvfølgelig for oss å ha det bra.
Kanskje er dette med på å gjøre oss mindre robuste i møte med nedgangstider? spekulerer forskeren.
Minst fornøyd med økonomien og egen fysisk helse
Annonse
Folk har altså fått spørsmål om de opplever livet sitt som meningsfylt. De er blitt spurt om de opplever engasjement og optimisme. I tillegg er folk blitt spurt om relasjonene sine til andre mennesker.
SSB har også spurt folk mer detaljert om hvor fornøyd de er med egen helse, med økonomien og boligen sin.
Relativt sett er folk minst fornøyd med den fysiske helsen sin, finner SSB.
Og med økonomien sin.
Her svarer gjennomsnittsnordmannen 6,2 på begge deler.
Mest fornøyde er folk med stedet hvor de bor. Her er det gjennomsnittlige svaret 8.
Lite meningsfylte liv
Mange unge i alderen 18 til 24 år og unge voksne mellom 25 og 44 år svarer at de opplever livet sitt som lite meningsfylt.
I tillegg til lite mening med livet, oppgir unge ofte å være lite tilfredse med sin psykiske helse. Her oppgir innpå 40 prosent av alle unge en lav skår.
Forskjellen i livskvalitet mellom eldre og unge er blitt større.(Illustrasjonsfoto: Ruslan Huzau/Shutterstock)
Aldersgruppen 67-79 år oppgir altså å ha aller høyest livskvalitet i Norge. Dette oppgir de på de fleste av områdene i livet sitt.
Inntekt og arbeid gjør folk mer tilfredse
Tilhører du den firedelen i det norske samfunnet som har lavest inntekt, så svarer du i gjennomsnitt 6,2 på spørsmålet om tilfredshet med livet ditt.
Tilhører du firedelen som har høyest inntekt, er svaret i gjennomsnitt 7,3.
Annonse
Andelen i Norge som oppgir å ha lav livskvalitet, er generelt mye større blant dem som tjener minst enn blant dem som tjener mest.
Klart minst fornøyd med livskvaliteten er de arbeidsledige (5,0) og arbeidsuføre (5,3). Her oppgir over halvparten lav tilfredshet med livet sitt alt i alt.
Det å stå i arbeid, later altså til å ha mye å si for hvordan vi trives.
Klart mest fornøyd med livet sitt er likevel pensjonistene, som gir en skår på 7,5.
Enslige foreldre sliter
Blant ulike samlivsgrupper, så er det samboere og ektepar uten barn som oppgir å ha det best. De svarer 7,3.
Par med barn svarer i gjennomsnitt 7,0.
De som ser mørkest på livet, er enslige foreldre uten kjæreste, 5,6. Mer enn halvparten av alle enslige forsørgere er lite tilfredse med sin egen økonomiske situasjon.
Innvandrere oppgir generelt å ha det nesten like bra (6,7) som resten av befolkningen. Men her er det store forskjeller mellom grupper fra ulike land, ser SSB i tallene sine.
Personer med psykiske lidelser svarer 4,7, altså veldig lav livstilfredshet. Personer med langvarige helseproblemer svarer 5,9.
Ikke-heterofile svarer 5,8.
Små geografiske forskjeller
Ragnhild Bang Nes og SSB finner bare små forskjeller knyttet til hvor i landet vi bor.
De finner nesten ingen forskjeller i livstilfredshet knyttet til om folk bor i by eller bygd.
– Det kan skyldes at folk flest velger å bo der de trives. Det kan også skyldes at det er godt å bo de fleste steder i landet vårt.
Folk som bor mest sentralt, er likevel samlet sett mer fornøyd med sin fysiske helse og sosiale relasjoner til andre.
De som bor minst sentralt, er mer fornøyd med fritiden de har til rådighet.
Norge faller på global lykkemåling
Det finnes en global FN-studie som ligner på den studien SSB har gjennomført her hjemme.
I World Happiness Report blir tusen mennesker i 146 land spurt av instituttet Gallup om hvor fornøyde de er med livet – på en skala fra 0 til 10.
Som eneste land i Norden har Norge falt jevnt og trutt på den internasjonale rangeringen.
Vi var på førsteplass i verden i 2017.
I fjor ble vi rangert som nummer 6. Og lavest i Norden.
– Vi kan fortsatt anse oss som noen av de lykkeligste menneskene. Forskjellen mellom Finland som nummer 1 på listen og Norge som nummer 7, er ikke stor.
– Men utviklingen kan tyde på at noe går feil vei med Norge, sier Ragnhild Bang Nes.
Mer stress og bekymring i verden
Mens finnene kommer på topp i World Happiness Report, så havner befolkningene i Afghanistan og Libanon helt på bunn. Ikke i noen andre land har folk så lav tilfredshet med livet som hos afghanerne og libaneserne.
– Livskvalitetsmålinger viste at fornøydheten i verden samlet sett steg fram til 2011, forteller Bang Nes.
– Men de siste ti årene har vi observert en langvarig trend med mer stress, mer bekymring og økt tristhet i de fleste land i verden.
Mye sjenerøsitet under pandemien
Samtidig er Ragnhild Bang Nes og kollegene hennes som forsker på livskvalitet, fortsatt i stand til å se mye som er bra:
Globalt opptrer positive følelser mer enn dobbelt så hyppig hos folk som negative følelser.
Forskerne er også overrasket over hvor lite negative følelser pandemien skapte i de tre årene 2020, 2021 og 2022.
Tvert imot opplevde mange mennesker i verden noe som nærmest var en egen pandemi av velvilje og sjenerøsitet fra andre.
I alle deler av verden økte andelen mennesker som ga hjelp til fremmede.
Overalt under pandemien ga folk mer penger til veldedighet og bidro med mer frivillig arbeid.
Forskerne ser også at enkelte land i Øst-Europa – som Romania, Bulgaria og Serbia – har opplevd en veldig positiv utvikling knyttet til økt livskvalitet de siste årene.
Små forskjeller gjør folk lykkeligere
Noe annet forskere på livskvalitet kan fortelle oss, er at mennesker gjerne er lykkeligst i land der den økonomiske forskjellen mellom folk er liten.
Andre faktorer som gjør folk mer lykkelige, er god helse, å ha sosiale relasjoner til andre mennesker og å leve i et land uten korrupsjon.
