Hva var ditt første eksperiment som barn (med kjæledyr, søsken, insekter, husholdningskjemikalier etc.)?

- På 1960-tallet ga elektronikkselskapet Philips ut noe som het EE - byggesett for elektroniske eksperimenter beregnet på barn. Jeg sparte lenge for å få råd til begynnermodellen, EE8. Noe av det første jeg bygget var et “automatisk nattlys” - en lommelyktlyspære som ble styrt av en fotocelle slik at den tente seg automatisk når det ble mørkt i rommet.

Hvilken vitenskapelige artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere? Hvorfor?

- Joseph Weizenbaums Computer Power and Human Reason. Boka argumenterer for et kritisk og humanistisk perspektiv på informatikk. Den har fått meg til tenke grundig gjennom hvilke verdier det er som ligger til grunn for mitt eget arbeide.

Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?

- Jeg liker anledningen til å kunne dykke ned i komplekse problemstillinger og arbeide grundig og systematisk med dem. Jeg setter dessuten stor pris på den akademiske friheten, og muligheten den gir til (blant annet) å delta i samfunnsdebatten omkring teknologispørsmål og vår bruk av teknologi.

Den store mengden av byråkratiske transaksjoner som fyller en (litt for stor) del av arbeidsdagen er frustrerende. Isolert sett krever hver enkelt transaksjon ikke stort, men det slutter aldri! Hele tiden skal det skrives møtereferater, leveres rekvisisjoner og reiseregninger, rapporteres status og formidles rundskriv. Særlig frustrerende er det at jeg er så dårlig til dette. Jeg har alltid forlagt kvittertingene, skjemaet, permen med Statens satser og utfyllingsveiledningen. Ofte går halve dagen med til bare det å finne fram alle de ymse tingene som kreves for at et helt banalt skjema skal være regelriktig utfylt.

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?

- Hubert L. Dreyfus’ Livet på nettet. I likhet med Sven Birkerts The Gutenberg Elegies frykter Dreyfus at elektronisk informasjon - og da særlig slike ting som hyperlenker og fjernundervisning - vil ødelegge sivilisasjonen slik vi kjenner den. For en som jobber med disse teknologiene til daglig er det nødvendig å også lese litteratur som forholder seg kritisk til dem.

Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?

- Blues, jazz og keltisk. Og når disse tre smelter sammen, som de av og til gjør hos Van Morrison, er jeg ekstasen nær. Andre favoritter inkluderer John Coltrane, Sinead O’Connor, Miles Davis, Candy Dulfer, Gemma Hayes, Christy Moore, Charlie Parker, Planxty og Pogues.

Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

- Vær deg selv.

Hva gjør du når du skal slappe av?

- Anskaffer en lesbar avis (f.eks. danske Politiken eller britiske The Guardian) og bestiller en kanne svart te på en rolig kafé.

Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

- Fotograf, journalist eller forfatter.

Har du store ambisjoner om å lære deg noe unyttig? Hva?

- Jeg har veldig lyst til å lære italiensk. Men det er kanskje såpass nyttig at det ikke teller?

I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

- Når jeg snakker med andre.

Hvilket aspekt med vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av?

- At vitenskapelig metode blant annet setter krav til hvordan data samles inn, bearbeides og presenteres. Men også at ikke alt som gir seg ut for å være vitenskap - er det.

Du er den eneste forskeren i et selskap. Hvordan beskriver du jobben din?

- Ved hjelp av vitenskapelig metode, å skaffe til veie kunnskap som kan bidra til en bedre forståelse av den verden vi lever i, og formidle denne gjennom publisering og undervisning.

Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger, og hvorfor?

- De fleste!

Dersom jeg må prioritere faller valget på konvergens - det forskningsfeltet som i dag befinner seg i spenningsfeltet mellom teknologi, juss, økonomi og sosiologi. Konvergens har som formål å studere effektene av den pågående digitaliseringen av ulike former for kommunikasjon og samhandling. Jeg er rimelig sikker på at det som nå skjer på dette feltet, vil gripe inn på en rekke ulike nivåer i forhold til samfunn og individ. Nøkkelord er slike ting som verdiskapning, læring, samfunnstjenester, demokrati, ytringsfrihet og personvern. Hva slags intervensjoner vi står foran som en følge av digitaliseringen er det i dag ingen som overskuer. Dette er et typisk eksempel på et felt der det behøves uavhengig, offentlig finansiert forskning for å forstå hva som skjer.

Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

- Ingenting, siden stolen er tom.

Hvor har du mest lyst til å reise, og hvorfor?

- Til vestkysten av Irland - på grunn av folket, kulturen og landskapet. Til Italia - også det på grunn av folket, kulturen og landskapet.

En ti år lang ekspedisjon til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre, og hvorfor?

- Jeg velger å ta meg George W. Bush. Hvorfor? Det vil være mitt bidrag til å gjøre Jorden en smule tryggere de neste ti årene. (Han har dessuten uttrykt interesse for den slags ved å foreslå at det skal sendes folk til Mars. Slike bemannede romreiser dreier seg imidlertid mer om idrett enn om forskning.)

Du er menneskehetens ambassadør i det første møtet med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?

- “Beklager, det er bare meg. Ozzy Osbourne er dessverre forhindret fra å stille.”

Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste 100 årene.

- Biomaskinering. Dette er en disiplin som vil arbeide med metoder der selvstendige maskiner av ulike slag produseres ved hjelp av biologiske prosesser (dvs. organisk vekst der celledelingen i materialet styres av “programmer” i form av designergener).

Hva blir det neste store gjennombruddet i norsk forskning?

- Jeg har for dårlig oversikt over bredden i norsk forskning til at jeg tør spekulere om dette.

Hva synes du om norsk forskningspolitikk?

- At vi burde skaffe oss en.

Hva er dine tre beste og tre dårligste egenskaper?

- De beste: Allsidig, hjelpsom og nysgjerrig. De dårligste: Ustrukturert, grenseløs og belærende.

En god film du har sett?

- Sidney Lumets fjernsynssatire Network. Dessverre enda mer relevant i dag enn i 1976.

Hva mener du om homøopati?

- At det demonstrerer den såkalte “placebo-effekten”.

En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

- I begynnelsen var hele verden presset sammen til en bitte, bitte liten kule. Så liten var denne kula, at det verken var plass til tid eller rom. Kula fantes bortenfor rommet og før tiden. Så - plutselig en dag - eksploderte denne kula med et kjempesmell! Og ut kom sola og stjernene og alle planetene - og tiden begynte å løpe…

Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

- For et par dager siden. Jeg husket feil med hensyn til funn beskrevet i en vitenskapelig artikkel. En sjekk av originalteksten oppklarte saken.