For første gang har forskere kartlagt genomet til grønlandshval fra Spitsbergen-bestanden. Ny kunnskap om hvalens DNA er viktig for å fastslå hvordan bestanden utvikler seg over tid og dermed hvor truet den er.

Grønlandshvalen er den nest største av hvalartene, etter blåhval. Den kan bli over 200 år gammel, nærmere 20 meter lang og veie opp mot 100 tonn.  Hvalen har en utbredelse som knyttes til den arktiske drivisen. Den fordeler seg i fire bestander hvorav den ene finnes ved Svalbard.

Kartleggingen av grønlandshvalens genom er foretatt av biologistudenten Erik Sanderud Nyhus. 

Det er DNA fra mitokondriene som er blitt analysert. Mitokondriene finnes i alle celler og har som funksjon å forsyne dem med energi. De kalles ofte cellenes kraftstasjoner.

I løpet av prosjektet har Nyhus samarbeidet med professor Lutz Bachmann ved Naturhistorisk museum. 

– Siden denne bestanden er klassifisert som kritisk truet, er det viktig å skaffe materiale som gjør det mulig å se hvordan bestanden utvikler seg over tid. Vi vill også sammenligne Spitsbergen-bestanden med de andre og mer tallrike bestandene, på vestkysten av Grønland og ved Alaska, sier Bachmann.