Føler du deg gründersk i dag? NASA har nå kunngjort at de ser etter private selskaper som kan dra til månen for å samle sammen støv og stein på overflaten.

– Vi er interessert i å kjøpe noe månejord kommersielt, sier NASA-sjef Jim Bridenstine.

Han holdt nylig en presentasjon ved et internasjonalt møte om bærekraft i rommet.

– Vi ønsker at et kommersielt selskap drar til månen, samler sammen noe materiale, og så kan NASA overta eierskapet av det.

For bryet vil romfartsorganisasjonen punge ut mellom 15.000 og 25.000 dollar (135.000 og 225.000 NOK) for innhøstinger mellom 50 og 500 gram.

Firmaene behøver kun samle sammen støvet, knipse et bilde av fangsten og forklare hvor den ligger. NASA overtar deretter eierskapet på månen.

– Vi kjøper steinen, men vi gjør det egentlig for å vise at det kan gjøres, og at ressursene som er utvunnet på månen faktisk vil eies av dem som investerer sin svette og egenkapital i gjøre det.

Fra månen til Mars

Det er ikke jakten på gull og edelstener som driver ønsket om gruvevirksomhet på månen, men jakten på livsviktige stoffer.

NASA er nemlig i full gang med sitt Artemis-program, som har som mål å plante nye menneskebein på månen innen 2024.

Men månen er også en mellomstasjon til et mer hårete mål. Bridenstine selv sier at de ønsker å bruke lærdommer fra månen til det neste store skrittet – å få astronauter til Mars.

Om NASA og menneskeheten for øvrig skal kunne klore seg fast til overflaten av fremmede himmellegemer, behøver vi tilgang på både luft og vann. Å sende dette fra jorda til Mars eller månen er ekstremt ressurskrevende.

Løsningen er å produsere det lokalt, mener NASA.

– Hvordan skaper vi et bærekraftig romprogram? Vi må bruke isen. Det er luft å puste og vann å drikke, sier Bridenstine.

I tillegg til helsenødvendige formål, så er også stoffene viktig for videre romfart, siden det også kan omdannes til rakettdrivstoff.

– Alt dette er tilgjengelig i flere hundre millioner tonn på månens sydpol, og vi trenger å kunne utnytte det som en ressurs.

Kan noen eie månen?

Gruvedrift og økonomisk virksomhet er unektelig knyttet til eierskap. Men ingen eier månen. Allerede i 1967 ble verdenssamfunnet enige om at det skal forbli slik.

Akkurat som Antarktis, så er himmellegemene ikke noe som kan erobres og gjøres krav på av noen enkelt stat.

Bridenstine mener NASAs planer om utvinning på månen ikke krenker denne avtalen.

– Vi mener at vi kan utvinne og benytte ressursene på månen, akkurat som vi kan hente ut og bruke tunfisk fra havet, forklarer NASA-sjefen.

– Vi eier ikke havet, men hvis du bruker hardt arbeid og investering for å hente ut tunfisk fra havet, så kan du eie tunfisken fra havet. Det blir en veldig verdifullt ressurs for menneskeheten.

I mai la NASA fram et rettslig rammeverk som skal regulere oppførselen til stater og selskaper utenfor kloden. Forslaget har fått navnet Artemis Accords, og dekker blant annet etableringen av «sikkerhetssoner» rundt gruver.

Ny framtid?

NASA har allerede utlyst ønske om selskaper som kan sende last til månen før NASA sender mennesker dit, og Bridenstine tror noen av de samme selskapene kan være interesserte i gruvedrift.

Noen av kandidatene er Elon Musks SpaceX, Jeff Bezos’ Blue Origin og våpenprodusenten Lockheed Martin.

NASAs kunngjøring har ført til jubel fra flere forskere, mens andre uttrykker bekymring.

Planetforsker Phil Metzger ved University of Central Florida er blant dem som har kommentert NASAs plan. I en lengre Twitter-tråd drøfter han temaet, og mener både optimistene og pessimistene har noe rett i sine reaksjoner.

– Men det er ingen risiko for at selskaper driver gruvedrift under åpen himmel på månen og ødelegger den før rundt år 2100, siden det ikke er noen verdifulle ressurser på månen som man kan selge på jorda. Du kan få alt på jorda en million ganger billigere, skriver forskeren.

Han mener at grunnet mangel på teknologi vil det ta 30–40 år før gruvedrift på månen i storskala blir lønnsomt.

– Nøkkelen er å redusere behovet for mennesker som må være der og reparere robotene.

Les også:

50 år siden månelandingen:
Er vi midt i et nytt månekappløp?