Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

– Dryppstein er som jordens USB-pinner. De lagrer mengder informasjon, sier forsker Jenny Maccali.
– Dryppstein er som jordens USB-pinner. De lagrer mengder informasjon, sier forsker Jenny Maccali.

Forskere gjenskaper fortidens klima ved hjelp av dryppstein

Dryppstein kan spille en avgjørende rolle i å rekonstruere fortidens klima. Den nye tilnærmingen gir oss et mer detaljert bilde av hvordan klimaet kan ha påvirket bosetningsmønsteret i Sør-Afrika for 45.000 år siden.

– Dryppstein er unike naturlige arkiver. De er som jordens USB-pinner. De lagrer mengder informasjon om tidligere klima og hjelper oss med å forstå hvordan miljøet kan ha påvirket livet til våre forfedre.

Det sier Jenny Maccali. Hun er forsker ved Universitetet i Bergen.

Maccali og hennes forskerteam har dukket ned i en underjordisk verden av huler i Sør-Afrika. Der utforsker de dryppstein for å studere tidligere klima.

– Dryppstein som dannes i huler, er utmerkede arkiver for rekonstruksjoner av klima. Alderen deres kan bestemmes nøyaktig, og en rekke metoder kan brukes for å rekonstruere ulike aspekter av tidligere klima, forklarer Maccali, som er tilknyttet Center for Early Sapiens Behaviour (SapienCE) på UiB.

Hva er dryppstein?

Dryppstein, istapplignende dannelse i huler eller overheng, vanligvis sammensatt av kalsiumkarbonat utfelt fra vanndrypp eller vann som har sivet inn i hulrom i berggrunnen.

Kilde: Store norske leksikon

Nytt perspektiv på fortidens klima

DRYPPSTEIN:Dryppstein kuttet i to på langs som viser de ulike vekstlagene.
DRYPPSTEIN:Dryppstein kuttet i to på langs som viser de ulike vekstlagene.

Sør-Afrika er kjent for å ha et klima i stadig endring. Dette kommer av plasseringen mellom de to havbassengene, Atlanterhavet i vest og Indiahavet i øst. Regionen ligger også ved grensen til flere ulike klimasoner.

Nærheten til det antarktiske isdekke bearbeider også klimaet direkte gjennom å påvirke posisjonen til østlige og vestlige vinder. Dermed påvirker det også nedbørsmønsteret.

– Alle disse faktorene betyr at klimaet kan ha vært annerledes før enn i dag. Sannsynligvis også mer variabelt, forklarer Maccali.

Hun mener det er viktig med kunnskap om klimaet i nettopp denne regionen fordi det finnes flere enestående arkeologiske områder her. Dette er steder som har vist seg å være svært viktig for å forstå den kognitive, teknologiske og sosiale utviklingen av det tidlige mennesket. 

Derfor er det også viktig å forstå hvordan de klimatiske forholdene har virket inn på utviklingen.

Maccali har ledet arbeidet med studien hvor forskerne har brukt nye teknikker for å rekonstruere tidligere klima og klimavariasjoner. Studien inneholder vitenskapelige analyser av dryppsteiner fra Bloukrantz Cave på den sørlige kysten av Sør-Afrika.

BLOUKRANTZ: Utsikt fra Bloukrantz-hulen inn i De Hoop naturreservat i Sør-Afrika, der dryppsteinen er hentet fra.
BLOUKRANTZ: Utsikt fra Bloukrantz-hulen inn i De Hoop naturreservat i Sør-Afrika, der dryppsteinen er hentet fra.

Rekonstruerer klima

Hun sier at det kun er mulig å rekonstruere klima med såkalte indirekte indikatorer som hver for seg har en del usikkerhet.

Med indirekte indikatorer mener hun at de ikke direkte måler temperatur eller nedbør. I stedet måler de indikatorer som er knyttet til temperatur eller nedbør. Et eksempel er å måle vannstanden i en innsjø. Hvis vannstanden er høy, betyr det mye nedbør, uten at forskerne faktisk har målt mengden nedbør.

– Vi kombinerer flere ulike indikatorer som gir oss de samme svarene. Det gjør at vi kan stole mer på resultatene, forklarer Maccali.

Kart over Sør-Afrika som viser plasseringen av området (rød stjerne) beskrevet i studien.
Kart over Sør-Afrika som viser plasseringen av området (rød stjerne) beskrevet i studien.

Kunnskap om tidlig bosetning

En av dryppsteinene fra Bloukrantz Cave leverte klimadata for et tidsvindu på 3.000 år under den siste istiden – for rundt 45.000 år siden. 

I studien brukte forskerne ulike metoder. De bekreftet alle en gjennomsnittstemperatur for denne perioden på 18,8°C, pluss/minus 0,5 °C.

– Dette er overraskende nok litt varmere sammenlignet med temperaturene vi finner i dag. Det kan skyldes at havnivået var lavere, og at stedet dermed lå lenger unna kysten enn i dag, forklarer Maccali.

Forskerteamet fant også ut at nedbøren var svært variabel. Det var gjentatte tørkeperioder. Alle resultatene er basert på resultater fra flere ulike metoder. Det har bidratt til å øk tilliten til metodene forskerne benytter.

– I tiden som kommer, håper vi å kunne gi et mer detaljert bilde av klimaet over hele dette tidsrommet. Det var det som preget bosetningsmønsteret til våre forfedre som levde i denne betydningsfulle perioden i Sør-Afrika, sier Maccali.

Referanse:

Jenny Maccali mfl.: Multi-proxy speleothem-based reconstruction of mid-MIS 3 climate in South Africa. Climate of the Past, 2023. Doi.org/10.5194/cp-19-1847-2023

Powered by Labrador CMS