Frivillige hjelper til med høstingen av risplanter i den østlige delen av Kina i 2021.
Frivillige hjelper til med høstingen av risplanter i den østlige delen av Kina i 2021.

Kina åpner opp for genredigert mat. Slik kan det påvirke Norge

I fremtiden kan det bli vanskeligere å importere mat som ikke er genredigert, ifølge Håvard Øritsland Eggestøl i Bioteknologirådet.

Kinesiske myndigheter følger i fotsporene til land som Japan, Brasil og Argentina. Nå skal regelverket for genredigerte matplanter mykes opp.

Det betyr at planter som kinesiske forskere har jobbet frem over flere år, kan tas ut av laboratoriet og inn i åkeren.

Endringen kan påvirke norske forbrukere på sikt. Det mener Håvard Øritsland Eggestøl i Bioteknologirådet.

For Norge er helt avhengig av å importere mat fra andre land.

– Det er ikke så mange år til det kan bli vanskelig. Vi kan se for oss en situasjon hvor genredigering blir mer og mer vanlig rundt oss, mens vi er strenge. Det kan føre til handelskonflikter, sier Eggestøl til forskning.no.

Ikke det samme som genmodifisert mat

Endringen i Kina betyr ikke at tradisjonell genmodifisert mat har fått frislipp.

Det som typisk blir kalt GMO, handler om å putte inn fremmede gener i planter eller dyr. For eksempel å ta et gen fra en bakterie, som lager en insektgift, og putte det inn i en maisplante.

Slike modifiserte matplanter skal fortsatt reguleres ganske strengt i Kina.

Det som nå blir enklere, er å dyrke CRISPR-redigerte avlinger.

Altså planter hvor forskere har fjernet deler av DNA-et planten har fra før av. Eller at de har gjort små endringer.

Og kinesiske forskere og matprodusenter står klare.

Kina prøver å ta en ledende rolle

Kina har nemlig enormt mange patenter som bruker CRISPR-teknologi. USA er det eneste landet som har flere, viser en oversikt fra 2019 i Nature Biotechnology.

De to stormaktene ligger langt foran alle andre land i verden.

I USA er også regelverket litt mer uklart, påpeker Eggestøl. Så det er mer uforutsigbart hva som blir godkjent og ikke.

Nå kan Kina få en stor fordel.

– Kombinasjonen av investeringen Kina har gjort, og denne lovendringen kan nok bety at de prøver å ta en ledende rolle i CRISPR i landbruket, sier Eggestøl.

Hvete som tåler soppsykdom

En av plantene som kanskje vil finne veien til kinesiske åkere, er en genredigert hveteplante. Den er motstandsdyktig mot en bestemt soppsykdom.

Istedenfor å gi hveten nye gener har de kinesiske forskere fjernet visse områder av DNA-et. Nemlig de områdene som gjorde planten sårbar for den skadelige soppen.

Forskerne må fortsatt søke om tillatelse fra kinesiske myndigheter, men godkjenningen kan nå skje mye fortere.

«Dette er virkelig gode nyheter for oss. Det åpner opp for kommersialisering,» sier Caixia Gao ved the Chinese Academy of Sciences til tidsskriftet Nature.

Hun er en av forskerne bak en ny studie om CRISPR-hveten, som er publisert i Nature.

Norge har kanskje verdens strengeste regelverk

I Norge må derimot genredigerte matplanter holde seg på laboratoriet enn så lenge.

Som for eksempel jordbærplanten forskere ved NIBIO har utviklet. På lignende vis som den kinesiske hveten tåler de norske jordbærene muggsopp.

Men skulle plantene dyrkes på norske jordbæråkere, må mange krav oppfylles. Det gjelder også for alle genredigerte og genmodifiserte matvarer som skal importeres fra andre land.

– I Norge har vi verdens strengeste regulering. I hvert fall tett på, sier Eggestøl.

I tillegg til at det må bevises at planten er trygg for helse og miljøet, som er i tråd med EUs regler, må den også gi noe mer.

Matplanten må bidra til bærekraftig utvikling, være samfunnsnyttig og etisk forsvarlig.

− Utfordringene med genredigering i matproduksjon er mest knyttet til hvordan vi bruker teknologien, sier Håvard Øritsland Eggestøl i Bioteknologirådet.
− Utfordringene med genredigering i matproduksjon er mest knyttet til hvordan vi bruker teknologien, sier Håvard Øritsland Eggestøl i Bioteknologirådet.

Nye diskusjoner i EU

Enn så lenge er det bare én GMO-plante som er godkjent i Norge. Det er ikke en matvare, men en snittet blomst. En blålilla nellik.

Men det kan altså forandre seg.

Nylig har det foregått en del diskusjoner om genredigering i EU.

– Blant flere medlemsland har Frankrike og Sverige tatt til orde for å myke opp reglene i EU. Hvis det skjer, vil det få konsekvenser for Norge, sier Eggestøl.

«Det er absurd»

Da EU-domstolen bestemte at mat redigert med CRISPR skulle reguleres like strengt som GMO-mat, var det også flere europeiske forskere som var kritiske.

Michael Palmgren, professor ved Københavns Universitet, påpekte at alle matplanter har modifiserte gener. Bare at det har skjedd gjennom avl istedenfor med CRISPR.

«Hvis man ikke vil spise modifiserte matvarer, skal man heller ikke spise blomkål og brokkoli og alt det andre som ikke lever i naturen. Det er absurd,» sa Michael Palmgren, professor ved Københavns Universitet i denne saken på forskning.no.

Referanser

Shengnan Li mfl: Genome-edited powdery mildew resistance in wheat without growth penalties, Nature februar 2022. Sammendrag.

Jacqueline Martin-Laffon mfl: Worldwide CRISPR patent landscape shows strong geographical biases, Nature biotechnology 2019. Sammendrag.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS