Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Nye funn utfordrer hypotesen om at det ugunstige miljøfaktorer i mors liv som påvirker fosteret i livmoren og gir økt risiko for sykdommer senere i livet.(Illustrasjonsfoto: Luke Schmidt / Shutterstock / NTB)
Før ble mors vaner og lav fødselsvekt koblet til alvorlig sykdom senere i livet. Nye funn gir genene skylda
Genene bestemmer om barna får diabetes og hjertesykdommer i voksen alder.
Funnene utfordrer dermed det etablerte tankesettet, også kjent som Barker-hypotesen, som ble lansert i 1990 av David Barker.
Denne sier at det er ugunstige miljøfaktorer i mors liv som påvirker fosteret i livmoren, og som fører til både lavere fødselsvekt og risiko for høyt blodtrykk, diabetes og hjertesykdommer senere i livet.
Postdoktor Gunn-Helen Moen har sammen med kolleger ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Queensland og NTNU testet ut denne hypotesen i en ny studie.
Genetiske faktorer fører til sykdom
Forskerne finner nemlig ingen sammenheng som tilsier at det er miljøet i livmoren som er utslagsgivende.
Derimot fant de at det er genetiske faktorer som fører til risiko for sykdom.
– Vi fant at den observerte sammenhengen mellom fødselsvekt og senere sykdom er på grunn av felles genetikk mellom mor og barn og ikke på grunn av miljøet i mors liv, forklarer Moen.
– Sammenhengen mellom fødselsvekt og senere sykdom er på grunn av felles genetikk mellom mor og barn og ikke på grunn av miljøet i livmoren, forklarer Gunn-Helen Moen.(Foto: Privat)
Viktig kunnskap for å sette inn riktige tiltak
Den nye studien gir viktig innsikt i å forstå hvordan sammenhengen mellom fødselsvekt og alvorlig sykdom senere i livet henger sammen.
At sammenhengen er på grunn av genetikk, er vesentlig for hvordan sykdom skal forebygges.
– Funnet gir viktig informasjon når det skal planlegges informasjons- og intervensjonstiltak før og under graviditeten for optimal fostervekst, sier Moen.
– Hvis det var sånn at vi kunne påvirke kardiometabolsk sykdom senere i livet ved å sette inn tiltak mens mor går gravid, er det viktig kunnskap å ha, sier hun.
Kardiometabolsk sykdom er en samlebetegnelse for hjerte- og karsykdommer og diabetes.
Moen påpeker imidlertid at det er mange faktorer som kan være viktig for fosterutvikling gjennom svangerskapet. Dette kan være faktorer som ikke nødvendigvis gir utslag på fødselsvekt, men som kan spille en viktig rolle for sykdom senere i livet.
Funnet rokker ved etablerte sannheter
Likevel er konklusjonen i studien at det ikke er noen effekt av faktorer i mors mage som påvirker barnets fødselsvekt og utviklingen av sykdom. Dette bekrefter professor Kåre Birkeland:
– Vi finner at genetikken spiller en viktig rolle her. Dette er et nytt funn som rokker ved etablerte sannheter.
– Studien er et viktig supplement til oppfatningen om at sammenhengen mellom fødselsvekt og risiko for kroniske sykdommer senere i livet, utelukkende skyldes effekten av mors levevaner på fosteret i livmoren, sier han.
Annonse
– At genetikken spiller en viktig rolle, er et nytt funn som rokker ved etablerte sannheter, sier professor Kåre Birkeland.(Foto: UiO)
Data fra 26 000 mor og barn-par med i studien
Forskerne har utforsket genetiske data fra over 26 000 mor og barn-par, ved å bruke data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag, HUNT-studien.
Dette er første gangen denne hypotesen er testet ut i et så stort antall.
– Vi har brukt genetiske varianter hos mødre som er assosiert med barnets fødselsvekt. Så har vi sett på sammenhengen mellom disse variantene og kardiometabolske risikofaktorer målt i barna. Da har vi tatt barnets genetikk med i betraktningen, forklarer Gunn-Helen Moen.
Risikofaktorene eller sykdommene de har undersøkt er blant annet BMI, blodsukker, blodtrykk og kolesterolnivåer i blodet.
«Barna» i studien var i gjennomsnitt rundt 40 år gamle, med de eldste over 80 år. For mange av dem betyr det at de allerede har utviklet hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk eller diabetes.
– Det at deltakerne i HUNT-studien er så mye eldre enn i andre studier, gir oss en unik mulighet til å studere sammenhengen mellom fødselsvekt og sykdommer senere livet, forteller forskeren.
Metoden gir mulighet for å studere årsaker
Forskerne har brukt en statistisk metode kalt Mendelsk randomisering i studien.
I en vanlig randomisert klinisk studie, forkortet til RCT, deler forskerne inn deltakerne tilfeldig i to grupper hvor én får behandling og en annen får placebo.
Men det er ikke alltid det går an å bruke RCT i forskning. Dette er et godt eksempel på forskningsspørsmål som det er vanskelig å svare på med denne metoden.
Så for å finne ut hva som er årsaken til en observert sammenheng mellom to faktorer, for eksempel en risikofaktor og en sykdom, bruker forskerne Mendelsk randomisering.
Annonse
– Denne metoden gjør det mulig for oss å studere årsaker til sykdom med observasjonelle data. Dette kunne vi gjøre fordi vi har genetisk informasjon om alle deltagerne i HUNT, sier Gunn-Helen Moen.
