Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Forskere har funnet at det er en betydelig genetisk overlapp mellom schizofreni og flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.
Forskere har funnet at det er en betydelig genetisk overlapp mellom schizofreni og flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

Personer med schizofreni har en genetisk tilbøyelighet for røyking og en redusert risiko for fedme

Likevel sliter mange i denne pasientgruppen med fedme. Det tyder på at ikke-genetiske faktorer bidrar til vektøkningen.

Schizofreni kjennetegnes av hallusinasjoner og vrangforestillinger. Det er en alvorlig psykisk lidelse. Personer med schizofreni lever i gjennomsnitt 10 til 20 år kortere enn den generelle befolkningen. 

Dette skyldes i stor grad at de har en større risiko for hjerte- og karsykdommer enn andre.

Tidligere forskning har vist at det er genetiske koblinger mellom schizofreni og hjerte- og karsykdommer. Men hva denne koblingen er, har vært uklart.

Nå har forskere funnet at det er en betydelig genetisk overlapp mellom schizofreni og flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. 

Dette gjelder spesielt for fedme og røyking.

– Studien understreker hvor viktig det er å ta med livsstilstiltak i behandlingen av personer med schizofreni, sier Linn Nilsen Rødevand.
– Studien understreker hvor viktig det er å ta med livsstilstiltak i behandlingen av personer med schizofreni, sier Linn Nilsen Rødevand.

– Funnene våre antyder at personer med schizofreni har en genetisk tilbøyelighet for å røyke og en redusert genetisk risiko for fedme, forteller Linn Rødevand. 

Hun er forsker ved NORMENT – Norsk senter for forskning på mentale lidelser ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo.

Anbefaler mer fokus på livsstil 

– Dette viser hvor viktig det er med flere livsstilstiltak i behandlingen av schizofreni. Det kan være tiltak som retter seg mot kosthold, fysisk aktivitet og røykeslutt, sier Rødevand.

I tillegg sier hun det er viktig at leger tilpasser medisinene bedre til hver enkelt pasient med schizofreni.

Forskeren mener at slike tiltak kan bidra til å begrense vektøkning og redusere andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer som personer med schizofreni, er utsatt for. 

Dette kan igjen være med på å forlenge livene og livskvaliteten til personer med schizofreni.

Er personer med schizofreni mer avhengige av nikotin?

Røyking er en utbredt risikoatferd hos denne gruppen. Tidligere undersøkelser har vist at det er svært mange personer med schizofreni som røyker.

I denne studien fant forskerne at det kan være en genetisk forklaring på hvorfor det er slik. Noen av de samme genene ligger bak både schizofreni og en tilbøyelighet for røyking.

– Det genetiske overlappet mellom schizofreni og røyking betyr at personer med denne lidelsen kanskje er mer påvirket av de avhengighetsskapende egenskapene til nikotinen enn andre, sier Rødevand.

Er røyking en form for selvmedisinering?

Kanskje er røyking en form for selvmedisinering når livet oppleves vanskelig? 

Mange personer med schizofreni kan miste kontakten med virkeligheten i perioder med mye symptomer. Det kan oppleves skremmende.

– Det er mulig at røyking til en viss grad er et forsøk på å kompensere for en genetisk dyfunksjon ved nAChRS, forteller Rødevand.

NAChRS er en spesiell reseptor som påvirkes av nikotin. Reseptoren bidrar til noe av den stimulerende virkningen man får av å røyke nikotin. Mange føler derfor mindre plager og mindre uro i øyeblikket. Dermed kan røyking for noen delvis være et forsøk på å kompensere for plager eller ubehagelig symptomer.

– Derfor er det viktig å ta høyde for denne sårbarheten for røyking når man skal iverksette tiltak i behandlingen, legger hun til.

Flere med schizofreni sliter med fedme

Fedme er en annen risikofaktor for hjerte- og karsykdommer ved schizofreni. Fedme er når mengden fett på kroppen er unormalt høy og kroppsmasseindeksen, såkalt BMI, er på 30 eller over. 

Mange personer med schizofreni sliter med fedme.

Denne studien antyder imidlertid at dette er annerledes enn med røyking. Tvert imot, så er genvarianter som påvirker schizofreni, knyttet til en redusert risiko for fedme.

– Det er i tråd med annen forskning som viser at mange personer med schizofreni har en lavere kroppsmasseindeks før de blir syke og starter opp behandling, sier forskeren.

Dermed må det altså være andre faktorer enn gener som spiller inn når de sliter med vektøkning og fedme.

– Når schizofreni på gruppenivå er knyttet til en redusert genetisk risiko for fedme, så understreker dette at miljøfaktorer er svært viktige for utviklingen av fedme, sier hun.

Antipsykotiske legemidler kan føre til vektoppgang

Miljøfaktorer som bidrar til en usunn livsstil, er viktige å ta med i planen når behandlere setter opp behandling, mener forskeren. 

I tillegg til røyking og kosthold kan det være viktig å se på ensomhet, sosioøkonomiske forhold og bivirkninger av antipsykotiske legemidler.

Slike legemidler gis til mange personer med schizofreni. Én av de vanligste bivirkningene av disse legemidlene er nettopp vektøkning.

– Funnene i denne studien tyder på at det er ikke-genetiske faktorer som bidrar til utviklingen av fedme hos denne pasientgruppen. Men vi kan tenke oss at genetiske faktorer kanskje spiller en rolle i hvor sårbar kroppen er for vektøkning fra legemidler, sier forskeren.

– Her er det sannsynligvis individuelle forskjeller, legger hun til.

Har analysert data fra hundretusenvis av individer 

I studien ønsket forskere å få en bedre forståelse av det genetiske overlappet mellom schizofreni og hjerte- og karsykdommer. Dette har de brukt ulike statistiske metoder og modeller for å finne ut av.

– Vi har analysert data fra hundretusenvis av individer for å identifisere ulike genvarianter som er knyttet til både schizofreni og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, forteller Rødevand.

Hun forklarer at de både ønsket å anslå antallet genvarianter som er felles mellom schizofreni og hjerte- og karsykdommer, og antallet genvarianter som er unike for sykdommene.

De ville også se om det var spesifikke genetiske områder som er felles for schizofreni og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

– Funnene støtter at det er viktig å iverksette mer målrettede tiltak for denne pasientgruppen, sier Rødevand.

– De gir oss også mer innsikt i mekanismene bak sykdommene. Dette kan legge grunnlag for mer persontilpasset og effektiv behandling av personer med schizofreni, sier hun.

Vi trenger mer kunnskap 

Mer forskning kreves for bedre å forstå sammenhengen mellom schizofreni og hjerte- og karsykdommer.

– Vi ser et særlig behov for mer kunnskap for å utvikle mer effektive behandlinger. Dette gjelder både medisiner med bedre effekt og mindre bivirkninger og mer målrettede tiltak rettet mot livsstil, sier hun.

Rødevand ønsker å forstå mer av koblingen mellom alvorlig psykiske lidelser og livsstilsfaktorer.

– Livsstilsfaktorer er ofte omtalt som miljøfaktorer, men livsstil er atferd som er påvirket av genetikk. Spørsmålet er hvorvidt gener knyttet til livsstil også påvirker alvorlige psykiske lidelser, sier hun.

Referanse:

Linn Rødevand mfl.: Characterizing the Shared Genetic Underpinnings of Schizophrenia and Cardiovascular Disease Risk Factors. American Journal of Psychiatry, 2023. Doi.org/10.1176/appi.ajp.20220660

 

Powered by Labrador CMS