Høsten 2022 starter det opp et forskningssamarbeid mellom Høgskolen i Innlandet og eliteserieklubben HamKam.

Det som skal testes ut, er styrketrening med forskjellig frekvens for å finne ut hva som gir best resultat for fart og spenst for fotballspillere.

Nå er resultatene klare.

– De som trener styrke ofte, men lite, forbedrer seg betydelig mer på hurtighet og spenst enn de som trener sjeldent og mye. For utholdenhet er det motsatt, sier Hermann Moen.

Sammen med professor Bent Rønnestad, også fra Høgskolen i Innlandet, har han ledet og gjennomført forskningen i høst. Konklusjonene finner vi i masteroppgaven til Hermann Moen i treningsfysiologi som ble forsvart i juni.

Overførbar kunnskap

Det å være på rett plass til rett tid i situasjonene som avgjør en fotballkamp, krever mye av en spiller når det kommer til hurtighet.

– Det har blitt mye høyere hastigheter på ting. Og det har endret seg ganske fort. Spillerne må løpe enda fortere, snu seg fortere og hoppe enda høyere.

Det forteller Jacob Mollatt, som er fysisk trener i HamKam. Det er han som har holdt tak i prosjektet fra fotballklubben.

For å bli hurtigere må du klare å skape mye kraft – raskt. Det er det musklene dine som står for.

Fotballspillere trener selvsagt styrke i tillegg til kamper og annen trening. Men har det noe å si hvor ofte du trener styrke, så lenge du trener like mye totalt i løpet av ei uke?

Det ville forskerne og HamKam finne ut av.

For å få til det ble det rekruttert 40 fotballspillere mellom 16 og 19 år. Alle spillerne holder høyt norsk nivå i sin aldersklasse. De ble forsøkskaninene i dette forskningsprosjektet.

– Kan andre idretter enn fotball ha nytte av denne forskningen?

– De fleste idretter har et visst krav til både utholdenhet, eksplosivitet og styrke. Så funnene herfra kan overføres på mange forskjellige idretter, forteller professor Bent Rønnestad.

Trente styrke i elleve uker

I slutten av september ble spillerne testet.

Styrke, spensthopp og sprint – 40 meter maks fart og seks sprinter etter hverandre med korte pauser. Utholdenheten til spillerne ble også testet.

Alt blir nøye notert. Forskerne trenger de harde faktaene om hvor hurtige, spenstige, utholdende og sterke de er nå. De samme testene vil selvsagt bli kjørt i enden av prosjektet. Da kan det sammenlignes.

Så blir de 40 spillerne fordelt på de to forskjellige treningsregimene.

Gjennom høsten og inn mot jula trener den ene gruppa styrke halvannen time av gangen, to ganger i uka. Den andre gruppa trener styrke 45 minutter av gangen, fire ganger i uka. Men – begge gruppene skal trene like mye til sammen.

Det er underkroppen som skal styrkes, øvelsene er bestemt i tett samarbeid mellom høgskolen og klubben, og spillerne følges tett opp hele veien.

– Det var helt avgjørende for oss for at vi kunne bli med på prosjektet. Det vi skulle gjøre i disse elleve ukene, måtte ligne på det vi gjør til vanlig, sier Jacob Mollatt.

Etter elleve ukers trening blir spillerne testet igjen. Er det noen forskjell på de to måtene å trene på?

Stor fremgang på spenst og hurtighet

Den første konklusjonen var kanskje åpenbar, men likevel viktig.

– Alle spillerne ble sterkere, og de fikk mer muskelmasse. Men – det var ingen forskjell på de som trente ofte og lite og de som trente sjeldent og mye, forteller Herman Moen.

Dette åpner opp for at du kan trene styrke på forskjellige måter ut fra hvordan hverdagen din ser ut.

Bortsett fra dette fant forskerne noen andre interessante forskjeller.

Tallene viste nemlig en stor forskjell i resultater mellom de to gruppene når det kom til spenst og hurtighet. De som trente ofte, men lite, forbedret seg betydelig mer enn de som trente sjeldent og mye.

Spesielt stor var forskjellen på spensttestene.

– De som trente ofte og lite, forbedret seg ni prosent. De hoppet over tre centimeter høyere på slutten av prosjektet enn på starten. Den andre gruppa hadde nesten ingen endring, sier Moen.

Samme tendens så de på sprintresultatene. For utholdenhet var det motsatt.

– Evnen til å motstå utmattelse, det å kunne gjenta den samme aksjonen mange ganger på rad, ble bedre hos gruppa som trente sjeldent, men med stort volum, ifølge Hermann.

Vil ta nye steg

– Så hva kan dette her brukes til?

– For en spiller som ønsker å bli raskere og mer spenstig, er det lurt å trene styrke ofte og lite. Hvis du har en spiller som er hurtig, men som har vanskeligheter med å repetere den hurtigheten mange ganger etter hverandre i kamp, kan den andre måten å trene på være smart, sier forskeren.

– Dette er spennende og veldig interessant, sier HamKams fysiske trener Jacob Mollatt.

Han er fornøyd med det de har funnet ut i dette prosjektet. Han ser helt klart at denne kunnskapen kan brukes i det daglige arbeidet i klubben.

– Dette gir oss muligheten til å gjøre ting mer individuelt og tilrettelagt. Vi kan ta avgjørelser ut fra hvordan de ulike ukene til utøverne våre ser ut. Vi kan også se etter hva slags effekter vi ønsker å oppnå for de forskjellige spillerne.

HamKam har allerede åpnet døra for mer samarbeid og hjelp fra fagmiljøet på høgskolen.

– Det å samarbeide med høgskolen er viktig for at vi skal utvikle oss. Vi håper vi skal få kunnskap som gjør det enklere å ta avgjørelser i det fysiske arbeidet i klubben, sier Jacob Mollatt.

 Referanse:

Hermann Moen: Styrketrening med forskjellig frekvens gir samme endring i styrke og muskelvekst, men ulik endring på svikthopp og repetert sprint hos elite junior fotballspillere (PDF). Master i treningsfysiologi ved Høgskolen i Innlandet, 2023.  

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Psykolog: Du bør ikke true barna med at nissen ikke kommer

• 

  Barn som tar smertestillende: Mange sliter med mobbing og psykiske problemer

• 

  – Flyktninger møter stengte dører

• 

  – Valget av Trump rokker ved alt

• 

  Hvordan er det å vokse opp med Downs syndrom i Norge?

• 

  En av tre ungdommer er utsatt for seksuell trakassering: – Et alvorlig folkehelseproblem

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER