En lilla linje strekker seg opp i lufta, noen ganger er den formet som en bue, og ofte opptrer den sammen med grønt lys som ser ut som et stakittgjerde. For det blotte øyet ser lyset hvitt ut, men et godt kamera kan fange opp de flotte fargene til Steve.
Med kamera kan man fange de lilla og grønne fargene. [Foto: Ryan Sault Photography / Shutterstock / NTB scanpix]
Steve, som i guttenavnet, er blitt lysets navn. Det var først i 2016 at forskermiljøet oppdaget fenomenet, da en gruppe nordlysentusiaster presenterte bilder av lyset til to romforskere i Canada.
Forskerne hadde ikke noe svar på hva dette var for noe. I mangel på et navn, ble det til at nordlysjegerne begynte å kalle fenomenet for Steve. Og siden har navnet blitt værende. Det har riktignok fått et mer vitenskapelig innhold og står nå for Strong Thermal Emission Velocity Enhancement (STEVE).
Nordlysentuasiaster har siden 2016 samarbeidet med forskere om å finne ut hva Steve er for noe ved å dele bilder og observasjoner. Årsakene til fenomenet er også blitt flittig diskutert i en gruppe på Facebook.
I en artikkel som ble publisert tidligere i år, foreslo canadiske forskere at STEVE er nordlys. Men i en nylig publisert studie snur de på hælen og mener at det må dreie seg om noe annet.
– Vår hovedkonklusjon er at Steve ikke er en form for nordlys, sier Bea Gallardo-Lacourt, en romfysiker ved University of Calgary i Canada. Hun er førsteforfatter av den nye studien som er publisert i Geophysical Research Letters.
– Akkurat nå vet vi veldig lite om det, og det er en morsom ting, fordi fenomenet har vært kjent for fotografer i mange år. Men for forskere er det helt ukjent.
Ser annerledes ut enn nordlys
Steve opptrer sammen med nordlys men skiller seg fra nordlyset på flere måter. Den er observert å vare i 20 minutter til en time, mens nordlys kan ses i flere timer. Nordlyset bølger i grønt, blått og rødt, og Steve mest lilla og ser ut som en strek. Steve opptrer også lengre sør enn der man som oftest ser nordlys.
Noe vet man likevel om Steve. I 2017 opptrådde Steve tilfeldigvis i nærheten av en satellitt, samtidig som det ble tatt bilder av fenomenet fra bakken.
Når satellitten fløy over Steve avslørte dataene et veldig varmt gassfelt på 25 kilometer som fløt vestover i høy fart.
Etter denne undersøkelsen antok man at lyset måtte dannes på samme som ved nordlys: Elektriske partikler kommer inn mot jorda langs magnetfeltet og kolliderer med atmosfæren. Atomene i gassen vil da bli tilført energi som de sender ut igjen som lysglimt.
Men dette er likevel ikke mekanismen som danner Steve, ifølge forskerne bak den nye studien.
Kaller det «skyglow»
Forskerne har nå analysert en observasjon av Steve øst i Canada i 2008. I likhet med den forrige studien, koblet de sammen fotografier og data fra en satellitt. Satellitten POES-17 passerte direkte over kameraene på bakken. Satellitten er utstyrt med et instrument som kan måle ladede partikler som faller ned i ionosfæren.
POES-17 oppdaget ingen ladede partikler som regnet ned i ionosfæren under Steve-hendelsen. Dermed mener forskerne at Steve ikke kan være en ny form for nordlys, det er noe annet og helt nytt.
Forskerne kaller foreløpig det nye optiske fenomenet for «skyglow». Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål knyttet til Steve, og både forskere og fotografer kommer nok til å fortsette jakten på å avsløre dets mysterier.
Den svenske nordlysforskeren Björn Gustavsson, som jobber ved UiT – Norges arktiske universitet, har en annen idé som hva som skaper Steve. Han har lest forskningsartiklene til sine canadiske kolleger, og mener det kan finnes en enklere forklaring på lysfenomenet.
– Jeg tror at Steve er ganske vanlig nordlys, men med lavere energi enn det som er normalt.
– At partiklene har lavere energi leder til at Steve-nordlyset ligger høyere i atmosfæren enn vanlig, kanskje på 180 - 200 kilometers høyde. Da kommer den uvanlige fargen til Steve av at solen belyser atomene.
Gustavsson tror altså at solen skinner på Steve-nordlyset, og at det derfor ser annerledes ut. Han forteller at det finnes en måte å se om hypotesen hans kan stemme. Men han vil trenge hjelp av fotografer og observatører som er ute og ser på nordlyset og som kan oppdage og følge med på lysfenomenet når solen går ned.
– Man vil kunne avgjøre om min idé er riktig ved at flere fotografer tar bilder av Steve fra forskjellige hold. Da vil man kunne bestemme hvilken høyde Steve kommer fra.
– Så må man følge med på om Steve endrer farge når solen synker lengre og lengre under horisonten. Etter hvert vil høyden der jeg tror Steve dannes havne i mørket. Og Steve skal da endre farge til å bli en mye lyssvakere grønnfarge, sier Gustavsson.
Ikke optimale måleinstrumenter
– Hvis Steve er nordlys, hvorfor fant ikke forskerne bak den nye studien tegn til ladede partikler fra satellittdataene?
– Instrumentet var ikke bygget direkte for å måle nordlyspartikler, men for å måle partikler med høyere energi. Partikler med så høy energi er ikke så viktige for vanlig nordlys.
– Som nordlysforskere så får man ta de dataene som er det å få, og både mine canadiske kolleger og jeg skulle ønsket oss at målingene var blitt gjort av en helt annen satellitt med et annet instrument. De ble nødt til å bruke de dataene de hadde, og trekke de konklusjonene de kunne ut ifra det, mener Gustavsson.
Han sier det godt kan være mulig at forskerne har rett i sin konklusjon, men at det er for tidlig å si.
– Jeg synes det er flott at forskningen på Steve også har involvert fotografer og «folkeforskere».Det er et sympatisk fundament som viser at forskning er noe som alle kan gjøre, dersom det gjøres systematisk, ordentlig og sporbart.
Annonse
Björn Gustavsson ser gjerne at entusiaster tar kontakt med ham om de vil prøve å dokumentere Steve her til lands.
B. Gallardo-Lacourt, m.fl: “On the Origin of STEVE: Particle Precipitation or Ionospheric Skyglow?”. Geophysical Research Letters. August 2018. Doi: http://dx.doi.org/10.1029/2018GL078509.
