Tanimbarkakaduen har fått navnet sitt fordi den trives best på Tanimbar-øyene i Indonesia. Den kalles også goffinkakadu.
Den hvite papegøyen er liten til kakadu å være, og den er truet av utryddelse. Den klarer seg fint i fangenskap så den vil ikke forsvinne fra Jordas overflate selv om avskoging og ulovlig jakt skulle utrydde den fra den hjemlige øygruppa.
Nå har noen av de tamme tanimbarkakaduene bevist for forskerne at de er ganske nevenyttige med nebbet.
Med nebbet som pappsaks
Seks av dem fikk prøve seg i et eksperiment der forskerne plassert en matbit på en plattform inni en gjennomsiktig kasse. Et lite hull var eneste veien inn.
Fuglene fikk hver sin papp-plate, og alle klarte å klippe ut en stripe som de kunne stikke inn i hullet for å vippe matbiten ned fra plattformen. Dermed trillet den ut i bunnen av kassa og belønningen var sikret.
Tanimbarkakaduen bruker pappstripa til å få mat. (Foto: Goffin Lab, University of Veterinary Medicine, Wien)
Plattformen med mat kunne flyttes slik at den ikke hadde samme avstand til hullet under ulike forsøk.
Hvis de først lagde et verktøy som var for kort til å rekke fram til maten, skjønte alle seks at de måtte lage et nytt og lengre. Etter hvert lagde de ekstra lange redskaper med én gang, for å være sikre.
Forskerne justerte også størrelsen på åpningen for å se om de også skjønte at de måtte klippe smalere striper av pappen.
Da var det bare én av tanimbarkakaduene, hunnen Fini, som klarte å lage et smalt nok redskap når forskerne krympet hullet.
Forskerne vet ikke om dette er fordi oppgaven var for vanskelig eller fordi størrelsen og fasongen på nebbet satte visse begrensninger på håndverket.
– Selv om det kan være en grense for deres evne til å lage nye verktøy, tyder nebbets fasong og teknikken de bruker for å lage pappverktøy, på at det er en ergonomisk grunn, skriver forskerne.
De anbefaler at det forskes mer med andre materialer for å se om kakaduene også kan justere bredden på redskapene.
