Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.

Fugleinfluensa er en global dyretragedie. Her krykkjer i fuglekolonien på Ekkerøy i Finnmark.
Fugleinfluensa er en global dyretragedie. Her krykkjer i fuglekolonien på Ekkerøy i Finnmark.

Aldri før har fugleinfluensa rammet så mange fugler i Europa

Situasjonen krever beredskap året rundt, og et stort apparat er i sving for å forebygge fremtidige utbrudd.

Fugleinfluensa har fått fotfeste i Norge og hele Europa og har hatt store konsekvenser både for dyr og mennesker. 

Aldri før har sykdommen rammet så mange fjørfebesetninger og villfugl i Europa. Den alvorlige formen for fugleinfluensa blir kalt høypatogen fugleinfluensa. Den har siden 2020 blitt påvist hos villfugl i alle landets fylker. Forekomsten er størst langs kysten.

Det største utbruddet av fugleinfluensa som noensinne har rammet Europa, startet høsten 2021. Da ble nye varianter av et høypatogent fugleinfluensavirus introdusert til Europa. På grunn av høy smittsomhet og dødelighet hos fugl har hele fuglekolonier nærmest blitt utslettet. 

De siste månedene har sykdommen herjet blant måkefugl spesielt i Nord-Norge.

Podcast: Om fugleinfluensa

Hvorfor øker forekomsten av fugleinfluensa, hvorfor dør fuglene og hvordan påvises sykdommen? Og hva vi kan gjøre for å få bukt med fugleinfluensa på sikt? Dette er tema i en ny episode av VETpodden der forskerne Silje Granstad og Ragnhild Tønnessen er gjester.

Hør hele episoden her. 

Større utbredelse og flere fuglearter

– Det som er mest oppsiktsvekkende nå, er at vi to vår- og sommersesonger på rad har hatt store utbrudd og massedød blant kolonihekkende sjøfugl. Det er et mønster man ikke har sett ved utbrudd av fugleinfluensa i Europa tidligere. 

Det sier fagansvarlig for fjørfe ved Veterinærinstituttet, Silje Granstad.

Hun forteller at sykdommen har fått større geografisk utbredelse, og at det er flere fuglearter som rammes. 

– Høypatogen fugleinfluensa har virkelig fått fotfeste i Europa, og vi ser det også i Norge.

Fugleinfluensa er en sykdom forårsaket av influensa A-virus hos fugl. Det finnes et naturlig mangfold av slike virus hos ville fugler som lever ved vann. Disse virusene forårsaker i liten grad sykdom. 

De siste årene har det imidlertid oppstått høypatogene fugleinfluensavirus som både rammer fjørfe og ville fugler. Det er årsaken til at så mange fugler dør.

Stammer fra 1996 hos gås i Kina

– Det er en gruppe av H5 influensa A-virus som har gitt sykdom hos fugl de siste årene i Europa og i Norge. En liten del av arvestoffet til disse virusene stammer fra virus som første gang ble påvist i 1996 hos gås i Kina. Resten av arvestoffet er veldig forskjellig, forteller forsker og virolog ved Veterinærinstituttet, Ragnhild Tønnessen.

En virolog er ekspert på virus og om virkningen de har på vertsorganismer de formerer seg i.

Tønnessen understreker at influensa A-virus har en veldig stor evne til å endre seg.

– Endringer kan oppstå når virusets arvestoff kopieres i cellene som infiseres. I denne prosessen gjøres det feil som ikke rettes opp, hele tiden, sier hun.

Hun forklarer videre at det i tillegg til dette kan oppstå virus med en ny genetisk sammensetning. Det skjer dersom to ulike influensa A-virus infiserer samme celle og blander arvestoff. Dette kalles reassortering. 

– De alvorlige utbruddene vi har sett hos måkefugl i Europa og Norge, har oppstått fordi høypatogene H5N1-virus har blandet arvestoff med måketilpassede H13-virus, sier Tønnessen.

Forsker og virolog Ragnhild Tønnessen og fagansvarlig for fjørfe Silje Granstad snakker om fugleinfluensa i en ny podcast-episode.
Forsker og virolog Ragnhild Tønnessen og fagansvarlig for fjørfe Silje Granstad snakker om fugleinfluensa i en ny podcast-episode.

I svært sjeldne tilfeller kan også mennesker bli smittet av fugleinfluensa og få alvorlig sykdom. Det er derfor viktig å følge smittevernrådene fra Folkehelseinstituttet for å forebygge smitte.

Smitter svært sjelden mennesker

– I nåværende form skal det mye til for at fugleinfluensavirus smitter til mennesker. Det er likevel viktig å følge nøye med på om virusene utvikler en større evne til å smitte fra dyr til mennesker, sier Tønnessen.

Hun sier at årsaken til dette er at en økt smitteevne til og mellom mennesker vil kunne føre til utbrudd og i verste fall en pandemi.

Hør hele episoden her:

Powered by Labrador CMS