Hva kan menn gjøre for å bedre sædkvaliteten? Forskere vurderer 12 forskjellige livsstilsfaktorer.
Hva kan menn gjøre for å bedre sædkvaliteten? Forskere vurderer 12 forskjellige livsstilsfaktorer.

Slik kan du få bedre sædkvalitet

Snus og alkohol er blant de mistenkte årsakene til dårligere sædkvalitet. Her vurderer forskere 12 livsstilsfaktorer.

– Vi snakker altfor lite om sæd.

Det sier Peter Humaidan, som forsker på mannlig fertilitet, i boka si «Supersæd» fra 2021.

Siden da har det skjedd mye på området. Fertiliteten faller over hele verden. Forskere jobber derfor for å bremse utviklingen. De utvikler ny medisin, de undersøker påvirkning fra miljøet og fra livsstil.

Hva kan du som mann gjøre selv for å forbedre sjansene for å få barn?

Tren moderat og spis et planterikt kosthold

Det høres kanskje ganske banalt ut, men det fungerer: De beste forutsetningene for å få gode sædceller er å spise sunt og trene. Det sier Peter Humaidan, fertilitetsforsker ved Aarhus Universitet.

Han anbefaler å følge myndighetenes kostholdsråd, som blant annet er å spise planterikt, variert og ikke for mye. 

– Og så må du trene uten at det blir for ekstremt.

Det finnes mindre studier som tyder på at intens trening med løping, fjellklatring eller sykling kan påvirke sædkvaliteten negativt.

Dropp alle nikotinprodukter

Røyking er en annen risikofaktor, som har blitt fremhevet i en rekke større studier. Senest i en kontrollert røykesluttstudie med 90 deltakere, publisert i Nature i 2022.

Men det er ikke bare de tradisjonelle sigarettene som ser ut til å være skadelige, sier Humaidan.

Nyere forskning tyder på at snus, e-sigaretter og til og med vannpiper også kan hemme menns fruktbarhet.

Årsaken er ikke endelig fastslått. Men Humaidan påpeker at spesielt nikotin kan forstyrre utviklingen av sædceller. Det skjer når nikotin brytes ned til stoffet kotinin i kroppen, forklarer han.

– Kotinin er gift for sædceller, uansett om det kommer fra e-sigaretter, snus eller sigaretter.

Slutt å røyke joints

Men det kan også være andre skadevirkninger, som ennå ikke er kartlagt, ved å bruke nikotinprodukter. Dette understreker både Humaidan og flere andre fertilitetsforskere. Blant dem er Niels Jørgensen, som forsker på fruktbarhet ved Afdeling for Vækst og Reproduktion på Rigshospitalet i Danmark.

Jørgensen er medforfatter på den vitenskapelige artikkelen om e-sigarettrøykeres sædkvalitet. Han understreker at det trengs mer forskning på området.

Til gjengjeld er det flere studier som peker på cannabis som skadelig for sædproduksjonen. For eksempel har en studie vist at menn som røykte hasj mer enn én gang i uka, hadde 28 prosent dårligere sædkvalitet enn menn som ikke hadde samme vane.

Kom i gang før du fyller 45 år

Jørgensen mener generelt at det mangler bevis for at endringer i livsstil kan ha betydelig effekt på menns sædkvalitet – noe Humaidan er enig i.

Men Humaidan understreker at påstandene hans gjelder en annen testmetode enn den Jørgensen viser til.

Her trengs det en kort forklaring:

Tradisjonelt går en analyse av sæd ut på å sjekke antallet celler, volumet i en ejakulasjon og det som kalles motilitet, som er antallet aktive sædceller per milliliter.

Men man har også begynt å teste for eventuelle skader eller fragmenteringer i sædens DNA – det som kalles en DFI- eller SDF-test.

Og det er spesielt denne testen Humaidan bruker resultater fra når han refererer til endringer i menns fruktbarhet i løpet av livet. Som han sier:

– Vi må gå et spadetak dypere hvis vi vil ha et mer detaljert bilde av menns fruktbarhet. Og det er her jeg legger vekt på en test av skade på sædens DNA.

For eksempel koblet til mennenes alder.

Vitenskapen har pleid å konsentrere seg mest om kvinners alder og ikke så mye om når menn blir fedre.

Men det har endret seg de siste årene.

Hos kvinner går det et skille ved 35-årsalderen. Da begynner fruktbarheten å synke tydeligere. Nå er det også funnet et skille for når mannens sæd virkelig begynner å få flere DNA-skader: rundt 45-årsalderen.

Dette tallet stammer fra en studie med over 25.000 menn i alderen 20 til 80 år.

– Kvinners alder har stor innvirkning på deres evne til å få barn. Men det er viktig at det også blir mer fokus på menns alder, sier Jørgensen.

Drikk mindre alkohol

Alkohol er en annen faktor som forskerne er relativt enige om at gir dårligere sædkvalitet. Spesielt hvis du drikker for mye.

En dansk studie med totalt 1.221 menn viste negativ effekt allerede ved fem enheter i uka.

– Ved 25 enheter per uke ble sædkvaliteten så mye som 25 prosent dårligere. Og ved 40 enheter ble sædkvaliteten 33 prosent dårligere, sier en av forskerne bak studien, Tina Kold Jensen, til DR.

Men studien viser ikke langtidseffekten av alkohol og ikke om sædkvaliteten blir bedre hvis du slutter å drikke.

Forbedring på opptil 20 prosent

Det er altså tegn som tyder på at du kan forbedre fruktbarheten din ved å endre livsstil, inkludert å drikke mindre alkohol, sier Peter Humaidan.

Han viser til en kontrollert pilotstudie han selv har vært med på å gjennomføre. Her deltok 93 infertile menn. De spiste sunnere, trente og fikk i seg forskjellige antioksidanter – som også er noe Humaidan anbefaler. Inkludert å ta multivitaminpiller, omega-3 og enzymet Q10. 

De fikk ikke bedre sædkvalitet ifølge resultatene fra den tradisjonelle metoden. Men da forskerne undersøkte DNA-skader i sæden deres, viste det seg at skadene var redusert med opptil 20 prosent hos noen av dem.

I gjennomsnitt hadde deltakerne fått redusert DNA-skadene i sædcellene med åtte prosent etter studien.

– Det høres kanskje ikke så mye ut, sier Humaidan. 

– Men selv små forbedringer i fruktbarheten kan gi en lettere vei til graviditet. I et forhold kan man kanskje unngå at kvinnen må gjennomgå en potensielt smertefull og vanskelig hormonbehandling før befruktning og at det i stedet holder med inseminering.

Mangler bevis på at det virker

Niels Jørgensen fra Rigshospitalet er enig i at livsstilsendringer kan endre sædkvaliteten. Men han mener vi skal være forsiktige med å konkludere for mye ut fra studiene vi har til nå.

Mange av forsøkene er basert på DNA-skader, ikke sædkvalitet. De har få deltakere, og de er ikke placebokontrollerte, men vanlige tverrsnittsstudier som ikke kan si noe om effekten av å endre livsstil, sier han.

– Bevisene for at du kan forbedre sædcellene dine ved å endre livsstilsvaner, er ikke overbevisende, sier Jørgensen.

– Samtidig vet vi at det å kunne få barn er en relativt robust egenskap. Den er spesielt påvirket av miljø og arv, og det er derfor vanskelig å forbedre sædkvaliteten betydelig hvis den allerede er svært dårlig. Det er mange faktorer som spiller inn samtidig, og det kan være vanskelig å skille dem.

Og det er kanskje verdt å huske med tanke på de siste faktorene på denne listen.

Vurdere nedtrapping av antidepressiva

Noe som har fått oppmerksomhet i forskningen på fruktbarhet, er antidepressiva, også kalt SSRI-preparater.

Peter Humaidan viser blant annet til en studie som ser på sammenhengen mellom det antidepressive middelet paroksetin og dårlig sædkvalitet.

Men han mener det trengs flere og større studier av om medisiner mot depresjon skader evnen til å få barn.

– De beste studiene av livsstilsendringer og sædkvalitet er ikke gjort ennå, sier han.

Det skal også sies at teorien om antidepressiva blir avvist i en studie med over 8.000 menn.

Du bør konsultere legen din hvis du vurderer å avbryte behandlingen.

Holde mobiltelefoner unna magen?

Mobiltelefoner er et annet tema som stadig dukker opp når man snakker om fruktbarhet. Det er også et tema der forskerne savner mer data på om strålingen faktisk er skadelig.

Humaidan peker på studier som tyder på en negativ effekt hvis telefonen er nær magen, for eksempel i forlomma. Slik som en studie av 2.886 unge, sveitsiske menn som sendte inn en sædprøve og svarte på spørsmål om mobiltelefonvanene sine.

I tillegg viser han til en metaanalyse, altså en gjennomgang av mange studier på området, som tyder på en sammenheng.

Men igjen er ikke Niels Jørgensen overbevist.

– Det er ikke nok bevis for at stråling fra en mobiltelefon nær kjønnsorganene kan skade sædkvaliteten, sier han.

Unngå for mye varme?

Det er også usikkert hva varme har å si. Men forskerne er enige om at sædceller ikke skal ha det for varmt.

Testiklene er som regel to til fire grader kjøligere enn mannens kroppstemperatur. Så hvis de blir utsatt for mye varme, kan det være skadelig for sædproduksjonen.

Hvis du har feber, har studier vist at sædkvaliteten midlertidig kan bli dårligere.

Det er mer tvil om hvorvidt det er skadelig for eksempel å ta badstue, sitte med en datamaskin på fanget eller gå med veldig trange bukser.

Men det er tegn på at det kan være skadelig. Varmen i en badstue kan forstyrre hormonsystemet, viser en studie i en oversiktsartikkel fra 2020 som Weekendavisen har skrevet om. Spesielt hos menn som ikke er vant til å bli utsatt for høye temperaturer.

Blant menn som ikke tok badstue til vanlig, sank sædkvaliteten med 36 prosent bare én uke etter en enkelt svettetur på 20 minutter ved 86 grader. Varmen ser ikke ut til å være like skadelig for dem som er vant til det.

Og skadene kan gjenopprettes for dem som sjelden tar badstue. De trenger bare å holde seg unna varmen i minst fem uker.

Unngå stress

Også stress kan også være skadelig, tyder flere studier på. Men man vet ennå ikke helt hvordan det påvirker sædproduksjonen.

En teori er at stress får kroppen til å frigjøre steroidhormoner som kan redusere både testosteronnivået og sædproduksjonen. 

Men stress er ikke entydig skadelig. For eksempel er det en dansk studie med 644 menn som ikke kobler stress til dårligere sædkvalitet.

Spise spesielle urter

Det er også tvil rundt det siste punktet på denne listen: urter.

Men de er med likevel, fordi de i flere tilfeller har gitt positive resultater i kontrollerte studier.

Det gjelder for eksempel planten bukkehornkløver. Den har i flere forsøk sett ut til å øke testosteron-nivået i kroppen, som må til for at sædkvaliteten skal bli bedre.

Men som med mange av de andre faktorene, er ikke urter en mirakelkur mot dårlig sæd. 

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS