Den norske hytta har blitt et komfortabelt andrehjem. Der får byfolket tilfredsstilt lengselen etter natur og friluftsliv. Fotturer, skiturer, klatring og kiting er en høyt skattet del av hyttelivet. 

Lokalbefolkningen setter mer pris på jakt og fiske enn på det moderne friluftslivet. De opplever at identiteten til bygda trues av denne massive utbyggingen og tilstrømmingen utenfra. 

Samtidig er det ikke til å komme bort fra at hyttefolket byr på kjærkomne muligheter for penger i kassa. 

Men hva med naturmangfoldet? Her er hytte- og bygdefolket skjønt enige. Alle vil ha uberørt natur, og alle vil ha friheten til å gå hvor de lyster.

Hytteopprør

Det er krevende for en liten, overarbeidet kommuneadministrasjon med kapasitetsutfordringer å balansere alle hensynene. Og kommunen kan jo ikke si nei når en utbygger banker på? Da går jo alle inntektene til nabokommunen.

Mange fjellkommuner har opplevd sterk økning både i antall fritidsboliger og i hyttestandard de siste tiårene. Trenden legger stort press på lokalsamfunn. Den utfordrer også dagens forvaltningssystemer.

Debatten preges av motstridende interesser. Lokal økonomi og sysselsetting settes opp mot verdien av uberørt natur og landbruk. 

Resultatet er et økende konfliktnivå. Det toppet seg nylig i det såkalte hytteopprøret i Vinje (nrk.no).

– Vi må se på hytteutvikling i et mer helhetlig perspektiv som også tar hensyn til den sosiale bærekraften. Det sier forsker Marianne Singsaas ved Telemarksforskning.

Minner om lokale interesser

Forskere ved NINA og Telemarksforskning har satt søkelys på nettopp sosial bærekraft i en studie av hytteutviklingen rundt villreinfjella. De har brukt Vinje som eksempel. 

Forskerne har undersøkt hva hyttebygging betyr for lokalbefolkning, hytteeiere og andre som bruker utmarka.

Vinje er en av kommunene hvor vi finner flest hytter. Som mange andre steder i landet er det også her satt av arealer til fremtidig fritidsbebyggelse. Skal vi dempe konfliktene rundt hyttebygging i framtida, må vi tenke annerledes, ifølge forskerne:

– Lokale interesser og verdier må bli langt bedre representert i planprosessene i kommunene. Det må utvikles felles arenaer der hyttefolket og lokalbefolkningen kan møtes og lære hverandre å kjenne. Det sier Jenny Fossum Grønn, også hun forsker ved Telemarksforskning

– Truer identiteten

Et gjengs syn blant lokalbefolkningen er at identiteten til bygda og landskapet er truet av de store endringene hytteutbygging medfører. Grunnleggende verdier som handler om «levd liv» i landskapet, ble tydelige med hytteopprøret i Vinje. 

De krever en helt annen form for involvering enn det som er gjort frem til nå.

– Slike verdier blir sjelden tatt hensyn til i planprosesser. Faren er dermed at ønsket om verdiskapning og arbeidsplasser i kommuner som preges av fraflytting, overskygger innbyggernes ønsker om videre utvikling av bygda og landskapet. Det påpeker forsker Vegard Gundersen hos NINA.

Hytteutbygging utfordrer ulike interessenter, verdier og verdisyn. Det er en uunngåelig spenning mellom de som ønsker hyttebyggingen velkommen og de som ser den som en trussel. 

Denne spenningen øker i lokalsamfunnene.

– For å bedre forstå disse spenningene og konsekvensene er det nødvendig å ta hensyn til både lokalbefolkningens og hytteeiernes ulike praksiser, verdier og holdninger. Et slikt lokalt perspektiv kan bidra til mer bærekraftige beslutningsprosesser for hytte- og lokalsamfunnsutvikling, sier Gundersen.

Referanse:

Vegard Gundersen, Marianne Singsaas mfl.:   Tradisjon og destinasjon – en studie av fritidsboliger, ferdsel og fremtidsbilder på Hardangervidda. NINA Temahefte 89, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Insektene foretrekker kalde vintre med mye snø

• 

  Hvor mange rein spiser en bjørn?

• 

  Antall bjørner i Norge er stabilt

• 

  Villsvin liker å rote i jorda etter trøfler. Liker det da maten den finner i Norge?

• 

  Arnstein fikk ny veps oppkalt etter seg

• 

  Værradarene avslører hvor fuglene trekker

Les flere artikler fra NINA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER