Norsk institutt for naturforskning (NINA)Norsk institutt for naturforskning(NINA)
Publisert
Den norske hytta har blitt et komfortabelt andrehjem. Der får byfolket tilfredsstilt lengselen etter natur og friluftsliv. Fotturer, skiturer,
klatring og kiting er en høyt skattet del av hyttelivet.
Lokalbefolkningen setter mer pris på jakt og fiske enn på det moderne friluftslivet. De opplever
at identiteten til bygda trues av denne massive utbyggingen og tilstrømmingen utenfra.
Samtidig er det ikke til å komme bort fra at hyttefolket byr på
kjærkomne muligheter for penger i kassa.
Men hva med naturmangfoldet? Her er
hytte- og bygdefolket skjønt enige. Alle vil ha uberørt natur, og alle vil ha friheten til å gå hvor de lyster.
Hytteopprør
Det er krevende for en liten, overarbeidet kommuneadministrasjon med
kapasitetsutfordringer å balansere alle hensynene. Og kommunen kan jo ikke si nei når
en utbygger banker på? Da går jo alle inntektene til nabokommunen.
Mange fjellkommuner har opplevd sterk økning både i antall fritidsboliger og i hyttestandard de siste tiårene. Trenden legger stort press på lokalsamfunn. Den utfordrer også dagens forvaltningssystemer.
Debatten preges av motstridende interesser. Lokal økonomi og sysselsetting settes opp mot verdien av uberørt natur og landbruk.
Resultatet er et økende konfliktnivå. Det toppet seg nylig i det såkalte hytteopprøret i Vinje (nrk.no).
– Vi må se på hytteutvikling i et mer helhetlig perspektiv som også tar hensyn til den sosiale bærekraften. Det sier forsker Marianne Singsaas ved Telemarksforskning.
Minner om lokale interesser
Forskere ved NINA og Telemarksforskning har satt søkelys på nettopp sosial bærekraft i en studie av hytteutviklingen rundt villreinfjella. De har brukt Vinje som eksempel.
Forskerne har undersøkt hva hyttebygging betyr for lokalbefolkning, hytteeiere og andre som bruker utmarka.
Vinje er en av kommunene hvor vi finner flest hytter. Som mange andre steder i landet er det også her satt av arealer til fremtidig fritidsbebyggelse. Skal vi dempe konfliktene rundt hyttebygging i framtida, må vi tenke annerledes, ifølge forskerne:
– Lokale interesser og verdier må bli langt bedre representert i planprosessene i kommunene. Det må utvikles felles arenaer der hyttefolket og lokalbefolkningen kan møtes og lære hverandre å kjenne. Det sier Jenny Fossum Grønn, også hun forsker ved Telemarksforskning
– Truer identiteten
Et gjengs syn
blant lokalbefolkningen er at identiteten til bygda og landskapet er truet av
de store endringene hytteutbygging medfører. Grunnleggende verdier som handler
om «levd liv» i landskapet, ble tydelige med hytteopprøret i Vinje.
De krever en
helt annen form for involvering enn det som er gjort frem til nå.
Annonse
– Slike verdier blir sjelden
tatt hensyn til i planprosesser. Faren er dermed at ønsket om verdiskapning og
arbeidsplasser i kommuner som preges av fraflytting, overskygger innbyggernes
ønsker om videre utvikling av bygda og landskapet. Det påpeker forsker Vegard Gundersen hos NINA.
Hytteutbygging
utfordrer ulike interessenter, verdier og verdisyn. Det er en uunngåelig
spenning mellom de som ønsker hyttebyggingen
velkommen og de som ser den som en trussel.
Denne spenningen øker i lokalsamfunnene.
– For å bedre forstå disse
spenningene og konsekvensene er det nødvendig å ta hensyn til både
lokalbefolkningens og hytteeiernes ulike praksiser, verdier og holdninger. Et
slikt lokalt perspektiv kan bidra til mer bærekraftige beslutningsprosesser for
hytte- og lokalsamfunnsutvikling, sier Gundersen.
Studien tar
for seg overordnede trekk og trender ved hyttebygging i Norge. Den går nærmere
inn på ferdselen på Hardangervidda og hvilke effekter denne har på villreinen. Dessuten utforsker den de grunnleggende forskjellene mellom hytteeierne og lokalbefolkningen, hvordan de ser på fjellet og hvordan de bruker det. Den ser også på fortellingene til de ulike aktørene om hyttebyggingen i lokalsamfunnet Vinje.
