Med paradisiske strender og surfebølger er det lett å drømme seg bort til ferie på en stillehavsøy.

Men for dem som bor der, ser fremtiden mørk ut. Havet stiger, og lavtliggende øystater vil forandres for alltid.

Allerede i dette århundret vil vi måtte leve med havnivåstigning.

– Allerede de neste 20–30 år kan enkelt øystater bli ubeboelige. Det går utrolig fort. Det sier Davor Vidas, som er havrettsekspert og forsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

Vidas er ekspert på jussen rundt havnivåstigning. Han mener vi må begynne å tolke de internasjonale lovene annerledes enn vi så langt har gjort.

I februar hadde FN sikkerhetsråd et møte om fattigdom, migrasjon, menneskerettigheter og annet som står på spill som følge av stigende havnivå.

Suvereniteten over eget land og hav er det viktigste en har for å kunne overleve som en egen stat. Nå utfordres suvereniteten for stillehavsøyer og andre små øystater.

Bittesmå stater med enorme hav

Noen stater er særlig utsatte, som lavtliggende land. 38 små utviklingsøystater utgjør grupperingen Small Island Developing States (SIDS). Befolkningene utgjør mindre enn én prosent av verdens befolkning.

– Statene er bittesmå. Men se på havområdene de styrer. Tar du med de maritime sonene deres i beregningen, er de suverene rettighetene til disse statene gigantiske.

– Til sammen har disse øystatene eksklusive økonomiske soner i det sørlige Stillehavet rundt 40 millioner kvadratkilometer. Det er på størrelse med landarealene til Russland, USA, Kina og alle EUs 27 land – til sammen, sier Vidas.

SIDS-landenes marine ressurser er svært viktige i landenes økonomier.

Grenser i bevegelse

Klimaendringene fører til at havet stiger. På sikt kan dette føre til grunnleggende utfordringer for folkeretten, den internasjonale jussen. For når geografien endres, endres gjerne rettighetene et land har. Nå etterlyser forskerne en ny og klarere tolkning av jussen.

– Endringen minner ikke om noe vi har sett før; en elv som endrer løp eller en vulkan som skaper en øy. De endringene vi ser nå, er av et helt annet og mer alvorlig omfang, sier Vidas.

Kystgeografien er brukt som målenhet for å si noe om hvor langt ut i havet en stats rettigheter strekker seg og hvordan vi setter maritime grenser mellom naboland. Men nå, med havnivåstigning, er ikke målenheten objektiv lenger – grensene er i bevegelse.

Jussprofessor Davor Vidas har forsket på havretten gjennom hele sin karriere. Hvis han måtte redde en bok fra en brann, ville det vært Havrettskonvensjonen.

– Da Havrettskonvensjonen ble framforhandlet på 1970- og tidlig 1980-tall, var ikke havnivåstigning et tema. Juridisk sikkerhet og stabilitet for verdens land er grunnsteinene i konvensjonen. Så hva skjer når kystlinjene begynner å endre seg?

Svaret er at forskningsmiljøene og beslutningstakerne sammen må finne ut av de små øystatenes skjebne. Spørsmålene som må avklares begynner å bli prekære.

– Hvem er det som står opp for småstatenes rettigheter? Hvordan jobber ekspertene mot endringer i FN?

– Det er forskernettverkene og beslutningstakerne, i siste instans politikerne som jobber i samspill, sier Vidas.

Selv har han jobbet med tematikken lenge og har i 2012 tatt initiativ til å skape et internasjonalt forum, International Committee on International Law and Sea Level Rise, som nå har med 45 ledende jurister fra mange land.

I mange år slet forskerne med å få gehør fra FN og politikerne.

– Men 2019 ble et vannskille. UN International Law Commission bestemte seg for å sette saken på dagsorden, og nå skjer ting fort, sier han.

Fattigdom og sikkerhetspolitikk

Landene det gjelder, er ofte svært fattige. Å jobbe for SIDS sine rettigheter handler i stor grad om fattigdomsbekjempelse ettersom landene er så avhengige av de marine ressursene sine.

– Vi lever i en ny historisk æra. Havnivåstigning som kommer av klimaendringer, reiser nye juridiske spørsmål som er helt i kjernen av nasjoners og staters identitet, sa presidenten for FNs generalforsamling Csaba Körösi under sikkerhetsrådets debatt i februar.

– Hva har dette å gjøre med sikkerhetspolitikk?

– Ved havnivåstigning trues en stats territorium ikke først og fremst av andre land, men av at havet selv sluker territoriet ditt. Like fullt må landene det gjelder se på havnivåstigning som en sikkerhetsrisiko fordi territoriell suverenitet er så sentralt for stater. Det handler om overlevelse som stat, sier Vidas.

Faste regler tross endret kyst

Stadig flere land interesserer seg for havnivåstigning. Jussprofessoren tror verdens land kan samle seg om nye måter å se maritime grenser på.

Mange land er så langt enige om at vi må etablere maritime soner som skal stå fast – selv om havet stiger.

– Men vi trenger et skikkelig gjennombrudd, sier Vidas, som sammen med andre havrettseksperter jobber for å rokke ved dagens regeltolkning og få til et skifte.

Store marine nasjoner som USA, Japan og Tyskland har nå tatt inn den nye måten å tenke på i sin nasjonale politikk. Mens andre viktige land, som Storbritannia, er forsiktige i saken.

– Men vi ser en økende trend når det gjelder hvordan land tolker Havrettskonvensjonen i spørsmål knyttet til havnivåstigning, sier Vidas.

Han venter at FNs generalforsamling vurderer å lage en resolusjon om saken i løpet av de kommende årene.

– Vi skal ikke endre den internasjonale avtalen havrettskonvensjonen. Vi skal endre hvordan den skal tolkes juridisk. Vi må ta den nye virkeligheten innover oss.

Referanser:

Davor Vidas og David Freestone: Legal Certainty and Stability in the Face of Sea Level Rise: Trends in the Development of State Practice and International Law Scholarship on Maritime Limits and Boundaries. The International Journal of Marine and Coastal Law, 2022. Doi:10.1163/15718085-bja10106

Davor Vidas og David Freestone: The Impacts of Sea Level Rise and the Law of the Sea Convention: Facilitating Legal Certainty and Stability of Maritime Zones and Boundaries. International Law Studies, , 2022.

Artikkelen er produsert og finansiert av Fridtjof Nansens Institutt

Fridtjof Nansens Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Fridtjof Nansens Institutt

• 

  Valg i Russland: Putin strammer grepet

• 

  Blir det krig i Arktis? Forskere avliver tre myter om Nordområdene

• 

  Fiksjon og virkelighet i russisk politikk

• 

  Storm og stille rundt vindkraftutbygging i Norden

• 

  Norge overtar lederskapet i Arktisk råd etter Russland

• 

  Nye gnisninger mellom Russland og Norge

Se flere saker fra Fridtjof Nansens Institutt her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER