Forskere ved Meteorologisk institutt har utviklet en ny modell for varsling av lokal luftkvalitet for hele landet.

Modellen har svært god oppløsning, spesielt i byer og tettsteder. Det vil si at modellen kan brukes til å varsle luftkvalitet på lokalt nivå.

Varsel og målinger er nå tilgjengelig for alle i en ny publikumstjeneste som er utviklet av de fem etatene som til sammen utgjør Luftsamarbeidet. Tjenesten heter Luftkvalitet i Norge, og en testversjon åpnes for alle 30. januar.

Kan sjekkes hvor som helst i Norge

Forsker Bruce Rolstad Denby ved Meteorologisk institutt har vært sentral i arbeidet med å utvikle modellene som varslingen baserer seg på.

Han mener den nye tjenesten både vil gi publikum en ny mulighet til å planlegge hverdagen i forbindelse med luftforurensning, og også gi kommunene en helt ny mulighet til å sette i gang tiltak.

– Dette har virkelig blitt et godt system for varsling av luftkvalitet, sier Denby.

– For første gang kan alle sjekke luftkvaliteten hvor som helst i Norge. Dette vil bidra til en ny bevissthet om luftkvalitet og sikkert også gi grunnlag for mye diskusjon gjennom de kommende årene.

Informasjon om luftkvalitet har vært tilgjengelig tidligere for noen utvalgte byer, men nå blir det varslet for hele landet. Varslingen blir blant annet gjort for å informere befolkningen om eventuell helserisiko ved dårlig luftkvalitet.

Et viktig mål for tjenesten er også å gi informasjon til kommuneadministrasjoner over hele landet.

Luftkvalitet avhenger av meteorologi

Dårlig luftkvalitet skyldes forurensende utslipp. Utslippene kan være i form av gass, som nitrogendioksid fra eksos fra trafikken, eller de kan være små partikler som slippes ut med røyk fra vedfyring eller støv fra veier.

Luftkvalitet avhenger også av vær og vind som bærer med seg forurensningen fra sted til sted.

På varme og vindfulle sommerdager vil forurensning bli spredt tynnere utover enn på kalde, stille vinterdager. På noen vinterdager vil et fenomen kjent som inversjon føre til at tung, kald luft legger seg lavt i terrenget, noe som kan føre til at forurensningen holder seg nærmere bakken.

Derfor er meteorologiske modeller viktige for å beregne luftkvalitet. Dette er modeller som også ligger til grunn for varslingen av været du for eksempel får på yr.no.

– Luftkvalitetsvarsling er ikke bedre enn meteorologien som ligger til grunn, forklarer Denby.

Meteorologien og utslippene blir kombinert i dataprogrammer slik at det blir mulig å beregne hvor forurensningen fra utslippene kommer til å bli transportert frem i tid.

Les også denne saken fra Norut:

Nå måler bybussen luftkvalitet

Varsler forurensning fra trafikk, vedfyring, veistøv og skip

For å kunne beregne kvaliteten til luften, bruker forskerne spesielle varslingsmodeller på datamaskiner.

I tillegg til informasjon om været, trenger varslingsmodellene å bli matet med informasjon om hvilke utslipp som påvirker kvaliteten på luften og hvor store utslippene er. Detaljert informasjon om utslipp fra trafikk, veistøv, vedfyring, industri og skipstrafikk er tatt med i den nåværende varslingen. Andre utslipp, for eksempel fra landbruk, blir også tatt med, men ikke på like detaljert nivå.

Veistøv er et kjent problem i de nordiske landene på grunn av bruk av piggdekk. Alle veier i Norge med trafikk på over 100 kjøretøy per dag, blir tatt med i varslingsmodellen. Forskerne bruker en spesiell modell for å beregne utslipp av veistøv.

Skipstrafikk kan bidra til utslipp av nitrogendioksid. Tallene som blir brukt for dette utslippet, er basert på det automatiske identifikasjonssystemet AIS, som brukes av Kystverket.

Bruker globale modeller for å varsle lokalt

Vær og vind transporterer utslipp fra sted til sted, og været i Norge henger sammen med værsystemer som strekker seg over hele kloden. For å forutsi luftkvalitet lokalt brukes derfor en hel kjede av modeller fra globalt til lokalt nivå.

Det hele starter med en global modell for vær- og luftkvalitetssystemet for hele jordkloden. Resultatene herfra går videre til en ny modell for kun Europa, med større detaljnivå, og deretter til en modell for bare Norden. Til slutt går disse resultatene inn i en modell for Norge der detaljnivået er aller størst.

Globalt har modellen en oppløsning på cirka 40 kilometer, i Europa er oppløsningen på 15 kilometer, for Norden er oppløsningen 2,5 kilometer og i urbane strøk i Norge har modellen nå en oppløsning på imponerende 50 meter. Det betyr at modellen kan beregne ulikt varsel for områder som ligger 50 meter fra hverandre, for de utslippene som er tatt med i modellen.

En slik kjede av modeller som zoomes inn fra hele verden og ned til en gate i Norge, med gradvis bedre oppløsning, er nødvendig fordi forurensning transporteres over både korte og større avstander.

Den detaljerte oppløsningen er også nødvendig fordi luftkvalitet kan variere mye innenfor små områder, avhengig av hvor forurensningskildene befinner seg. For eksempel er konsentrasjonen av den luftforurensende gassen nitrogendioksid omtrent halvparten så høy rundt hundre meter fra en vei, som den er like ved veien. Dette gjør det svært krevende å lage modeller av hvordan luftforurensning sprer seg.

Les også:

Mye forurensning kan gjøre folk dårligere i språk og matte

Utfordrende å varsle

Å varsle luftkvalitet er utfordrende på grunn av usikkerheter i både værvarsling og utslipp. Veistøv er et godt eksempel på en situasjon som er vanskelig å beregne.

Veistøv kommer fra slitasje på veier, og når veistrekningene tørker ut, kan støvet virvles opp i luften. Et effektivt varsel av luftkvalitet krever dermed en varsling av forholdene på veioverflaten. Forholdene vil være avhengig av nedbør, temperatur, fuktighet i atmosfæren og snøbrøyting og salting.

– Å få alle disse faktorene med i modellen for luftkvalitet er en utfordring, forteller Bruce Denby.

– Å vurdere hvor godt et varsel faktisk treffer, kan man jo dessverre bare gjøre i etterkant. Men vi jobber stadig med å forbedre modellene våre, og vi sammenligner varslene våre for luftkvalitet med observasjoner av hvordan luften faktisk ble der vi varslet. Basert på dette kan vi si at varslene våre er bra og nyttige rundt 90 prosent av tiden. Vi vil bruke tilbakemeldinger fra publikum til å forbedre modellen og tjenesten.

Illustrasjonsfoto på forsiden: Artic_photo / Shutterstock / NTB scanpix