Mener Nobelkomiteen er konfliktsky
Nobelkomiteen er konfliktsky og nøler med å dele ut priser knyttet til de store konfliktene i vår tid, mener flere norske forskere.
De siste års vinnere har alle fortjent priser, men alle har stått på sidelinja i forhold til de store krigene og konfliktene som har preget verden.
Da den kenyanske miljøforkjemperen Wangari Maathai fikk prisen i fjor, var det flere ledene forskere som mente at komiteen var havnet på et sidespor. Også fra politisk hold ble det reist kritikk og etterlyst større mot fra komiteens side.
- Litt konfliktsky
- Jeg var også kritisk i fjor. Min kritikk gikk på at det var en miljøpris uten noe synlig fredsaspekt, sier direktør Stein Tønnesson ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
Han mener Nobelkomiteen de siste årene har vært «litt konfliktsky», og håper årets pris vil bidra til å rette opp dette inntrykket.
- Det har vært priser på siden av de mest brennende toppolitiske spørsmålene. Så man spør seg om dette er profilen til komiteens formann Ole Danbolt Mjøs, sier Tønnesson til NTB.
Han mener det er nok av gode kandidater å velge blant og holder i år en knapp på de to amerikanske senatorene Richard Luger og Sam Nunn for innsatsen med å sikre kjernefysisk materiale fra aldrende russiske marinefartøy.
- Det vil være en riktig og tradisjonell pris, på et viktig felt som i praksis betyr veldig mye i arbeidet for å redusere farene for en atomkatastrofe, sier Tønnesson.
- Brennhett tema
Torunn Lise Tryggestad, som er koordinator for FN-programmet ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), etterlyser også større mot og mener at det eneste kontroversielle de siste årene har vært utvidelsen av begrepet fredsarbeid.
- Det hadde vært fint om vi i år fikk en pris til noen som arbeider med nedrustningsspørsmål. Dette er et brennhett tema, sier Tryggestad til NTB.
- Dersom Nobelkomiteen ønsker å statuere et eksempel på at dette er spørsmål som vi ikke må glemme, og som faktisk utgjør en stor trussel mot verdensfreden, så hadde det vært på sin plass med en slik type pris i år, mener Tryggestad.
Hun mener at Det internasjonale atomenergibyrået under sin leder Mohamed ElBaradei ville ha vært en verdig vinner, etter blant annet å ha stått opp mot USA i spørsmålet om Iraks påståtte masseødeleggelsesvåpen.
- Det hadde absolutt vært på sin plass, og hadde sendt klare signaler om at Nobelkomiteen er opptatt av å verne om folkeretten og minne enkelte land om at alenegang ikke er noe som bør bre om seg, sier Tryggestad.
Pris til de snille?
- Jeg er redd for at Nobels fredspris skal bli en pris til dem som er litt snille, og som trenger en dytt for å bli enda snillere. Det tror jeg vil være uklokt, sier seniorforsker Arne Strand ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) i Bergen.
Både lederen for FNs våpeninspektører i Irak, Hans Blix, og lederen for FNs atomenergibyrå, Mohamed ElBaradei, hadde fortjent en fredspris for sin innsats foran Irak-krigen, mener Strand.
- Absolutt. Det samme gjelder lederen for FNs menneskerettsobservatører i Afghanistan (Cherif Bassiouni) som fikk sparken av amerikanerne fordi han rapporterte hva de holdt på med, sier Strand til NTB.
- Nobelkomiteen bør helt klart vurdere slike kandidater, så lenge de er bevisste på at det ikke bare er enkelthandlinger men innsats over tid som ligger bak tildelingen. Da ville vi fått en helt annen type oppmerksomhet og debatt om fredsprisen, og en helt annen verdsettelse av prisen utenfor regjeringskontorene, sier Strand.
(NTB)
