Røed Ødegaard er Norges mest kjente formidler av astronomi.

Nå er det uklart om han i det hele tatt får fortsette å jobbe ved universitetet, dersom Solobservatoriet legges ned.

- Ganske horribelt

Det er Birger Kruse, fakultetsdirektør ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, som foreslår nedleggelsen.

Forslaget skal behandles av fakultetsstyret mandag 17. desember.

Driften har vært omdiskutert i en årrekke, og mens universitetet har vurdert virksomheten, har bygningsmassen og den fysiske standarden på tilbudet forfalt.

Solobservatoret
		Solobservatoriet på Harestua ble åpnet i 1954. Frem til 1986 ble det brukt til forskning, spesielt på sola. For mer enn 20 år siden ble forskningen avsluttet, Institutt for astrofysikk trakk seg ut og Det matematisk-vitenskaplig fakultet overtok driften. De siste årene har Solobservatoriet blitt brukt som et informasjonssenter innen astronomi, og mye til undervisning av barn, unge og lærerskolestudenter. To til tre tusen barn og ungdom er innom vært år, og har de siste to årene også kunnet treffe Knut Jørgen Røed Ødegaard, Norges mest kjente formidler av astronomi, som er daglig leder. Solobservatoriet er ett av Norges største astronomiske anlegg, og har en rekke stjernekikkerter i tillegg til et stort solteleskop.

- Jeg syns dette er ganske horribelt, spesielt i en tid hvor det skal satses på realfag og samfunnet skriker etter mer realfagskompetanse, sier Røed Ødegaard.

- Det er et veldig galt signal som kommer ett år før det internasjonale astronomiåret, sier han.

- Trist

- UiO har forsøkt å gjøre noe, men har ikke lyktes. Det er trist. Vi vil gjerne at virksomheten skal fortsette, men vil ikke lenger stå for den selv, sier Jonas Lange.

Han er pressekontakt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet og har vært saksbehandler i Solobservatoriesaken.

- Om noen vil overta driften av Solobservatoriet, selger vi det gjerne for en krone, sier han.

Budsjettkutt

Fakultetsdirektøren oppgir at forslaget om nedleggelse er en konsekvens av budsjettkutt. Han anslår at fakultetet må spare inn 37 millioner kroner neste år.

Røed Ødegaard er ikke fornøyd med denne forklaringen.

- Argumentene om økonomi er ganske tvilsomme, siden en nedleggelse i 2008 vil utløse en utgift på rundt fire millioner kroner for å rive stedet, sier Røed Ødegaard.

Leieavtalen som universitetet har med Lunder kommune, krever nemlig at området skal bringes tilbake til naturtilstand dersom observatoriet legges ned.

Fakultetets årlige driftskostnader for Solobservatoriet er på rundt 700 000 kroner. Kruse er imidlertid tydelig på at videre drift forutsetter ganske store investeringer.

- Det kommer til å koste en del penger - mellom 5 og 15 millioner. Dessuten vet vi ikke om riving er løsningen enda. Uansett vil nedleggelse lønne seg i løpet av et par år, sier fakultetsdirektøren.

Kan ikke garantere

Røed Ødegaard har ikke fått noen signaler om hva som vil skje med ham dersom observatoriet legges ned.

- Det har jeg ikke klart å finne ut. Det har ikke vært så høyt prioritert for meg heller, sier han.

Kruse kan ikke garantere at Knut Jørgen Røed Ødegaard fortsatt har en jobb ved Universitetet i Oslo dersom fakultetsstyret går for nedleggelse.

- Han er midlertidig ansatt. Vi får først se om det kommer en beslutning om nedleggelse, sier Kruse.

Han er fornøyd med arbeidet som er gjort ved Solobservatoriet, og forteller at Røed Ødegaard har hatt en god innflytelse på besøkstallene, og har fått anlegget mer på kartet.

- Røed Ødegaard er en god formidler, så det ville være fint om vi på en eller måte kunne benytte oss av hans evner, sier han.

- Lenge før

Selv mener Røed Ødegaard at forslaget om nedleggelse ikke har noe med ham personlig å gjøre. Han ble daglig leder i 2005.

- Negativiteten til Solobservatoriet begynte lenge før jeg ble daglig leder. Det forteller de andre som sitter i arbeidsgrupper og styre også.

- Jeg tror den har sammenheng med nåværende fakultetsdirektør, sier Røed Ødegaard.

Ledelsen ved fakultetet har ønsket å kvitte seg med hele eller deler av ansvaret for observatoriet i lengre tid.

Det fremgår for eksempel i et notat fra juni 2006, sendt fra fakultetsdirektøren til fakultetsstyret.

Notatet kom etter at styret ved Solobservatoriet hadde laget en rapport med forskjellige scenarier for fremtidig drift eller nedleggelse, og anbefalt en utvidelse av driften.

- Ikke effektivt nok

I notatet ber Kruse fakultetsstyret vurdere universitetets videre engasjement ved Harestua.

Argumentasjonen er at aktiviteten ved Solobservatoriet ikke fungerer fokusert og effektivt nok, og at midlene kan brukes bedre på en annen måte - i forhold til å investere i målrettet rekruttering til realfagene.

Den manglende interessen fra Atrofysisk institutt er også en begrunnelse:

- Det er lite troverdig at fakultetet opprettholder en aktivitet som faginstituttet tilsynelatende ikke syns er viktig, skriver Kruse i notatet.

Han mener dessuten at fakultetsnivået er uegnet til å detaljstyre denne typen små enheter, og vurderer aktiviteten på anlegget som risikofylt.

- Stigende oppmerksomhet og krav rundt brannsikkerhet, kjøkkenhygiene og avløpsforhold synliggjør store fremtidige investeringer, som må ses i forhold til omfanget av undervisningen, skriver Kruse i 2006-notatet.

- Solobservatoriet er nå i en slik forfatning bygningsteknisk, at store forbedringer må til. En kan faktisk spørre om hvor forsvarlig det er å ha så mange barn løpende rundt der oppe, mener Jonas Lange.

Har lett etter ekstern finansiering

På bakgrunn av fakultetets vurderinger ble arbeidet satt i gang med å finne nye driftsmåter og samarbeidspartnere.

Det ble også lagt planer om en realfagsleirskole ved Solobservatoriet, og det ble satt i gang et arbeid med å skaffe ekstern finansiering i form av sponsorer eller lignende.

Lange forteller at det har vært lagt ned mye arbeid for å finne andre samarbeidspartnere. Dette arbeidet har foregått i samarbeid med Vitensenteret ved Norsk Teknisk Museum og Vitensenteret Innlandet på Gjøvik.

Satses eller avvikles

- Vi har jobbet siden juni for å finne nye driftsmåter og samarbeidspartnere, men forsøket har ikke ført fram, sier Lange.

- Vi har sett på kostnader, laget planer for faglig innhold og gjort en mindre markedsundersøkelse. Mange har vært interessert i å bidra til det faglige innholdet, men ingen har ønsket å bidra økonomisk til bygningene, forteller Lange.

- Vi kan selvsagt kritiseres for at innsatsen ikke har vært stor nok, men det gjelder like mye Røed Ødegaard selv, som har sittet i prosjektgruppa sammen med oss fra fakultetet. Løftet har vært for stort, vi maktet det ikke, sier Lange.

I mellomtiden har altså den økonomiske situasjonen ved fakultetet blitt forverret, og fakultetsdirektøren mener nå det ikke har noen hensikt å foreslå noen utsettelse av fristen som var satt til 31. desember 2007.

- Halvhjertet

Røed Ødegaard har sendt ut en egen pressemelding der han hevder at det er gjort for lite for å redde virksomheten.

- Innsatsen som har vært gjort har vært temmelig halvhjertet, og etter entusiasmen i begynnelsen kan det virke som fakultetet egentlig ikke har ønsket annet enn full nedleggelse, skriver han.

- Det har vært en del kommunikasjonsproblemer. Jeg vet ikke hva som har skjedd nå på slutten, men tidligere i høst truet vitensenterne med å trekke seg ut fordi progresjonen var så dårlig i forhold til det man satte opp av milepæler, sier Røed Ødegaard til forskning.no.

Vil fortsette med formidling

Røed Ødegaard vet ikke hva han kommer til å gjøre dersom fakultetsstyret vedtar nedleggelse, men han forteller at han gjerne vil fortsette med formidlingsarbeid.

- Nå er det formidling som er mitt sterke kort, og det har jo blitt mer aktuelt i de årene jeg har holdt på. Både formidling og forskning er spennende, men det er formidling jeg har blitt best på, sier han.

Formelt sett holder han fortsatt på med en doktorgrad, men forteller at han ikke vil komme i mål med den i tide. Han er heller ikke sikker på om han kommer til å fullføre graden.

- Det hadde jo vært et mål, sier han.

- Sterke krefter i sving

Røed Ødegaard er imidlertid ikke overbevist om at løpet er kjørt for Solobservatoriet enda.

- Det er sterke krefter i sving i systemet. Jeg har snakket med Regionrådet og Fylkeskommunen, og det er mange krefter som svært sterkt ønsker at dette ikke skal skje, sier han.

Han kan imidlertid si seg enig i at drift av leirskole kanskje ligger litt på siden av kjerneoppgavene til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

- Slik observatoriet er i dag, mener jeg at det ikke er spesielt langt på sidelinjen, fordi det nettopp handler om å formidle og rekruttere, sier Røed Ødegaard.

- Stjerner i øynene

Han mener det har vært veldig vanskelig å få forståelse for betydningen av Solobservatoriet for rekruttering og formidling.

- Vi ser hvor entusiastiske de er, de som kommer på besøk, og det er vi som får tilbakemeldinger fra lærere.

- Stedet ligger høyt og fritt, har fantastisk utsikt og en fantastisk himmel. Selv uten kikkerter føles verdensrommet nærmere og mange har reist derifra med stjerner i blikket, sier Røed Ødegaard.

Fra observatoriet har barna blant annet fått se planeter, stjerner, stjernegrupper, stjernetåker og galakser.

Jonas Lange fremhever at fakultetet har satt i gang andre tiltak for rekruttering til realfag.

En million kroner skal brukes til neste år på blant annet skolebesøk og industrikontakt. Han mener det finnes alternativer også når det gjelder faglig formidling.

- Det gamle observatoriet i sentrum av Oslo står snart klart og vil kunne overta formidling av astronomi og vitenskapshistorie, sier Lange.

Lange mener at Solobservatoriet er et relativt lite tiltak med tanke på å øke interessen for realfagene.

- Det er maksimum 3000 elever innom Harestua hvert år, mens Teknisk Museum har like mange på en god helg, sier Lange.