Slik merkes vitenskapelige artikler som blir trukket tilbake på grunn av juks eller feil.
Slik merkes vitenskapelige artikler som blir trukket tilbake på grunn av juks eller feil.

Falsk forskning lever videre uten at noen tar grep 

Tre forskere har brukt ti år på å få tidsskriftene til å gjøre noe med en annen forskers svindel. – Dette er lange og grundige prosesser som må gjøres ordentlig, mener nestleder i det norske Granskingsutvalget. 

Japanske Yoshihiro Sato var en svært produktiv forsker. Studiene om beinbrudd og beinskjørhet kom på løpende bånd. Han hadde tusenvis av pasienter med i studiene sine. 

Flere forskere ble mistenksomme. Resultatene til Sato var for gode. Det gikk for fort. 

Det viste seg at Sato sto bak et av de største bedragene i forskningens historie. 

I en studie hevdet han å personlig ha satt diagnose på 780 pasienter og deretter fulgt dem opp hver fjerde uke i halvannet år. Samtidig som han gjorde andre studier på andre pasienter. 

I en annen studie hadde slagpasientene nøyaktig samme BMI som i en studie av pasienter med Parkinson. 

For ti år siden tok tre forskere grep. De gikk gjennom 300 vitenskapelige artikler forfattet av Yoshihiro Sato. De fant feil på feil, fabrikkering av data, fiktive pasienter og usannsynlige resultater. 

Dette ville de gjøre noe med. 

Varslet 78 tidsskrifter

De varslet de 78 vitenskapelige tidsskriftene som hadde publisert en eller flere av Satos artikler. Så ventet de på opprydningen. 

Nå har de oppsummert hva som skjedde i tidsskriftet Accountability in Research

Det gikk sakte - til tross for mange purringer fra de tre forskerne. 

Nå, ti år etter det første varselet gikk ut, er 200 av Satos artikler trukket tilbake. 

Men 100 artikler har det ikke skjedd noe med. De står fortsatt publisert som gyldige resultater i i 41 ulike tidsskrifter. Noen av dem eies av store forlag som Elsevier og Springer Nature. 

Så hvorfor tar det så lang tid? 

Grundig gransking

Geir Sverre Braut er nestleder i  Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning. 

– Dette er lange og grundige prosesser. De må gjøres ordentlig, og det kan ta tid å finne ut hva som er falskt og hva som ikke holder mål, sier Braut til forskning.no. 

Alle skal få si sitt. Forskeren skal få god mulighet til å forklare seg, medforfatterne skal uttale seg, forskningen skal saumfares.

Are Brean er sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening. I de snart ti årene han har vært redaktør, har ingen artikler blitt trukket tilbake. Men det har skjedd tidligere.

– Jeg husker bare to tilbaketrekninger. I likhet med andre tidsskrifter, så gjetter jeg på at det kan være tilfeller vi ikke har oppdaget, sier Brean.

Are Brean er redaktør for det vitenskapelige tidsskriftet til Den norske legeforeningen.
Are Brean er redaktør for det vitenskapelige tidsskriftet til Den norske legeforeningen.

Tidsskriftet følger internasjonale prosedyrer om det oppstår problemer. 

– Det er viktig i slike saker å ikke trå feil. I de mer komplekse sakene blir institusjonene koblet inn, det er høringsfrister og gransking, da kan det ta måneder og år, forklarer Brean.

Oversatte artikkel til norsk

En av tilbaketrekkingene i Tidsskriftet var en artikkel om øyesykdommen optikusnevritt fra 2005.

 – Dette var et plagiat. Store deler av teksten var rett og slett oversatt fra en engelskspråklig artikkel. Her har nok en forsker tatt en snarvei og hatt medforfattere som ikke selv sjekket godt nok, sier Brean.

Reglene for medforfattere er klare. Hver og en står ansvarlig for hele artikkelen.

I dette tilfellet fikk forskerne selv trekke den tilbake og skrev en beklagelse. Daværende redaktør av Tidsskriftet skrev om plagiatsaken i egen artikkel.

Det kan være lettere å oppdage plagiat.

– Er det åpenbart plagiat, med tekstlikhet i store deler av artikkelen, ville vi nok bare bruke noen uker på å trekke tilbake artikkelen, sier Brean.

Som regel tar det mye lengre tid.

Geir Sverre Braut fra granskingsutvalget nevner et eksempel fra sitt eget fagfelt, medisin. Den saken fikk store følger. 

Påvirket tilliten til vaksiner

For 25 år siden publiserte den britiske forskeren Andrew Wakefield en studie som viste sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme. Noen år etter ble det avslørt at studien var svindel med falske data. 

– Den studien hadde stor virkning. Den førte til et kraftig fall i tilliten til meslingvaksinen i en periode, sier Braut. 

Det tok 12 år før Wakefields studie ble trukket tilbake av tidsskriftet Lancet. 

– Det er absolutt i drygeste laget, sier Braut. 

Mens granskerne gransker, lever forskningen på nettet og i offentligheten. 

Mange av Yoshihiro Satos artikler er sitert av andre forskere, altså brukt som kunnskapsgrunnlag i deres egen forskning. Pasientforeninger har brukt resultatene til å gi råd om hvordan unngå beinbrudd. Andre forskere har satt i gang egne studier for å følge opp Satos resultater, uten å vite at de var forfalsket, skriver de tre forskerne.

– Redaktørene av tidsskrifter kan legge på en bekymringsmelding. Der kan de gjøre leserne oppmerksomme på at artikkelen har problematiske sider og blir undersøkt, sier Are Brean fra Tidsskriftet.

– Jeg har heldigvis ennå ikke måttet gjøre dette i vårt tidsskrift, men om en feil er alvorlig nok, ville vi lagt på et slikt varsel, sier han.

Mange av artiklene til Yoshiri Sato er ikke enda undersøkt. Kan ikke forskernes arbeidsgivere ta grep? 

Kommer inn når det er alvor

– Det avhenger av hvor alvorlig saken er. Ifølge retningslinjene skal vi ta kontakt med den som varsler og be om dokumentasjon. Om redaksjonen mener at det er hold i kritikken, skal vi kontakte forfatterne av artikkelen, sier Brean. 

Han minner om at tilbaketrekninger også kan skyldes ærlige feil. 

– Det kan være forskerne selv som oppdager feil og mangler i sine artikler. Det hender også at en forfatter vil trekke seg fra en artikkel. Det er vanligvis hederlige årsaker, men vi følger de etiske prosedyrene i de tilfellene også, sier han. 

Men i anklager og varsler om mulig juks, kobles forskningsinstitusjonen inn. 

– Om det er snakk om data som kan være fabrikkert, plagiert og forfalsket, vil de mer formelle etiske prosessene komme inn. Da vil institusjonene, i alle fall i Norge, bli involvert, sier Geir Sverre Braut. 

Alle universiteter og forskningsinstitusjoner er lovpålagt å ha et redelighetsutvalg. Der skal saker om mulig juks behandles. Er forskerne uenige i vedtakene, kan de anke til granskingsutvalget, der Braut er medlem. 

– Jeg vil tro at en norsk tidsskriftsredaktør vil rapportere mulig forskningsjuks til redelighetsutvalget på den aktuelle institusjonen. Men om det er et utenlandsk tidsskrift, så er det ikke sikkert de kjenner det norske systemet godt nok, sier Braut. 

Geir Sverre Braut er nestleder i Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning og professor ved Stavanger universitetssjukehus.
Geir Sverre Braut er nestleder i Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning og professor ved Stavanger universitetssjukehus.

Blir ikke borte 

Da blir det en sak mellom forfatteren og tidsskriftet. Ofte haler mistenkte forskere ut tiden og lar være å svare på henvendelser. 

– Om de ikke svarer innen fristen, skal vi ifølge prosedyrene publisere kritikken uansett, forklarer Are Brean.

En tilbaketrukket artikkel blir ikke borte, selv om den er full av feil. 

Noen tidsskrifter avpubliserer, men som regel blir de merket. 

– Dette er min personlige mening, men jeg mener at artiklene skal være tilgjengelige, men tydelig merket med at de er tilbaketrukket, sier Geir Sverre Braut. 

Dette er den mest hederlige måten å gjøre det på, mener Braut, for artiklene kan være sitert. Da er det viktig for dem som har brukt en slik artikkel i sitt arbeid, å kunne se at den ikke holdt mål. Også de som leser studiene der artikkelen er sitert, bør kunne finne ut at den er trukket tilbake. 

Også i Tidsskrift for Den norske legeforeningen finnes fortsatt artiklene. 

– Vi merker artikkelen som blir trukket tilbake og lenker til en begrunnelse. Vi avpubliserer ikke artikkelen, for da ville leserne tro at de bare ikke fant den, sier Brean.

123 artikler fra Norge i internasjonal base

Det finnes ikke noe varslingssystem eller oversikt i Norge over artikler som er trukket tilbake. 

– Men jeg vil tro at ryktet om tilbaketrekkinger sprer seg veldig fort i de aktuelle fagmiljøene, sier Braut. 

Retraction Watch er et amerikansk nettsted som registrerer rettelser og tilbaketrekninger. Nå har de 45.000 artikler i sin oversikt. 

123 av dem har en eller flere forfattere med arbeidsplass i Norge. 

Braut tror det lave antallet artikler fra Norge skyldes at vi er et lite land.   

– Forskningsmiljøene er små og gjennomsiktige. Dessuten er det nok en del sosial kontroll i miljøene. Du vil ikke overleve lenge som forsker her om du får rykte på deg for å ha produsert falske data. 

Han presiserer at det ikke er en unnskyldning for å ikke følge med, men at det hindrer de store overdrivelsene. 

Tidsskriftsredaktør Are Brean er enig: 

– Ja, det er nok et poeng. Risikoen og fallhøyden her kan være større enn andre steder. Fagmiljøene er så små at om du jukser, er det nesten umulig å komme tilbake igjen, sier han.

Har fått nok

Som i Sato-saken, er det også i Norge oftest forskere som varsler om mulige feil og fusk i studier. 

Yoshihiro Sato tok sitt eget liv i 2017. I avskjedsbrevet innrømmet han forskningsjuks, ifølge Science. 

Heller ikke tilståelsen har ført til at de resterende 100 artiklene hans er undersøkt og merket av tidsskriftene der de er publisert. Heller ikke at han innehar fjerdeplassen på Retraction Watchs liste over forskere med flest tilbaketrekninger. 

Nå har de tre forskerne som startet granskingen av Satos forskning, gitt opp. De har brukt ti år på å mase på tidsskriftene. Nå har vi fått nok, sier de til Science

Referanse: 

Andrew Grey m.fl.:  Ten Years later: Assessments of the integrity of publications from one research group with multiple retractions. Accountability in Research, 2023.

Få med deg ny forskning:



Powered by Labrador CMS