Det er fem år siden forrige gang ansatte i norsk akademia ble spurt om hvor mye de jobber hver uke – og hvor mye av denne tida de kan bruke til forskning og utviklingsarbeid (FoU).

– Et hovedfunn i denne siste undersøkelsen er at tiden som brukes til forskning er gått ned. I stedet brukes det mer tid til undervisning, sier Kaja Wendt hos NIFU til forskning.no.

Lange arbeidsuker

Lange arbeidsuker er vanlig for alle i akademia, men særlig blant professorene om vi skal tro svarene i denne spørreundersøkelsen.

– Mens en gjennomsnittlig arbeidsuke på universitetene og høyskolene er på 46 timer, så jobber professorene mest med over 49 timer. Stipendiatene bruker i underkant av 44 timer per uke på jobben, forteller Wendt.

En normalarbeidsuke i Norge er på 37,5 timer.

Den forrige undersøkelsen som ble presentert i 2016, viste at arbeidstiden i akademia da hadde gått noe ned sammenlignet med undersøkelsen i 2010.

Nå har den altså gått opp igjen.

Kjønnsforskjeller

Mannlige stipendiater jobber nå over to timer mer enn kvinnelige hver uke med å nå fram til en doktorgrad. Samtidig jobber begge kjønn av stipendiater betydelig mer i 2021 enn i 2016.

Lenger opp i karrieren, på professornivå, så er det omvendt. Her jobber kvinnelige professorer nå litt lenger enn sine mannlige professorkolleger.

– Det første kan nok ha med barn å gjøre, uten at det er noe vi har spurt om og derfor kan si noe sikkert om.

En gruppe Wendt og kollegene hos Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i Oslo nå vet mer om enn tidligere, er de mange utenlandske forskerne i Norge.

– Vi har for første gang spurt om statsborgerskap. Slik har vi fått fram interessante tall.

Utenlandske forskere jobber mer

Om lag 40 prosent av alle som nå avlegger en doktorgrad i Norge har utenlandsk statsborgerskap

­– Vi ser at det gjennomgående er forskere med utenlandsk statsborgerskap som jobber mest.

Den største forskjellen mellom utlendinger og nordmenn finner NIFU-undersøkelsen blant professorene. Men også utenlandske stipendiater jobber i gjennomsnitt lengre arbeidsuke enn de norske.

– De utenlandske forskerne bidrar med andre ord til å trekke opp gjennomsnittsverdiene for arbeidstid i det norske forskerpersonalet, sier Wendt.

Mer tid går med til undervisning

Sammenlignet med tallene for 2016, så viser 2021-tallene at de ansatte ved universitetene og høyskolene nå bruker mer tid på undervisning – og mindre tid på forskning – enn de gjorde fem år tilbake.

– Det er stipendiatene som kan bruke mest av arbeidstiden sin til forskning, rundt 70 prosent.

– Postdoktorer og ansatte forskere bruker rundt 60 prosent av tiden til forskning, mens professorene oppgir at de kan forske rundt 30 prosent av arbeidstiden.

Minst forskningstid har høyskolelærerne med 9 prosent.

For de forskningstunge stillingene som postdoktor, stipendiat og forsker har andelen tid til forskning gått betydelig ned sammenlignet med 2016.

For professorene er andelen stabil.

Koronapandemien

Koronapandemien har slått ulikt ut for ansatte ved norske universiteter og høyskoler.

Rundt halvparten svarer at de har brukt like mye tid til forskning under pandemien. I underkant av 30 prosent svarer mindre tid. Mens 12 prosent oppgir å ha brukt mer tid til forskning under pandemien.

Endring: Torsdag 2. desember klokka 13.00 ble det tilføyd at en normalarbeidsuke i Norge er på 37,5 timer.

Referanse:

Kaja Wendt, Hebe Gunnes, Mona Nedberg Østby og Lone Wanderås Fossum: «Når timene telles. Tidsbruksundersøkelsen 2021: En kartlegging av tidsbruk blant vitenskapelig og faglig tilsatte ved norske universiteter og høgskoler», NIFU arbeidsnotat 2021:15.