Vi må endre livsstil om vi skal påvirke utslippene av klimagasser i Europa. Men ikke alle endringer som foreslås i klimaets navn er til det bedre for naturen. Det viser forskning fra blant annet NTNU.

– De mest lovende løsningene er å redusere motorisert transport, gå over til en mer delt økonomi, spare energi, bruke mindre husholdningskjemikalier og plast, redusere matavfallet eller matoverskuddet og øke slitestyrken på klær og andre forbruksvarer, sier Gibran Vita.

– Dette forutsetter at vi skifter fokus fra en uendelig økonomisk vekst til å bygge mer motstandsdyktige samfunn og oppnå miljømål, fortsetter Vita. Han er forsker ved Program for industriell økologi ved NTNU og tyske Kassel University.

Fornybar energi og drivstoff risikabelt

Gibran Vita har sammen med en forskergruppe studert hvordan ulike tiltak kan redusere klimagassutslipp, samtidig som effekten måles opp arealbruk, vannforbruk og toksisitet.

En overgang til mer fornybar elektrisitet kan minske karbonavtrykket med rundt 3 prosent i Europa. Det er om man kun ser på forbruket av elektrisitet i husholdninger og ikke i næringssektoren.

Men samtidig som karbonutslippene reduseres kan arealbruken øke med over 3 prosent, noe den som har fulgt debatten om vindmøller i norsk villmark nok vil merke seg. Dette må altså veies opp mot hverandre.

Vårens FN-rapport fra Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) påpekte at endret arealbruk er den aller største trusselen mot verdens arter, mer enn direkte innhøsting, med endret klima på tredjeplass.

Blant de andre risikable tiltakene er å bruke mer fornybare drivstoff. Dette kan redusere karbonutslippene med opptil 12 prosent, men samtidig øke arealbruken og vannforbruket med 5 til 6 prosent.

Å reparere og renovere bygningsmassen i større grad kan, kanskje noe overraskende, øke arealbruken med over 10 prosent. Materialene må jo komme fra et sted.

Vekst eller nok i rike land

To ulike hovedretninger, med flere underscenarier, er analysert av forskergruppen med spesialister på forbruk.

Tankene om hvordan vi skal minske klimagassutslipp deler seg gjerne inn i to hovedretninger:

• Grønn vekst: Noen mener det er mulig å få til en «grønn vekst». Disse synes gjerne det holder at vi går over til varer som forurenser mindre og tar i bruk mer miljøvennlig teknologi som fornybar energi, samtidig som vi produserer fornybare ressurser. Samtidig må vi gå over til en sirkulær økonomi der vi minimerer råvarebruken, energiforbruket, utslipp og i tillegg kaster minst mulig.
• Nok er nok: Andre vil gå mer drastisk til verks. De mener vi i den rikeste delen av verden må greie oss med akkurat nok til å opprettholde levestandarden som i dag istedenfor å satse på fortsatt vekst. Dette alternativet innebærer at folk jobber mindre og har mer tid, men også at vi beskytter livskvalitet med sterke velferdssystemer.

300 forslag analysert

Rundt 200 personer med bakgrunn innenfor næringsliv, akademia, myndigheter og andre sektorer satt sammen i arbeidsgrupper for å komme med forslag til ulike løsninger for å få ned utslippene av klimagasser. Mer enn 300 forslag til endringer kom inn.

Disse forslagene har Gibran Vita og hans gruppe delt inn i 36 ulike scenarier, 17 av dem med tanke på grønn vekst, 19 av dem der vi ikke forutsetter noen økning i forbruket i den rikeste delen av verden.

– Selv om scenariene som forutsetter at vi ikke øker forbruket er de mest effektive, er tiltakene i dem mindre populære enn andre, siden de går på tvers av dagens oppfatning om at forbruk er det samme som livskvalitet, sier Vita.

Effekten av de ulike tiltakene varierer naturlig nok svært mye.

Planteføde, transport og gjenbruk virker

– Vi fant at overgang til plantebasert føde, mindre motorisert trafikk og energieffektive hus kan redusere klimaavtrykket i Europa, sier Vita.

Overgang til kun plantebasert mat kan redusere karbonavtrykket ditt med 13 - 15 prosent, ifølge forskernes beregninger. I tillegg kommer 2 til 5 prosent ved å kaste mindre. Du kan også bruke opptil 16 prosent mindre vann.

En massiv overgang til sykling og gåing kan alene redusere det europeiske utslippet av karbonekvivalenter med opptil 26 prosent. Det reduserer også presset på land- og vannressurser med opptil 4 prosent.

– Men om du går eller sykler i det daglige, og belønner deg selv med en flytur, kan du uansett endre opp med et høyere avtrykk enn i dag, påpeker Vita.

Å reparere ulike husholdningsartikler kan gi opptil 6 prosent nedgang i utslipp og forbruk.

Å redusere forbruket av klær ved å reparere dem og gjenbruke, kan redusere forbruket med over 2 prosent. Men å endre råmaterialer til mer plantebaserte stoffer utgjør fint lite, om noe. Bare lavere forbruk kan hjelpe.

Flere kan dele

Å gå over til en mer lokal økonomi, der flere oppgaver løses i samarbeid i nærområdet, har svært varierende effekt, alt etter hvordan dette løses. Dette kan derfor gi alt fra 3 til 23 prosent reduksjon i klimaavtrykket.

Om vi bygger færre boliger, fordi flere velger å bo sammen, eller vi deler inn de eksisterende enhetene i mindre deler, kan det redusere Europas karbonavtrykk med rundt 1,8 prosent. Presset på landområder kan gå ned med rundt 3,5 prosent. Å ta i bruk naturlige byggematerialer har antakelig ingen betydelig effekt.

– En del av tiltakene kan ha effekt i andre deler av verden enn Europa, fordi redusert forbruk her hjemme kan bety mindre press i produksjonslandene, påpeker Vita.

Referanse:

Vita, G. m.fl: "The Environmental Impact of Green Consumption and Sufficiency Lifestyles Scenarios in Europe: Connecting Local Sustainability Visions to Global Consequences". Ecological Economics, 27. juni 2019. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NTNU?

Flytende solcelleøyer kan lage drivstoff av CO2

Kan det lønne seg for bedrifter å flytte produksjonen hjem til Norge?

Tror verdens befolkningstall kan synke snart