– Øl fra noen land kan det være verd å betale ekstra for. Men det er mer et unntak enn en regel, forteller professor på Høgskolen i Innlandet, Christer Thrane.

Sammen med kollegaene sine, Ståle Størdal, Gudbrand Lien og Mehmet Mehmetoglu, har han nylig studert hvordan alkoholprosent, produksjonsland og smakskvalitet henger sammen med prisen på sterkøl tilgjengelig på Vinmonopolet.

– Forskning er både risikosport og utholdenhetsidrett, men vi må legge til at vi ikke har smakt på alle disse 9.000 ølene. Vi har hentet dataene vi trengte, via nettstedet aperitif.no, beroliger professor Thrane.

Vårt forhold til kvalitet versus pris

Vi har alle en ryggmargsrefleks for sammenhengen mellom kvalitet og pris: Jo bedre kvalitet, desto høyere pris.

Eller sagt annerledes: Når vi betaler mer enn vi strengt tatt må for et produkt eller en tjeneste, forventer vi bedre kvalitet, jevnt over.

Denne forventningen har også rot i forskning.

– Hundrevis av økonomiske studier har gjennom de siste 50 årene belyst hvordan prisen på et produkt kan modelleres som summen av dets iboende attributter, herunder kvalitet. Boliger, biler og elektroniske produkter har sånn sett blitt modellert ved det vi kaller prishedonistiske regresjonsmodeller til det nesten kjedsommelige, sier Christer Thrane.

Vin har inntatt en sentral rolle som et signalprodukt i disse modellene de siste årene. Øl ikke i samme omfang - inntil nå.

– Det er litt rart at ølet ikke på noen måte har fått tilsvarende oppmerksomhet som vin – ikke minst med tanke på ølets større utbredelse som nytelsesmiddel på verdensbasis, mener Thrane.

Det ville altså forskerne på Høgskolen i Innlandet gjøre noe med.

Jo sterkere, jo dyrere

Forskningen er presentert i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Journal of Agricultural & Food Industrial Organization.

I den kommer det fram tre hovedfunn.

For det første har ølets alkoholprosent, ikke uventet, en positiv påvirkning på prisen. Altså den går oppover.

– Tar vi utgangspunkt i at en gjennomsnittsøl i våre data har et alkoholinnhold på 7,7 prosent og koster 76 kroner for 0,33 liter, kan vi litt røft si at en økning i alkoholprosenten på ett prosentpoeng gir en prisøkning på ti prosent, eller knapt åtte kroner, kan Christer Thrane fortelle.

Siden alkoholprosenten blant de over 9.000 ølsortene forskerne har sett nærmere på, varierer mellom 4,7 og 20 prosent, blir det penger av slikt.

For det andre – hvor ølen er produsert, har innvirkning på prisen. Ifølge forskerne varierer gjennomsnittsprisen på en øl med størrelse 0,33 liter nokså mye etter produksjonsland.

Ytterpunktene er Tyskland der en flaske øl har en snittpris på knapt 50 kroner. I andre enden av skalaen har vi USA der ølen koster i snitt nesten 102 kroner.

Norsk øl ligger litt under snittet totalt for alle ølsortene, på 71 kroner.

Kommer an på hvor ølet kommer fra

Og da kommer vi til hovedfunn nummer tre. Når du velger å betale litt ekstra for en sterkøl på Vinmonopolet, får du da en øl som også smaker litt ekstra godt?

– Med hensyn til kvalitet er det litt mer komplisert enn som så. Og smakskvalitet har nødvendigvis noe subjektivt ved seg, forteller Thrane.

Men for alkoholholdige drikker finnes det faktisk en slags «objektiv» måleskala, den såkalte Parker-skalaen. Den går fra 50 poeng (udrikkelig) til 100 poeng (perfekt smak) etter blindtest.

– Tar vi ikke hensyn til alkoholprosent, produksjonsland og andre forhold som påvirker ølprisene, finner vi sammenhengen i tråd med ryggmargsrefleksen: Jo bedre «objektiv» Parker-kvalitet, desto dyrere øl, sier professoren.

Helt konkret: Ett poeng opp på skalaen for smakskvalitet gir en prisøkning på cirka 2,5 prosent. Tar man hensyn til alkoholprosenten og så videre, minker dette tallet til 0,7 prosent – som ifølge forskerne er en veldig svak sammenheng generelt sett.

– Så da betaler vi kanskje mer for noe som kanskje ikke holder samme kvalitet som vi forventer ut fra prisen?

Det er noen velskummende lyspunkter, kan Thrane fortelle, og kommer med følgende gladmelding:

– For ølsortene fra spesielt Tyskland, men også fra Norge og USA, er det en nokså klar sammenheng mellom kvalitet og pris. For ølet fra disse landene kan det altså være ekstra smakskvalitet å hente ved å bruke litt mer penger til kjøp av øl.

Øl fra andre land kommer litt mer «uheldig» ut.

Ølsortene fra Belgia, Danmark, Sverige og England har en svakere sammenheng, og Christer Thrane kommer med følgende brannfakkel helt på tampen når det gjelder øl fra disse landene.

– Her er det trolig nokså bortkastet å betale ekstra med tanke på å få igjen mer smakskvalitet for pengene, sier han.

Referanse:

Christer Thrane mfl.: Price Hedonics of Beers: Effects of Alcohol Content, Quality Rating, and Production Country. Journal of Agricultural & Food Industrial Organization, 2023. Doi.org/10.1515/jafio-2023-0048

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Pandemi-språket: «Dugnad» virket som metafor

• 

  Mister Ap grepet om høyborgen Innlandet?

• 

  Slik kan barn lære å lese kart

• 

  Sju ting du kanskje ikke visste om påsken

• 

  Ramadan i klasserommet: Dette må du som lærer vite

• 

  Hver tredje kvinne utsatt for seksuell trakassering – hva gjør skogbruket?

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER