– Når fisk ikke har det bra, vil de ofte vise tegn på negative følelser som frykt, smerte og engstelse. Dette er utrykk for en stressrespons, sier forsker Miiro Virtanen.

Hvordan kan man vite hvordan laksen egentlig har det? 

Fiskevelferd får stadig større oppmerksomhet i oppdrettsbransjen. Nå tar oppdretterne i bruk nye metoder for å overvåke helsen hos hver enkelt fisk. 

Små elektroniske brikker blir operert inn i buken på utvalgte laks. Dette blir av mange sett på som en lovende metode for å kunne ha kontroll på velferden ute i merdene.

– Utvikling av slike implantater for å kunne overvåke fiskevelferden skjer nå flere steder. Disse brikkene kan utstyres for å måle en rekke ting. Det kan være aktivitet, hjerteslag, trykk og temperatur, og posisjon i kombinasjon med observasjoner av hvordan fisken oppfører seg, forklarer Virtanen.

Stresshormoner i blodet

Han har nylig avlagt doktorgraden ved Nord Universitet, i et industrielt samarbeid med Arctic Seafood Group AS. Virtanen har studert hvordan slike implantater påvirker helsen hos fisken som bærer den. 

Han så særlig på hvordan implantatet påvirket stresshormoner som kortisol i blodet hos fisken.

Kortisol står sentralt i kroppens stressrespons. Det frigjøres i kroppen når man utsettes for en stressende situasjon. Slike situasjoner kan være vedvarende smerter, endringer i temperatur, dårlig vannkvalitet og trengsel.

– Syv dager etter inngrepet fant vi ingen forskjell mellom fisk som hadde fått operert inn implantat, og fisk uten. Det er imidlertid viktig å si at forsøket ble avsluttet etter åtte uker. Vi trenger derfor mer data om hvordan fisken påvirkes over lengre tidsrom. Dette er noe det må forskes mer på, sier Virtanen.

Sår gror saktere under stress

I studien så forskerne også på hvordan fisk som hadde fått operert inn implantater, reagerte på stress. 

Dette gjorde de ved å simulere trengsel. Daglig ble vannivået, i en kort periode, redusert slik at vannet, når det sto på det laveste, bare dekket halve kroppen til fisken. Etter tretti sekunder med en slik ekstrem vannstand, ble nivået økt tilbake til normal vannstand igjen.

– Det var da vi påførte stress at vi så at ting begynte å gå galt. På slutten av forsøksperioden så vi at kortisolnivået ble værende på et forhøyet nivå, forteller Virtanen.

På dette punktet ble forsøket avsluttet.

– Det ville være uetisk å utsette fisken for så ekstreme forhold, med alvorlig kronisk stress der fisken høyst sannsynlig ville dø, sier Virtanen.

I studien så Virtanen også på utvikling av finneslitasje, og i hvilken grad heling av sår ble påvirket. Resultatene viste at sårhelingen ble særlig påvirket da fisken ble utsatt for stress.

– Enkelt sagt, så viser resultatene at stress er negativt for heling av sår, sier Virtanen.

Inngrepet må utføres med omhu

Skinnhelse er en god parameter for fiskevelferd.

– Mange sykdommer, parasitter, samt miljømessige og mekaniske skader kommer til syne i fiskeskinnet. Endringer i skinnet kan derfor være en god indikator på potensielt stress eller helseproblemer.

Det betyr at man må ta en rekke hensyn når man skal operere inn slike implantater i laksen.

– Man bør sørge for å ha ideelle forhold. Å tagge fisk som allerede er under kronisk stress, er en dårlig ide. Det kan for eksempel være under lange perioder med håndtering av fisken, under utbrudd av lakselus eller når det er dårlig vær, sier Virtanen.

Forsøk har også vist at hjerteraten hos fisk som får operert inn implantat, går raskere ned igjen etter operasjonen når inngrepet foretas av en erfaren person.

– Det er viktig med god opplæring av personellet som skal gjøre inngrepet. Man må ha en god plan. Målet er alltid at fisken bør behandles på beste mulige måte, slår Virtanen fast.

Virtanens forskning har vært finansiert av Norsk forskningsråd i samarbeid med Arctic Seafood Group AS og Nord universitet.

Referanse:

Miiro Ilmari Virtanen mfl.: Chronic stress negatively impacts wound healing, welfare, and stress regulation in internally tagged Atlantic salmon (Salmo salar).  Front. Physiol., 2023. Doi.org/10.3389/fphys.2023.1147235 

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  For Stian Blipp kan virtuelle eiendeler ha like stor verdi som fysiske samlerobjekter. Han er ikke alene

• 

  – Som forsker står det deg fritt å formidle forskningen din som du ønsker

• 

  Kan spor av bakterie i vannet bekjempe laksesykdom?

• 

  – Slankespalter i ukeblader bidro til spiseforstyrrelser

• 

  Store russiske investeringer i Arktis gir et glimt av Putins visjoner for nordområdene

• 

  Roboter kan løse framtidas mangel på helsepersonell

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER