Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
Det er viktig med god opplæring av personellet som skal operere brikken inn i fisken. Målet er alltid at fisken bør behandles på beste mulige måte, sier forsker Miiro Virtanen.(Foto: Endre Nordgård)
Hvordan går det med laks som får databrikker operert inn i buken?
Elektroniske brikker påvirker ikke helsen til fisken som bærer den, i hvert fall ikke på kort sikt.
– Når
fisk ikke har det bra, vil de ofte vise tegn på negative følelser som frykt,
smerte og engstelse. Dette er utrykk for en stressrespons, sier forsker Miiro
Virtanen.
Hvordan kan man vite hvordan laksen egentlig har det?
Fiskevelferd får stadig større oppmerksomhet i oppdrettsbransjen. Nå tar oppdretterne i bruk nye metoder for å overvåke helsen hos hver enkelt fisk.
Små elektroniske brikker blir operert inn i buken på utvalgte laks. Dette blir av mange sett på som en lovende metode for å kunne ha kontroll på velferden ute i merdene.
– Utvikling av slike implantater for å kunne overvåke fiskevelferden skjer nå flere steder. Disse brikkene kan utstyres for å måle en rekke ting. Det kan være aktivitet, hjerteslag, trykk og temperatur, og posisjon i kombinasjon med observasjoner av hvordan fisken oppfører seg, forklarer Virtanen.
Stresshormoner
i blodet
Han har
nylig avlagt doktorgraden ved Nord Universitet, i et industrielt samarbeid med
Arctic Seafood Group AS. Virtanen har studert hvordan slike implantater
påvirker helsen hos fisken som bærer den.
Han så særlig på hvordan implantatet
påvirket stresshormoner som kortisol i blodet hos fisken.
Kortisol
står sentralt i kroppens stressrespons. Det frigjøres i kroppen når man utsettes
for en stressende situasjon. Slike situasjoner kan være vedvarende smerter,
endringer i temperatur, dårlig vannkvalitet og trengsel.
– Syv
dager etter inngrepet fant vi ingen forskjell mellom fisk som hadde fått
operert inn implantat, og fisk uten. Det er imidlertid viktig å si at forsøket
ble avsluttet etter åtte uker. Vi trenger derfor mer data om hvordan fisken
påvirkes over lengre tidsrom. Dette er noe det må forskes mer på, sier
Virtanen.
Sår
gror saktere under stress
I studien
så forskerne også på hvordan fisk som hadde fått operert inn implantater,
reagerte på stress.
Dette gjorde de ved å simulere trengsel. Daglig ble
vannivået, i en kort periode, redusert slik at vannet, når det sto på det
laveste, bare dekket halve kroppen til fisken. Etter tretti sekunder med en slik
ekstrem vannstand, ble nivået økt tilbake til normal vannstand igjen.
– Det
var da vi påførte stress at vi så at ting begynte å gå galt. På slutten av
forsøksperioden så vi at kortisolnivået ble værende på et forhøyet nivå,
forteller Virtanen.
På dette
punktet ble forsøket avsluttet.
– Det
ville være uetisk å utsette fisken for så ekstreme forhold, med alvorlig
kronisk stress der fisken høyst sannsynlig ville dø, sier Virtanen.
I studien
så Virtanen også på utvikling av finneslitasje, og i hvilken grad heling av sår
ble påvirket. Resultatene viste at sårhelingen ble særlig påvirket da fisken
ble utsatt for stress.
– Enkelt
sagt, så viser resultatene at stress er negativt for heling av sår, sier
Virtanen.
Annonse
Inngrepet
må utføres med omhu
Skinnhelse
er en god parameter for fiskevelferd.
– Mange
sykdommer, parasitter, samt miljømessige og mekaniske skader kommer til syne i
fiskeskinnet. Endringer i skinnet kan derfor være en god indikator på
potensielt stress eller helseproblemer.
Det betyr
at man må ta en rekke hensyn når man skal operere inn slike implantater i
laksen.
– Man
bør sørge for å ha ideelle forhold. Å tagge fisk som allerede er under kronisk
stress, er en dårlig ide. Det kan for eksempel være under lange perioder med håndtering av fisken, under utbrudd av lakselus eller når det er dårlig vær, sier Virtanen.
Forsøk
har også vist at hjerteraten hos fisk som får operert inn implantat, går
raskere ned igjen etter operasjonen når inngrepet foretas av en erfaren person.
– Det
er viktig med god opplæring av personellet som skal gjøre inngrepet. Man må ha
en god plan. Målet er alltid at fisken bør behandles på beste mulige måte, slår
Virtanen fast.
Virtanens
forskning har vært finansiert av Norsk forskningsråd i samarbeid med Arctic
Seafood Group AS og Nord universitet.