I USA svarer nesten tre av fire spurte i en meningsmåling for Pew Research at de støtter opp om den demokratiske presidentens koronapolitikk.

I det Joe Biden runder 100 dager i presidentstolen, så runder USA også 200 millioner satte vaksinedoser.

Drøye tre måneder ut i Bidens presidentskap så synes nesten 60 prosent av velgerne at han gjør en god jobb. Donald Trump fikk på samme tidspunkt i sitt presidentskap godkjentstempel fra 40 prosent av velgerne. Det er særlig koronatiltakene som nå gjør Biden så populær.

I Brasil mener bare en av fire velgere at president Jair Bolsonaro gjør en god jobb, ifølge PoderData. Brasil har nylig passert 350 000 koronadødsfall. Et flertall av velgerne synes at Bolsonaro sin håndtering av koronakrisen har vært enten «dårlig» eller «fryktelig».

Velgerne ville ha omfattende koronatiltak

Statsvitere som forsker på de politiske virkningene av koronahåndteringen i mange land, ser et klart mønster: Velgerne belønner politiske ledere som tok pandemien på alvor og straffer politiske ledere som ikke gjorde det.

En studie publisert av Kiel-instituttet for verdensøkonomi i november i fjor, baserte seg på data hentet inn i 35 land.

Det første forskerne fant var at stort sett alle politiske ledere som satt med makten da pandemien begynte, ble mer populære de første ukene av krisen. Folk samlet seg om lederne sine både i demokratiske og udemokratiske land.

Men lederne prioriterte forskjellig.

I USA, Brasil og Storbritannia valgte ledere som Donald Trump, Jair Bolsonaro og Boris Johnson å prioritere landets økonomi framfor liv og helse.

I så forskjellige land som Norge og Kina valgte lederne heller å innføre strenge og umiddelbare tiltak som gikk utover økonomien på kort sikt, men som reddet menneskeliv.

Forskere på politikk ser klart hva folk mente var riktig.

Populære og upopulære ledere

– Det store bildet er tydelig, sier professor Christoph Trebesch ved Kiel-instituttet for verdensøkonomi i et YouTube-intervju.

I land der man etter seks måneder med korona hadde klart å holde smittetallene lave, var de politiske lederne i gjennomsnitt 20 prosent mer populære enn i land der mange hadde blitt smittet.

– Hovedbildet vi ser er at når antall smittede stiger, så synker landets politiske ledere i popularitet.

Liten koronainnsats er lite populært

Men det handler ikke så mye om at et lands politiske lederskap blir populære med lave smittetall og upopulære med høye smittetall.

– Det handler mer om hvor mye av den opprinnelige støtten som forsvant da noen politiske ledere lot pandemien få lov til å utvikle seg, sier Trebesch.

Ledere som både har høye smittetall og som gjør lite for møte smittespredningen, straffes aller mest av velgerne. Jair Bolsonaro i Brasil er et eksempel.

I dag – mer enn ett år etter at pandemien begynte – ser vi også at valget ikke sto så mye mellom økonomi og helse som mange så for seg at det kunne komme til å gjøre.

Land med strenge koronatiltak fra et tidlig tidspunkt (tenk på Norge eller Kina) kommer ofte tilsynelatende bedre fra det økonomisk enn land med statsledere som valgte å prioritere landets økonomi på kort sikt.

Tidlig nedstengning var effektivt

Steinar Holden er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo og er opptatt av både økonomiske og politiske kostnader knyttet til pandemien.

I et foredrag for Vitenskapsakademiet i Oslo pekte Holden på i hvor stor grad tidlig nedstengning av samfunnet under en pandemi, har vist seg å være effektivt for å bremse smitte:

– I ettertid ser vi store forskjeller mellom land. De som strammet tidlig inn har fått klart lavere smitte. De som strammet inn sent har fått høyere smitte totalt.

– Forskjellene tyder på at det var mest effektivt å være tidlig ute med nedstengning av samfunnet, for å hindre smittespredning.

Var det egentlig et valg mellom økonomi og helse?

Hva kan vi altså si om valget mellom økonomi og helse i koronaens tid?

Fortsatt er tallene mangelfulle for mange land, så noe helt sikkert svar har vi ikke ennå.

Men det finnes noen andre svært interessante indikatorer.

Samfunnsøkonomer vet at både strømforbruk og transport er gode indikatorer på den økonomiske aktiviteten i et land. Og her finnes det tall.

– Strømforbruket faller når en økonomi stenges ned. Forskere fra Verdensbanken har nå sammenlignet utviklingen i strømforbruket i ulike land.

– De finner et klart mønster under pandemien, forteller Holden.

Overraskende mønster

Mønsteret er kanskje ikke som mange hadde tenkt seg:

– Vi ser helt tydelig at de landene som var tidlig ute med å stenge ned samfunnet, fikk en mindre nedgang i strømforbruket enn andre land.

– Og omvendt: De landene som stengte sent ned, fikk en større nedgang i strømforbruket.

Dette kan tyde på at de landene som var tidlig ute med nedstengning, har fått den minste nedgangen i økonomien.

Finner det samme for transport

Interessant nok dukker det samme mønsteret opp når andre forskere ser på endringer i transportmønstre, som er nok en indikator på økonomisk aktivitet: Land med rask nedstengning, har fått mindre nedgang i transportvirksomheten. Og omvendt.

– Dette tyder på at vi ikke sto overfor noe valg mellom helse og økonomi, sier Holden.

– De landene som var raskt ute med omfattende nedstengning av samfunnet, fikk færre koronadøde. De får antakelig også et bedre økonomisk resultat.

Referanser:

Helios Herrera m.fl: «Corona politics: The cost of mismanaging pandemics», Kiel Institute for the World Economy (IfW), 2020. Artikkelen.

Francesca Caselli m.fl: «Protecting Lives and Livelihoods with Early and Tight Lockdowns», IMF-publikasjon, november 2020. Sammendrag.

Thiemo Fetzer m.fl: «Global behaviors and perceptions in the COVID-19 pandemic», NBER Working Paper No. 27082, 2020.

les også

Koronaen koster hver av oss i Norge 60 000 kroner

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?