– Da jeg kom hjem fra bursdagsselskaper, skrøt jeg veldig til mamma og sa at bursdagsbarnet ble så veldig glad for nettopp min gave. I underbevisstheten visste jeg nok at det krevde enormt mye av mamma å kjøpe den gaven. Jeg ville derfor gi hennes en ekstra valuta for de pengene hun hadde brukt. Et sånt ansvar tar fattige barn, forteller Kaisa Hansen-Suckow.
– Da jeg kom hjem fra bursdagsselskaper, skrøt jeg veldig til mamma og sa at bursdagsbarnet ble så veldig glad for nettopp min gave. I underbevisstheten visste jeg nok at det krevde enormt mye av mamma å kjøpe den gaven. Jeg ville derfor gi hennes en ekstra valuta for de pengene hun hadde brukt. Et sånt ansvar tar fattige barn, forteller Kaisa Hansen-Suckow.

Kaisa vokste opp i en fattig familie og ble selv fattig. Hvorfor går fattigdom i arv? 

Kaisa Hansen-Suckow ble født inn i en fattig familie. Hun startet selv voksenlivet som fattig.

Forskning viser at fattigdom ofte går i arv. 

Hvorfor er det slik?

Kaisa Hansen-Suckow har skrevet boka «Oss mot verden» og laget en dokumentarfilm basert på sine egne erfaringer med å vokse opp i fattigdom. Hun har flere forklaringer. 

En av dem er at fattigdom fører til utenforskap.

– Da jeg var en liten jente og tenkte på hva jeg skulle bli da jeg ble stor, visste jeg ikke hvem jeg skulle sammenlikne meg med. Jeg hadde en veldig liten omgangskrets og få trygge personer å være tillitsfull med. 

Verden ble veldig skummel og truende, fortalte hun om på et møte om fattigdom nylig. 

Da hun ble eldre, tenkte hun: – Fins det folk som er sånn som meg som ikke lever på trygd?

Hun vokste opp med en mor som var aleneforsørger. 

I dag har Hansen-Suckow en mastergrad og jobber i Kristiansand kommune. 

Hun og familien har nå klart å komme seg ut av fattigdommen, fortalte hun på et møte under Arendalsuka.

Trenger ressurspersoner

Det kan være mange grunner til at folk ikke klarer å bevege seg ut av fattigdommen, forteller Kjetil Grimastad Lundberg, sosiolog og professor ved Høgskolen på Vestlandet, til forskning.no. 

Han kjenner godt igjen det Hansen-Suckow beskriver fra sin og andres forskning på fattigdom.

Flere bør bli oppmerksomme på at de som lever på offentlige ytelser, har det svært trangt økonomisk, mener Kjetil Grimastad Lundberg. Her på et møte om fattigdom under Arendalsuka.
Flere bør bli oppmerksomme på at de som lever på offentlige ytelser, har det svært trangt økonomisk, mener Kjetil Grimastad Lundberg. Her på et møte om fattigdom under Arendalsuka.

En amerikansk studie av barn som vokser opp i arbeiderklassen og middelklassen, viser store forskjeller. 

Arbeiderklasseforeldre har en innstilling om at det nok vil ordne seg for barna. Foreldre i middelklassen investerer mer i barna, oppdragelsen er et prosjekt. 

Når barna vokser til, er det store forskjeller på hvilke sosiale ressurser de har fått med seg fra barndommen. Arbeiderklassebarn har mindre erfaring og ressurser når de skal klare seg på egen hånd. 

Denne forskningen viser at sosial ulikhet har stor betydning på overgangen fra barn til voksen og hvilke livssjanser og muligheter de får, mener Lundberg.

– Forskningen viser også at de barna som klarer sosial mobilitet, ofte har hatt en annen ressursperson rundt seg til å gi den hjelpen som foreldrene i middelklassefamiliene gir. Det kan for eksempel være en lærer, en fotballtrener eller en onkel.

Kjempestore ambisjoner

Det var denne erkjennelsen fagfolk i Kristiansand kommune tok utgangspunkt i da de startet prosjektet «Nye mønstre – trygg oppvekst» i 2019. 

Lundberg og mange andre forskere fra Høgskulen på Vestlandet, NORCE, Universitetet i Agder og Universitetet i Bergen gjør følgeforskning på dette innovasjonsprosjektet. 

De første resultatene fra prosjektet begynner å komme. 

– Dette er spennende. Folkene bak tiltaket har så kjempestore ambisjoner. Nemlig å bryte ned et mønster hvor fattigdom overføres fra en generasjon fra til annen, sier han. 

Tiltaket og følgeforskningsprosjektet involverer rundt 200 familier i Kristiansand og flere kommuner i Agder, samt Stavanger kommune.

– Vi anerkjenner at man må begynne tidlig i barnets liv. Disse familiene har ofte mange og sammensatte behov.

Familiekoordinatorer

Familiene har derfor fått tilbud om en familiekoordinator som har ansvaret for å koordinere hjelpen familien trenger. Denne personen skal følge dem i inntil fem år.

Vanskelig å måle fattigdom

    Det er ikke så lett å si hvor mange som er fattige i Norge. 

    Innpå 11 prosent av befolkningen (eksklusiv studenter) har det som kalles lavinntekt, det vil si en inntekt som er 60 prosent eller mindre enn medianinntekten (den midterste inntekten). 

    SSB måler altså bare den relative inntekten. Det vil si hvilken inntekt folk har i forhold til andres inntekt. 

    Lav inntekt behøver heller ikke å bety at man er fattig. Folk kan ha andre kilder til penger, for eksempel arv og annen formue.

    Og har du 1.000 kroner mer å leve for i måneden enn det som er lavinntektsgrensen, så er det langt fra sikkert at du lever et økonomisk problemfritt liv. Andre igjen kan klare seg helt greit med nokså lite penger. 

    Les mer om fattigdom hos SSB.

    Kilde: Tor Morten Normann, SSB

Koordinatoren skal blant annet hjelpe dem med kontakten med skolen, NAV og helsevesenet. De kan også kjøre dem til legen eller arrangere barnebursdager.

Når en ungdom som er født inn i en familie som lever med vedvarende lavinntekt, skal ut i verden på egen hånd, er det mye som står på spill.

Da er koordinatoren den ressurspersonen som kan hjelpe til med å finne en hybel, for eksempel.

Har tro på prosjektet

Kaisa Hansen-Suckow har tro på dette prosjektet. 

– Når du er avhengig av tjenesteapparatet, må du dele så mye sensitiv informasjon til utrolig mange forskjellige mennesker. Da jeg selv var avhengig av hjelp, var det alltid en drøm for meg å komme inn én dør og forholde meg til ett menneske. Og det er jo nettopp dette prosjektet prøver på, nemlig å koordinere hjelpen. 

Hun mener at det ligger en systemkritikk i tiltaket. 

– Vi har gjort hjelpesystemene så komplekse at vi må ha noen som tolker dem for folk. 

Flere sliter økonomisk 

Ifølge forskere ved OsloMet har flere nordmenn nå økonomiske utfordringer. En rapport viser at 18 prosent av norske husholdninger svarte at de slet med økonomien i mars 2023. I 2021 var andelen på sju prosent. 

«Nyfattige» kalles de som tidligere ikke har hatt store utfordringer med økonomi, men som nå har fått det på grunn av prisvekst og høy inflasjon. 

– De har hjulpet oss gammelfattige. Nå angår dette mange flere. Det kan være med på så sette fattigdom mer på agendaen, tror Hansen-Suckow.

Forsker Kjetil Grimastad Lundberg håper at det skjer. Flere bør bli oppmerksomme på at de som lever på offentlige ytelser, har det svært trangt økonomisk, mener han.

– Jeg tror ikke på noe vendepunkt i denne debatten, men jeg er en forsiktig optimist. Dette kan bli mulig å snakke om fattigdom på en annen måte enn vi har gjort det siste tiåret.

Han har gjort en studie på hvordan norske medier skrev om stønadsmottakere i tiden 2010 til 2019.

– I denne perioden var det et snevert ytringsrom for hva du kunne si om egne erfaringer før du fikk rettet et skyts mot deg. Stigmaet der er sterkt. 

En hemmelig kodeks

Hansen-Suckow visste fra hun var liten at det var forskjell på folk.

– Det hadde mamma fortalt meg.

I tillegg finnes det en hemmelig kodeks blant fattige. Man skal ikke snakke om det til de andre. Det lønner seg å holde kjeft. For fattigdom henger så tett sammen med moral, mener hun.

– Dårlig omsorg, rusmisbruk, latskap og dumhet er ord som henger tett sammen med ordet fattigdom. 

Som barn manglet hun et språk for å sette ord på sine opplevelser av å være fattig.

– Vi snakket ikke om fattigdom som noe som fantes i Norge på skolen. Jeg klarte derfor ikke å identifisere meg med de fattige. De fantes et annet sted i verden. 

Samtidig vokste hun opp med en følelse at hun og familien hennes var annerledes. 

– Jeg lærte ganske tidlig at storsamfunnet hadde fordommer mot fattige. Jeg begynte derfor å lete etter tegn og symptomer hos meg selv og min familie på at vi var dumme, at vi hadde oss selv å skylde for at vi var fattige i verdens rikeste land. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS