Dr. Daniel Nettle ved Open University i Storbritannia publiserte for en tid tilbake resultatene av sin undersøkelse om menns evner til å reprodusere seg selv i forhold til deres høyde over bakken. Og konklusjonen var entydig, om ikke overraskende, korte menn får ikke barn, for kvinner vil ikke ha dem.

Men Nettle stopper ikke der, han antyder videre at på grunn av det manglende dametekket, er ikke korte menn såkalt favorisert i evolusjonære termer. Eller sagt mer folkelig - de kommer til å dø ut, fordi høye menn vinner mer og mer terreng - får mer damer - på bekostning av sine mindre omfangsrike mannskolleger. Vitenskapen har talt, det er bare for de korte menn å innse at reisens slutt nærmer seg.

Små spor i historien

I den forbindelse er det naturlig å se tilbake på ferden, for å se om de fikk utrettet noe, og det kan kanskje være en trøst for de små at de vitterlig har satt spor etter seg på sin kortskrittede ferd gjennom historien.

Stalin for eksempel, var en liten mann. Han målte ikke stort mer enn 1,60, men rakk likevel over en hel del. Ikke bare fikk han kollektivisert jordbruket en gang for alle, og gjort Sovjetunionen til en gryende militær supermakt, han fikk også tatt livet av millioner av menn, inklusive gamle venner, kolleger og familie. Men i motsetning til sine mer høyreiste diktatorkolleger, Mussolini og Mao (!), hadde han ikke palasset fullt av elskerinner - nok et tegn på at vitenskapen har rett.

Det samme gjaldt lille store Franco, også han såvidt 1,60, som sannsynligvis lot sine dameproblemer gå utover Spanias etter hvert ganske få rapphøner - foruten alle sine politiske motstandere. Det sies at den ivrige jegeren som dikterte Spania i nær 40 år, skjøt 8 420 ville høner på ett år, bare noen få tusen unna hans personlige rekord i mord.

Den største lille

Verken Stalin eller Franco var likevel så små som Napoleon, tidenes mest berømte smårolling. Den 1,55 lave korsikaneren var ikke spesielt liten til korsikaner å være, men blant de høyreiste franske politikerne kom han ofte kroppslig til kort. Det at de fleste av hans høye politiske motstandere i årene før var blitt kunstig forkortet ved hjelp av giljotinen, hjalp ham selvfølgelig, men han bør likevel få honnør for å sette ny verdensrekord i stormannsgalskap, herskesyke og uheldig - for soldatene i hvert fall - krigføring. Men selv ikke Napoleon kunne stå i mot folks generelle aversjon mot små menn, og keiserens regjeringstid ble like kort som ham selv.

Etter at Napoleon tok plass i det ikke altfor store mausoleet i Sacre Coeur-katedralen i Paris, gikk det nedover med Frankrike, mye takket være deres dårlige naboer, Tyskland. Den som først og fremst fikk ting til å skje der, var Otto von Bismarck. Jernkansleren var ikke like liten som Napoleon, men noen kraftkar var han slett ikke. Skral og sykelig var han dessuten, med en høytonestemme som skar gjennom marg og bein, og det sies at han med jevne mellomrom brukte pipestemmen sin til å true keiseren med å kaste seg ut av slottsvinduet hvis han ikke fikk viljen sin. Den tyske keiseren ga selvfølgelig etter hver gang.

Da keiseren hadde gitt etter for siste gang, var det fritt fram for andre å prøve å regjere Tyskland og omegn. Hitler prøvde å gjøre omegnen stor og større enn stor, men selv skal han ha vært ganske liten. Dessuten skal han ha hatt betydelige komplekser på grunn av det. Han likte ganske enkelt ikke at folk så ned på ham. Samtidig forfektet han den høyreiste ariske rases fortreffelighet, og om Hitlers person ryktes jo så mangt - homoseksuell, sjokoladeelskende og ridd av tarmgassproblemer blant annet. Men det er likevel et faktum at han ikke ser særlig stor ut på film.

Høye kvinner - lykke eller ulykke

Det har altså ikke alltid vært like ufruktbart å være liten mann, men i og med at alle disse vellykkede kortvokste menn også har fått et noe uheldig rykte på seg som personifisert ondskap, kan det kanskje være fordelaktig for verden for øvrig om evolusjonen får gå sin gang.

Problemet i så måte er at små mennesker gjerne er store i kjeften, diktatorene skulle være bra eksempler på det, og dette kan være de kortvokstes redning - og verdens ulykke. I følge dr. Nettles konklusjoner er nemlig høye kvinner nr. 2 på lista over evolusjonsmessig utsatte folkegrupper. I stedet for å bli fine og fruktbare som sine små lubne medsøstre, blir de bare høye og følgelig ikke særlig attraktive. Menn parer seg ikke med hva som helst.

Derfor burde det, historien tatt i betraktning, ikke komme særlig overraskende om noen veltalende småttiser klarer å få med seg noen relativt fruktbare rekler til kamp mot den darwinistiske fordomsfullhet. Det kan lett bli barn av slikt, for ikke å si revolusjon. Og når den kommer, vil det ikke være vanskelig å tenke seg hvem som først blir satt opp mot veggen. Høyreiste skjørtejegere og små lubne eggprodusenter er herved advart.

Kilder:

• Daniel Nettle: Women’s Stature, Reproductive Success, and the Evolution of Sexual Dimorphism in Modern Humans; Proceedings of the Royal Society of London. Series B, Biological Sciences

• Jay Rosenblatt: Human Remains (film)
• David Johnson: Johnson´s Russia List; Centre for Defense Information