Forskning på innvandringsrelaterte temaer har styrket oppfatningen av at innvandrergrupper i Norge er forskjellige.

- Fellestrekket er det differensierte bildet. Forskningen har bidratt til kunnskap om forskjellene mellom ulike etniske grupper. Dette har stor betydning for politikkutformingen. For eksempel er det nyttig med forskning som viser hvilke innvandringsgrupper som klarer seg i arbeidsmarkedet og hvilke som ikke klarer seg. Mange av integrasjonsproblemene i Norge i dag skyldes manglende kunnskap om ulikheter i kulturer, verdier og normer mellom innvandrergrupper, sier Erna Solberg.

Kjønnsroller og storbyproblemer

Solberg synes det er flott at IMER-konferansen setter fokus på temaer som kjønnsroller i innvandrermiljøer og storbyproblematikk. Det er i storbyene, og særlig i Oslo og Drammen, at de største integrasjonsproblemene finnes. I storbyene er det store konsentrasjoner av innvandrere. I byene er det derfor lettere for innvandrere å forholde seg passivt til storsamfunnet.

Forskning på kjønn og kultur er viktig for å kunne utforme konkrete tiltak for enkelte innvandrergrupper. Kjønnsroller og familiemønstre varierer fra kultur til kultur. For eksempel er skilsmisse et problem for noen kvinner med innvandrerbakgrunn. I slike situasjoner sliter de mellom aksept fra sitt opprinnelig hjemland og det norske samfunnet. Ofte vet kvinnene lite om rettighetene sine på grunn av manglende norskkunnskaper.

Norge er i en spesiell situasjon

Solberg er opptatt av at Norge sammen med de andre skandinaviske landene har en samfunnsstruktur som gjør at vi befinner oss i en spesiell situasjon med hensyn til integrering av innvandrere. Solberg viser særlig til skolesystemet, utdanningsvesenet og arbeidsmarkedet. Her er det ofte mange barrierer som må passeres og som integrasjonspolitikken må ta tak i.

- Det er viktig å finne frem til alternative løsninger som kan føre til at innvandrere og flyktninger som kommer til Norge raskt kan komme i jobb og lære seg norsk. Gjennom forskning kan man få kunnskap om slike barrierer, sier hun

Men ifølge Solberg er Norge i en spesiell situasjon av en annen grunn. Vi har ikke de samme problemene i Norge som i land som har hatt innvandring over lenger tid.

- Vi har derfor mulighet til å unngå feilene som andre land har gjort i integreringspolitikken.

Virkemiddelbruken i et større perspektiv

Ifølge Solberg er det gjort mange gode innvandringsrelaterte analyser og evalueringer i Norge, men sammenlignende analyser mangler på viktige områder.

- Dette skyldes i stor grad utålmodigheten som politikken representerer, sier hun. Politikken må ta i bruk virkemidler her og nå, mens det tar to - tre år å sette virkemiddelbruken i et større perspektiv.

I asylpolitikken har ikke politikere tid til å vente på forskningsresultater fordi nye situasjoner oppstår svært hurtig. Forskning kan derimot gi kunnskap om det generelle bildet av hvordan asylstrømmen går.

Et tema det ikke er gjort så mye forskning på i Norge er arbeidsinnvandring. Det er gjort en del forskning på arbeidsinnvandring på 1960- og 70-tallet, men det var under en annen kontekst enn den vi har i dag. Vi er i dag et annet samfunn som mottar innvandrere enn det vi var tidligere. Grunnen til dette er at en relativ stor andel av befolkningen har innvandrerbakgrunn.

Kommunene spiller en nøkkelrolle i integreringen

Erna Solberg var nylig i Sverige og hadde samtaler med blant annet integrasjonsminister Mona Sahlin. I Sverige bosetter innvandrere og flyktninger seg på egenhånd.

- Mona Sahlin fortalte meg at de nå skulle evaluere denne modellen med direkte bosetting, sier Solberg. Blant annet er det problemer knyttet til at innvandrere bosetter seg i de samme områdene.

- Kommuneveien er den riktige veien å gå for Norge, slår Solberg fast, og hun holder også fast på frivillighetsprinsippet i forhold til kommunene. Vi har hatt en prøveordning i noen kommuner med et introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og innvandrere som har vært vellykket. Gjennom dette programmet får flyktningene blant annet arbeidstrening og norskkurs.

- En utfordring er å støtte opp under den tredje sektor og det frivillige engasjementet. Norges Røde Kors og andre frivillige organisasjoner har gjort mye for å integrere innvandrere og flyktninger. Organisasjoner i tredje sektor har stor innvandrerkunnskap og kan være med på å gi innvandrere et sosialt nettverk, sier hun.