På midten av 1400-tallet oppfant Johann Gutenberg trykkpressen med løse typer som muliggjorde spredning av nye ideer til store menneskemasser.

Gutenbergs boktrykkerkunst viste etter hvert behovet for en lov om opphavsrett fordi det nå var mulig å kopiere og distribuere bøker mye fortere og til mange flere enn det var før.

Spørsmålet om hvem eier informasjonen ble stilt.

Fildeling

På midten av 1990-tallet ble fildelingseventyret på Internett en realitet. Siste skrik er BitTorrent-protokollen som gjør nedlasting av filer gjennom såkalt peer-to-peer-teknologi mye mer effektivt.

Igjen er spørsmålet om eiendom av informasjon et sentralt spørsmål i vårt samfunn.

Å være en tyv er ikke et stempel mange ønsker å bære. Film- og musikkindustrien har lenge hevdet høyrøstet at nedlasting og fildeling av kopibeskyttet materiell er kriminelt.

Spørsmålet er derfor hvorfor det er så mange som likevel gjør det? Fildeling ved bruk av blant annet BitTorrent står for 30 prosent av all trafikk på Internett i dag. Hvorfor er det lettere for å oss å bli tyver på datamaskinen enn i det virkelige liv?

For å svare på slike filosofiske spørsmål må man henvende seg til filosofene, som professor Atle Måseide ved Institutt for filosofi, Universitetet i Tromsø.

Han bidro i 2000 til boken Etikk og informasjonsteknologi sammen med Gunnar Hartvigsen og Dag Johansen fra Institutt for informatikk, UiTø.

Hva er tyveri?

- Man kan jo spørre seg hva tyveri egentlig er? Tyveri hører jo til et eiendomsbegrep, og uten begrep om eiendom kan det ikke eksistere et begrep om tyveri - ikke moralsk og i hvert fall ikke juridisk.

- John Locke beskrev eiendom som produktet av ens investering av seg selv til naturen. Denne definisjonen er muligens ikke like lett å bruke på digitale signaler, sier Måseide.

Problemet med nedlasting på Internett er at det ofte er vanskelig å vite hvem som eier informasjonen. Det kan også være slik at nettet er et ganske nytt medium og at vi derfor ikke har finjustert våre moralske intuisjoner til handlinger på nettet.

Moralske intuisjoner

- Hvis man kan forsyne seg fritt og ikke har noe begrep om eiendomsrett, så utvider man handlingsrepertoaret sitt. Man blir mer klåfingret. Det kreves faktisk trening for å utvikle moralske navigasjonsredskaper.

- Aristoteles så på moral som en del av menneskets karakterutvikling som kom til hos eldre mennesker, mennesker som hadde utviklet moralsk disposisjon slik at de handlet rett uten å tenke. Regler ble til intuisjoner.

Regler, derimot, er noe som eksisterer som en konsekvens av samspill med andre mennesker.

Oppfordring til solidaritet

Førsteamanuensis Roar Hagen ved Institutt for sosiologi, UiTø forteller at det eksisterer regler på Internett også. Han underviser i modulen Kommunikasjon og mediesosiologi hvor Intenett er ett av temaene. Det er i følge Hagen sanksjoner mot uønsket atferd på nettet også.

- Det nye nettbaserte samfunnet kan gjøre det mulig for andre å se hva du gjør, og vissheten om dette kan virke dempende på kriminelle intensjoner.

- Samtidig som Internett gjør det mulig for hele det globale samfunnet å se hverandre, er det slik at man unnslipper den lokale konteksten og kan danne nye felleskap.

- I disse felleskapene eksisterer det regler for upassende atferd, og disse reglene oppstår spontant. I eksempelet med BitTorrent er det slik at disse reglene er lagt i protokollen ved at du må dele for å få ta del i nedlastingene.

- Du er solidarisk med andre medlemmene av det samfunnet du tilhører fordi du må være det.

Intet anarki

- Her høres det ut som om solidaritet er innbakt i programmet slik at bryderi og risiko deles likt mellom alle medlemmer. Linux er også et slikt eksempel hvor resultatet er avhengig av at alle bidrar. Det ligger en samfunnsnorm i programmet, forteller Hagen.

Ideen om at individualisme og anarki styrer nettet er dermed ikke helt korrekt. Det er nemlig mer sannsynlig at det vokser frem ny basis for de samme samfunnssystemene som vi har fra før av.

Kommunikasjonen gjør at det dannes nye maktkonstellasjoner hvor de som kan håndtere teknologien styrer utviklingen.

- Dette er egentlig ikke noe nytt. Informasjonsrevolusjoner har åpnet for nye muligheter for samfunnsdannelse helt siden dannelsen av skriftspråket.