Utenfor Europa er Sør-Afrika, Nigeria, Kenya, Malaysia og Filippinene land der engelskkunnskapene er nesten på høyde med i Norge.
Utenfor Europa er Sør-Afrika, Nigeria, Kenya, Malaysia og Filippinene land der engelskkunnskapene er nesten på høyde med i Norge.

Så gode er nordmenn i engelsk

Nederlendere og dansker er bedre enn oss, men nordmenn havner på en svært akseptabel plassering.

Svensker, tyskere og østerrikere er også gode i engelsk, viser den globale undersøkelsen EF EPI (English Proficiency Index).

Mange som har vært på ferie i Hellas, Portugal eller Kroatia har fått med seg at folk i disse tre små landene, også er lette å snakke engelsk med.

Det samme kan ikke sies om franskmenn, spanjoler og italienere, ifølge undersøkelsen. Da står det bedre til med engelskkunnskapene i det tidligere Øst-Europa.

To millioner voksne personer i 113 land hvor engelsk ikke er hovedspråket, har gått gjennom den samme testen i engelskkunnskaper. Bak undersøkelsen står den internasjonale språkskolen EF.

Resultatet for nordmenn? Vi havner på en solid 5. plass.

Stabile engelskkunnskaper globalt

EF har hvert år siden 2011 samlet testresultatene sine fra de 113 landene i en felles rapport om de globale engelskkunnskapene. Testen omfatter både skriftlige og muntlige engelskkunnskaper.

Den siste rapporten viser at engelskkunnskapene hos de yngste deltagerne (18-20 år) er blitt klart dårligere etter pandemien.

Globalt er engelskkunnskapene om lag de samme i dag som da resultatene ble samlet første gangen i 2011. Det er altså et stykke igjen til at frykten for at alle i verden bare vil snakke engelsk, skal bli til virkelighet.

Menn har gått forbi kvinner

For Norges del har de samlede resultatene på testene vært nesten like hvert eneste år – fra 2011 og fram til 2022. Best resultat fikk de som tok testen i Nord-Norge og i Oslo.

Samtidig viser EF EPI-undersøkelsen at kvinners engelskkunnskaper er blitt noe dårligere i flere land. Menn er blitt bedre i engelsk.

Fram til 2020 fikk kvinner best resultater globalt. Nå er mennene blitt best, også i Norge.

Folk i Portugal er nesten like gode i engelsk som nordmenn. Det samme er folk i typiske ferieland som Hellas og Kroatia.
Folk i Portugal er nesten like gode i engelsk som nordmenn. Det samme er folk i typiske ferieland som Hellas og Kroatia.

Oslo nesten på topp

Utenfor Europa er Sør-Afrika, Nigeria, Kenya, Malaysia og Filippinene land der engelskkunnskapene er nesten på høyde med i Norge. I Singapore er de litt bedre.

Langt dårligere står det til med engelsken hos innbyggere i en rekke andre afrikanske land og i Midtøsten. Turistlandet Tyrkia er helt på bunn i Europa.

Amsterdam er den ikke-engelsktalende byen i verden der folk er best i engelsk. 

Wien i Østerrike og de tre nordiske hovedstedene København, Stockholm og Oslo følger like etter

Bekrefter at nordmenn er gode i engelsk

– Det er kjent ute i verden at nordmenn generelt er gode i engelsk.

– Så at vi kommer på femteplass i verden i en undersøkelse som dette er hyggelig. Men det overrasker meg ikke så mye, sier Øystein Heggelund til forskning.

Førsteamanuensisen i engelsk språk ved Universitetet i Sørøst-Norge, opplever selv at nordmenn er gode i muntlig engelsk. Det gjør at mange klarer seg bra ute i verden, for eksempel som turister.

– Men å være gode i skriftlig engelsk er nok en større utfordring for mange nordmenn.

Når Heggelund underviser studenter som tar engelsk som en del av bachelor i språk og litteratur ved Universitetet i Sørøst-Norge, så må han jobbe en del med å forklare studentene sine at det ikke bare er å ta med seg gode muntlige engelskferdigheter for å bli god også skriftlig.

– Det er ganske stor forskjell på muntlig og skriftlig språk. 

– Det vi kaller akademisk engelsk, altså skriftlig engelsk som du kan ha behov for i for eksempel jobbsammenheng eller om du vil skrive en bachelor- eller masteroppgave på engelsk, er nok en større utfordring for mange unge her i Norge enn å føre en hverdagssamtale.

Øystein Heggelund forsker på og underviser i engelsk.
Øystein Heggelund forsker på og underviser i engelsk.

Startet av en dyslektiker

Selskapet EF Education begynte i 1965 med å sende svensker på språkskole i Storbritannia. Bak sto en mann ved navn Bertil Hult.

Bertil var dyslektiker og hadde ikke lært seg engelsk på skolen. Hans ide var at folk ble bedre i engelsk om de måtte snakke språket med folk, slik han selv hadde vært nødt til da han fikk seg en jobb i Storbritannia.

Den samme testen over hele verden

EF EPI er en standardisert test som folk fra hele verden har tatt siden 2011.

Den er på 50 minutter og tester både lese- og lytteferdigheter.

Det hører med at dette er en test der deltagerne er selv-selektert. De fleste er personer som ønsker å bli bedre i engelsk. Det vil si at de som tar testen, ikke er plukket ut tilfeldig.

Dette kan føre til skjevheter i utvalget som deltar. 

Men ifølge EF viser deres testresultater et klart sammenfall med andre lignende tester som blir tatt over hele verden, blant annet TOEFL-testene i engelsk.

Fra og med 2025 skal også den globale PISA-testen omfatte språkkunnskaper. I dag testes de 15 år gamle PISA-deltagerne verden rundt kun i matematikk, naturfag og lesing.

Likestilling, frihet og miljøvern

EF EPI-rapporten viser en klar samvariasjon mellom engelskkunnskapene i et land – og grad av likestilling mellom kjønnene. Desto dårligere befolkningen er i engelsk, desto mindre likestilling er det mellom kjønnene.

Og desto bedre folk er i engelsk, desto mer tenker de på miljø.

Ikke minst er det en klar samvariasjon mellom engelskkunnskaper og graden av frihet og demokrati som innbyggerne har i et land.

Det er ikke slik at gode engelskkunnskaper nødvendigvis fører til likestilling, miljøvennlige holdninger og frihet for folk. Men EF EFI-rapporten finner altså en klar samvariasjon.

Kilde:

«EF EPI – EF English Proficiency Index», 2023

Powered by Labrador CMS