I juli 2012 skjedde det noe på sola som kunne ha gitt verdenssamfunnet store problemer. En plasmasky med tilhørende magnetfelt ble slynget ut i rommet. Fenomenet kalles koronamasseutbrudd, Coronal Mass Ejection (CME).

I dette tilfellet ville store mengder ladde partikler ha truffet jorda. Følgen kunne ha blitt skader og omfattende forstyrrelser i planetens infrastruktur.

Men solstormen bommet med et par dager: Jorda var utenfor skuddlinjen da fenomenet inntraff.

Likevel vet forskerne mye om utbruddet. Det ble blant annet fanget opp av romfartøyet Stereo-A, som fungerer som et solobservatorium.

Vi er dårlig forberedt

En ny rapport fra FFI tar for seg romværs betydning for Forsvaret. Rapporten forteller at verden er dårlig forberedt på den neste stormen fra verdensrommet.

– Historien har flere eksempler på at solvinder har gjort skade, forteller sjefsforsker Tom Arild Blix ved Forsvarets forskningsinstitutts avdeling for forsvarssystemer. I rapporten går han inn i hvilke konsekvenser slike utbrudd kan ha.

– I 1987 falt strømnettet i Quebec i Canada bort i nærmere ett døgn. Det samme gjorde strømnettet i deler av det sydlige Sverige. Flere liknende hendelser i moderne tid har direkte sammenheng med utbruddene på vår egen stjerne.

Blix nevner den lenge hemmeligholdte hendelsen i 1972, under Vietnamkrigen.

– Amerikanerne hadde lagt ut store minefelt utenfor kysten av Vietnam. Det skulle hindre forsyninger til motparten. Den 2. august var det et utbrudd på sola. Et par dager senere ble store deler av disse minefeltene detonert, uten noen forklaring. Dette var magnetminer. De var derfor satt til å detonere ved magnetiske variasjoner. Utbruddet fra sola var så sterkt at det skapte store magnetiske pulsasjoner. De trigget minene til å gå av. Det ble rapportert om rundt 4000 miner som detonerte på denne måten.

Hendelsen er etter 50 år blitt nedgradert. Den viser at romvær spiller en betydelig rolle også for Forsvaret, mener forskeren.

Solstormen kortsluttet telegrafen

Rapporten forteller at solstormen i 1859 er en av de største som hittil er observert. Folk kunne se rødt og grønt nordlys helt sør til Mexico. Den kortsluttet telegraflinjene i USA og i Europa.

Forskjellen fra da til nå, 160 år etter, er at mange av jordas viktigste infrastrukturer er helt avhengige av elektronikk. Mye av denne elektronikken er svært følsom for solvind.

– Vi tar satellitter, strømnett og andre systemer for gitt. Solvind kan i verste fall sette dem ut av spill i lang tid, sier Blix.

Flere skadelige fenomener kan oppstå som følge av koronamasseutbrudd. Ett fenomen er det som rammer kraftforsyning: Solaktiviteten forårsaker likestrømmer som ødelegger elektronikken, spesielt i transformatorer og større anlegg.

– Veldig ofte starter det som en stor puls, en såkalt spiker. Den trenger inn i systemet og gir en voldsom belastning der og da. Så følger det flere større og mindre pulser over lang tid deretter. Dette kan gjentas flere ganger og gjør situasjonen utfordrende.

En annen effekt kan sammenliknes med det lyn og torden gjør med elektronikken vi alle har hjemme.

– Litt forenklet kan vi si at slike utbrudd på sola gir oss her på jorda tordenvær med kraftige lynnedslag overalt, til samme tid. Men du verken ser eller hører dem, i motsetning til lynnedslaget: Lynet er ganske lokalt. Det ødelegger i første omgang elektroniske apparater nær nedslagsfeltet. Solstorm rammer svært store områder. I verste fall rammer den elektromagnetiske pulsen globalt eller på kontinentnivå, som i Europa og Nord-Amerika i 1859.

Vi er svært sårbare

Både Forsvaret og det sivile samfunnet er sårbare.

– En ting er at strømmen faller bort en periode. Noe annet er at samfunnet risikerer å bli satt mange år tilbake i tid teknologisk sett. Ikke slik å forstå at teknologien forsvinner. Men vi blir nødt til å erstatte store mengder ødelagt elektronikk.

Blix påpeker at dette kan ta mange år, dersom det er en stor hendelse som rammer jorda.

– Dessverre er det svært lite som har blitt gjort for å møte en slik trussel. Det bør bekymre alle beslutningstagere, både militært og sivilt. Med stadig mer bruk av hyllevare i satellitter, og mer avansert utstyr på bakken, er det kun et tidsspørsmål når vi vil oppleve alvorlige situasjoner som har opphav i romvær.

Lett å følge, vanskelig å spå

Selve solaktiviteten er det enkelt å følge. Space Weather Prediction Center (SWPC) i USA har nettsider som alle kan gå inn på. Vi vet at solas overflateaktivitet øker og minker i 11-årssykluser. Nå er vi inne i en periode der aktiviteten er på et minimum. Utbruddene trenger ikke å ha direkte sammenheng med økt solflekkaktivitet.

I motsetning til værvarsling på jorda er det derfor ikke mulig å gi gode langtidsvarsler for romvær. Samtidig mener forskere at bedre varsling er en av forutsetningene for å hindre at mange systemer bryter sammen. En annen er å gjøre infrastrukturen bedre i stand til å motstå følgene av en solstorm. Både satellitter, navigasjonssystemer, luftfart, energiforsyning og elektronisk bakkeutstyr er utsatt for strålingsskader og variasjoner i magnetfeltstyrken på jorda. Satellitter kan i prinsippet settes i hvilemodus og snus bort fra solvinden.

– Noe av problemet er at stadig mer av satellittparken baser seg på hyllevare-komponenter, for raskere å få en satellitt i bane. Resultatet er at stadig flere satellitter vil være sårbare for naturlige påvirkninger som vi ikke kan gjøre noe med, påpeker Blix.

Han forteller om en artikkel i Scientific American der Clara Moskowitz gikk i rette med bølgen av presseoppslag etter solstormen i 2012. Hun sa at riktig nok ville den ha forårsaket store problemer for kommunikasjon og blackouts i kraftforsyningen mange steder. Den ville likevel ikke ha ødelagt hele planeten, «hvis du da ikke anser det å miste internettforbindelsen som at verden opphører å eksistere».

– Vi kan jo spørre om vi tar trusselen for alvorlig. Jeg tror alle forskere på feltet deler det synet at vi i mye større grad må ta hensyn til romvær. Det er en faktor i drift av systemene vi omgir oss med. Den må tas i betraktning i årene framover, både i forsvarssammenheng og i det sivile samfunnet, sier Tom Arild Blix.

Artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt

FFI er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Forsvarets forskningsinstitutt?

Hva gjør en romfysiker i Forsvaret?

Slik virker norske mikrosatellitter

– Autonomi vil gjøre Forsvaret bedre