Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Ringgås er en av fugleartene med tilknytning til saltvann som kan bli påvirket av vindturbiner til havs.
Ringgås er en av fugleartene med tilknytning til saltvann som kan bli påvirket av vindturbiner til havs.

For sjø­fuglene er vind­turbiner best langt til havs

Jo lenger fra land vi bygger ut havvind, jo bedre for sjøfuglene. Det viser et kart forskere har laget for å beskrive effekten vindturbiner til havs vil ha på sjøfugl.

Norge er i ferd med å satse stort på havvind. Det vil si å produsere fornybar energi til havs i form av elektrisk kraft fra vindturbiner. 

Havvind kan påvirke flere interesser i norsk økonomisk sone, for eksempel forsvar, fiskeri og skipsfart, men også marin natur og sjøfugl. Gruppa av direktorater som jobber med å identifisere nye områder for havvind, har bedt Norsk institutt for naturforskning (NINA) om å levere kunnskap om fugl.

– Situasjonen for sjøfugl er alvorlig. I løpet av de siste 40 årene har 8 av 10 norske sjøfugler forsvunnet. Hele 34 av 54 arter er på den norske rødlista,  sier forsker Børge Moe i NINA.  

Han forteller at eventuelle konflikter som følge av havvind, kommer på toppen av de eksisterende problemene. 

– Derfor er det viktig å finne de områdene hvor utbygging av vindturbiner til havs vil påvirke sjøfugl minst mulig. 

Seks millioner observasjoner av sjøfugl

Sammen med kolleger i NINA har han satt sammen eksisterende kunnskap og data i et kart. Det beskriver hvor sårbare bestandene av 58 arter er. 

Kartet dekker de viktigste sjøfuglartene og andre fuglearter med tilknytning til saltvann som oppholder seg regelmessig i Norge. Det gir informasjon om tilstanden i alle fire årstider. 

Datasettet tar for seg nærmere seks millioner observasjoner av sjøfugl.

– I kartet har vi brukt alt vi vet om hvor sjøfuglene lever og hvor sårbare de er for å forenkle bildet for beslutningstakerne. Dataene våre viser at de fleste arter av sjøfugl lever nær kysten, forteller forsker Per Fauchald i NINA.

Han sier de er spesielt sårbare i hekketida om sommeren. For sjøfugl vil det være bedre om anlegg for havvind bygges langt til havs. 

– Jo nærmere land, jo verre.

Skal tildele arealer tilsvarende 30 GW innen 2040

Olje- og energidepartementet har gitt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) oppdraget med å lede ei havvindgruppe av direktorater. Målet er å identifisere områder hvor det kan tildeles arealer tilsvarende minimum 30 gigawatt (GW) til havs innen 2040. 

Gruppa la fram sine resultater tidligere i år. Kartet som viser status for sjøfugl, er en av indikatorene gruppa har tatt inn i arbeidet. Her ble det veid opp mot andre interesser som havvind vil påvirke.

Kartet er egnet til verdisetting og rangering av områder med hensyn til sårbarhet for sjøfugl. Det kan legge grunnlag og føringer for videre miljøundersøkelser og konsekvensutredninger.

– Kartet er spesielt rettet mot effekten av havvindanlegg, men kan enkelt modifiseres til å omfatte generell sårbarhet så vel som sårbarhet for andre stressfaktorer som bifangst i fiskeriene, forstyrrelser fra skipstrafikk og oljeforurensning, sier Fauchald.

Kartet beskriver sårbarheten til de de viktigste sjøfuglartene og andre fuglearter med tilknytning til saltvann som oppholder seg regelmessig i Norge.
Kartet beskriver sårbarheten til de de viktigste sjøfuglartene og andre fuglearter med tilknytning til saltvann som oppholder seg regelmessig i Norge.

Referanse:

Per Fauchald mfl.: Verdisetting av sjøfuglers sensitivitet for havvind i norske kyst- og havområder. Rapport fra NINA, 2023. 

Les mer om direktoratsgruppas identifisering av utredningsområder for havvind på NVE.no.

Powered by Labrador CMS