Hodeskalle nummer 236 tilhørte en mann i alderen 30 til 35 år. Han levde i fortidens Egypt, for over 4.000 år siden.

Da hodeskallen hans ble lagt under mikroskopet, så forskerne spor etter det de mener var en stor svulst, i tillegg til 30 mindre svulster spredt over skallen.

Men det som virkelig overrasket, var merker etter kutt rundt svulstene, mest sannsynlig laget med et skarpt instrument laget av metall.

– Kunne nesten ikke tro det

– Da vi først observerte disse merkene etter kutt under mikroskopet, kunne vi nesten ikke tro det vi så, sier Tatiana Tondini, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Forskerne mener sporene i hodeskallen viser at egypterne forsøkte seg på kirurgi i møte med kreftsvulster.

– Dette viser at oldtidens egyptiske medisin utførte eksperimentelle behandlinger eller medisinsk utforskning relatert til kreft, sier professor og egyptolog Albert Isidro som også var med på studien.

Dyktige kirurger

En gang i tiden trodde dagens forskere at oldtidens egyptere ikke fikk kreft i det hele tatt.

– Man så for seg at det gamle Egypt var et fantastisk samfunn der vannet var rent og det ikke var noen forurensning, og solen skinte, sier Sofia Häggman.

Men sånn var det ikke, forteller den svenske egyptologen.

– Vi har sett kreft i mumier i flere år nå. De populasjonene som er studert, viser at det var like vanlig å ha kreft på den tiden som det er å ha kreft i dagens Egypt.

Häggman er til daglig kurator ved Medelhavsmuseet i Stockholm. Hennes siste bok Mumier: Fakta, forskning, fiktion ble utgitt i 2022.

Egypterne var dyktige kirurger og dyktige leger, forteller Häggman. De kunne amputere, de hadde proteser, og de var gode til å utføre reparerende kirurgi etter krigsskader. Kunne de også operere bort kreft?

– De har garantert observert svulster, sier Häggman.

– Og det kan virke som om de har prøvd å skjære bort noe her. Men det er også mulig at dette ble gjort etter døden, for å gjøre mumien fin til etterlivet.

Før eller etter døden?

For det er ikke alltid så lett å vite hvilke inngrep som ble gjort mens mumiene var levende mennesker og hva som ble gjort etter at personen var død.

Lenge trodde forskerne at mange egyptere hadde dødd av å få brukket nakken. Men så viste det seg i stedet at nakkene knakk under mumifiseringen.

Men det er ikke utenkelig at dette inngrepet kan ha forekommet på en levende person, ifølge Häggman.

– De kunne jo kurere så mye annet. Og så de en utvekst som ikke var naturlig, så kan det godt hende de prøvde å gjøre et kirurgisk inngrep, sier egyptologen.

– Det fantes smertestillende medisiner, de hadde alkohol, og de gjorde kirurgiske inngrep. Det hadde ikke vært umulig for dem. Akkurat kraniet er et vanskelig sted å begynne, men de kan ha prøvd.

Det egypterne derimot ikke hadde, sier Häggman, var kunnskap om årsakene til kreft.

Gjennom mumifiseringen ble egypterne gode på anatomi, de kjente til organene og deres funksjoner, blodomløpet, hjertet, forteller egyptologen. Men de hadde ikke kunnskap om celler på dette nivået. Og de forsto ikke hjernen særlig godt – egypterne trodde at folk tenkte med hjertet.

Kvinne med hjernesvulst og skader

En hodeskalle til, E270, ble lagt under mikroskopet av den internasjonale forskergruppen.

Den tilhørte en kvinne som var eldre enn 50 år og som levde for over 2.500 år siden.

Her fant forskerne spor etter en stor svulst som hadde brutt ned beinet i hodeskallen. Hun hadde i tillegg to skader på hodeskallen, der den ene ser ut til å stamme fra vold på nært hold med et skarpt våpen.

At disse to hodeskadene har grodd, kan tyde på at kvinnen fikk behandling for skadene og overlevde.

Denne typen skader er imidlertid uvanlige å finne hos kvinner, ifølge forskerne. Voldsrelaterte skader er oftest å finne hos de mannlige egypterne.

Forskerne lurer på om kvinnen kan ha tatt del i krigsaktiviteter. I så fall må vi tenke nytt om kvinners rolle i den egyptiske oldtiden, mener de.

Mumifiseringens muligheter

Det er ikke akkurat mulig å være skråsikker når man forsker på ting som foregikk for 4.000 år siden. Det vet forskerne bak den nye studien godt.

Men de håper at bidraget kan føre til flere studier i feltet urtids-onkologi, altså studiet av kreft i oldtiden. Studien viser også viktigheten av å analysere kjent materiale i gamle samlinger på nytt med nye metoder, skriver de. 

– Takket være egypternes mumifisering foreligger det jo faktisk bevarte kropper der forskere faktisk kan gjøre dette, sier Häggman.

For 100 år siden var de som studerte mumiene egyptologer som henne, eksperter på egyptisk kulturhistorie.

– I dag er mumieundersøkelsene tverrvitenskapelige og med et stort medisinsk innslag av leger som studerer vev og bein, sier Häggman.

– Og jo mer vår kunnskap utvikles, jo nærmere kan vi studere disse oldtidskroppene.

Referanse:

Tondini et al, Case report: Boundaries of oncological and traumatological medical care in ancient Egypt: new palaeopathological insights from two human skulls, Frontiers in Medicine, mai 2024

LES OGSÅ

Mange av de hemmelige ingrediensene som ble brukt til mumifisering, er nå nå funnet

Forskere kan ha løst mysteriet om fosteret som lå under biskopens mumie